Heller under diger steinblokk, liggeplass til 12. Slett golv. På framsida er det satt stokker på høgkant til livd mot regn og vind. På baksida er det lødd opp en livdemur. Navnet kommer av buskap. Helleren har sannsynligvis vært brukt som sommerflor (sommerfjøs). Skogsarbeidere, tyskere og ungdommer har overnatta under helleren. Tyskerne overnatta her under bygginga av Tyskerstien. De har hogd inn initiala PP JR 1943 og malt hakekors.
Grav 1 km asa for dei to sportshyttene ved den nedlagte stølen på Soleifleten, 150 m høgare (dvs 1290 moh). Eit eineggja sverd vart funne under heller.
2 tjæremiler i myr. Plattingene av stokker kjentes med jordbor på ca. 0,4 m dybde og var 3-4 m/diam. I N-ligste myrhull ble det funnet ei bjørkegrein med huggemerker.
Beskrivelse fra lokalitet:
Anlegget består av 7 slagghauger som ligger på en løsmasserygg lengst n ved ø- bredden av Seltuftvatn. En av slagghaugene er muligens en tuft. Grusryggen er utsatt for erosjon og er utrast mot stranden. Haugene ligger innenfor et område på 30x80 m, med karakteristisk einerbevoksning. De er 10-15 m i diameter, omlag 1 m høye med flat topp og med en eller to groper. Slagghaug A (jmf skisse i rapport til Gufstason)lengst n er utrast i vestkant mot stranden. Det ble også tatt eit prøvestikk mellom de to gruppene med slagghauger (ca 15 m a for stranden, 30 m ø for svaberg. Her ble det funne avslag, skraper og flekkelignende avslag i kvartsitt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kolprøva er tatt fra salgghaug A (jmf rapport frå Lil Gustafson)
Felt 1, 3, 5 og 6. Ved undersøkelsene i 2007 ble det til sammen brukt 44 dagsverk i felt og lagt 1834 sjaktmeter fordelt på 23 sjakter. Sjaktene var rundt 3 meter brede og fordelt på til sammen 6 felt. Felt 2 og 4 har fått eget id nr. Det ble registrert strukturer i form av stolpehull, kokegroper, større nedgravninger, mulige ovner, mulige graver, ardspor, steinlegninger/pakninger, veggrøfter og funnførende kulturlag i tillegg til eldre dyrkingslag. Det ble også gjort funn i form av bl.a. brente bein, keramikk, rester etter bearbeiding av div gjenstander av flint, kvarts og bergkrystall, og brent leire. Flint- og kvartsavslag kan tyde på steinalderbosetting i området, men på grunn av den store mengden strukturer var det ikke mulig å gå dypere i området for å se etter transkriderte boplasser.
Ved AmS sin undersøkelse i 2008/2009 ble det flateavdekket ca. 20 mål hvor det ble funnet ca. 2000 stolpehull, 110 groper, 200 kokegroper/ildsteder, flere områder med ardspor, dyrkningslag, tre anlegg tolket som graver og ett depotfunn med flintavslag. Det kunne skilles ut 17 bygninger hvorav ni var to-skipete, ett en hybrid mellom to- og tre-skipete og syv var tre-skipete. Husene er datert fra sen-neolitikum til begynnelsen av eldre romertid.