Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys som ligg på ein liten topp på eit svaberg. Blanding mellom mellomstore og nevestore stein. Mykje lyng dekker røysa. Utsyn mor Årsand.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravrøys rund i forma, ca. 7 m i diameter. Mykje lyng oppå.
Det ble funnet en rydningsrøyslokalitet som består av ti rydningsrøyser og to rydningsstrenger. Lokaliteten ligger i en sterkt vesthellende skråning som ligger øst for E6 og øst for gårdstunet til 198 Skrårud (gårdstunet er vist i venstre hjørne av kartet under). Landskapet ved lokaliteten er forholdsvis åpent og området er nylig ryddet for skog. Gjennom lokaliteten går det en traktorvei som har forstyrret enkelte rydningsrøyser. På bakgrunn av rydningsrøysenes form og oppbygning, kan de trolig dateres til førreformatorisk tid. Det er også sannsynlig at den ene røysen (F13) på lokaliteten kan være en gravrøys. Rydningsrøysen F9 ble C14-datert til nyere tid. I følge grunneier på Skrårud, Jorun Karlsen, har det ligget en husmannsplass kalt Skrårudbakken her, men også brukt som feriested på 1900-tallet.
Funn av en oppbygget eldre kjerrevei, og en hulveislignende veistump. Gammel kjerrevei bygget opp av stein i ytterkant. Steinen i oppbyggingen er relativt store kampestein (dimensjoner rundt 50 cm) som trolig er tatt fra ras i den bratte åssiden. Veien er orientert omtrent øst/vest, og er en stikkvei ved Østbytajet fra stien mellom Østbye gård (gårds- og bruksnr. 85/11) og trekkhundklubbens hytte (NRTKs hytte). Den er ikke tidligere registrert, og er ikke markert på ØK-kartet. Veien er gjengrodd og litt vanskelig å få øye på. Bredden varierer mellom 1,8 til 2,3 meter, og veien kan følges i et strekke på omlag 95 meter. Den ender opp på en flate i mørk plantet granskog som ser ut til å være tidligere dyrket mark eller beite. Herfra kan Steinsrudgårgene sees i vest. Vest for flaten som kjerreveien F2 kommer ut på er det en liten bit av en hulvei. Denne er orientert nordøst/sørvest og er kun synlig i mellom 15 og 20 meter i nordvent skråning ned til bekken ved Østbytajet. Dybden varierer litt, men er omlag 0,7 meter. Hulveien fremstår som en jevnt buet, nokså vid forsenkning i den lille bakken. Den leder ned til en liten plankebro over bekken til dyrket mark tilhørende Østby. Det er mulig uthulingen av veien skyldes nyere tids bruk av området. I mars 2017 mottok Akershus fylkeskommune informasjon om at veien ble brukt på 1960-tallet for å transportere ut ved. Plankebrua over bekken er kommunens bru til skiløypa og ble bygget rundt år 2000.
Prøvestikk 4: - 18 cm gresstorv/humus (dyrkingslag av leirjord) - 17 cm lag med sterkt trekullblandet humus - Silt. Det nederste laget over silten i prøvestikken 4 ble tolket som et gammelt dyrkingslag, evt. et mulig kulturlag. Mot sistnevnte taler det forhold at det ikke ble observert sikker skjørbrent stein eller noe av gjenstandskarakter i prøvestikkene. For åker taler hellingen med god drenering og at den ligger SØ-vendt, mot sola. Sannsynligheten taler sterkt for at dette kan være spor fra før reformasjonen og dermed være automatisk fredet. De aktuelle områder er inntegnet på kartet omtrentlig, ut fra hvor prøvestikk ble tatt og ut fra markslagsgrenser og terrengmerker. Muligheten er selvsagt også til stede for at området kan romme andre slike arealer med trekullblandet jord, men disse vil da ikke bli berørt av inngrep.
Prøvestikk nr 2:- 27 cm gresstorv/humus (dyrkingslag av leirjord) - 18 cm lag med sterkt trekullblandet humus.- Silt. Det nederste laget over silten i prøvestikk nr 2 ble tolket som et gammelt dyrkingslag, evt. et mulig kulturlag. Mot sistnevnte taler det forhold at det ikke ble observert sikker skjørbrent stein eller noe av gjenstandskarakter i prøvestikkene. For åker taler hellingen med god drenering og at den ligger SØ-vendt, mot sola. Sannsynligheten taler sterkt for at dette kan være spor fra før reformasjonen og dermed være automatisk fredet. Det aktuelle området er inntegnet på kartet omtrentlig, ut fra hvor prøvestikk ble tatt og ut fra markslagsgrenser og terrengmerker. Muligheten er selvsagt også til stede for at området kan romme andre slike arealer med trekullblandet jord, men disse vil da ikke bli berørt av inngrep.