Feltet består av 8 rydningsrøyser med eit tverrmål på omlag 3m. Dei er mellom 0.2-0.5 m høge. Nærast vegen ligg det eit par låge røyser, mens dei røysene som ligg lenger ned er noko høgare. røysene består av hovudstor rydningsstein. Nokre av røysene er overgrodde med hasselkratt. Røysene kan vere frå forhistorisk tid eller middelalder.
Tufter etter frittståande brakker. Tuft etter vaskeri og knusetrommel som stod tett inntil gruveinngangen. Her var drift etter molybdenglans i 1915-1917.
Beskrivelse fra lokalitet:
På dyrkamarka ble det innen et utblinket undersøkelsesområde tatt i alt 13 prøvestikk, ca. 30x30 cm i størrelse. Av disse var 10 dokumenterte stikk. Det ble også tatt endel stikk med grøftebor for å ta en hurtig sjekk på jordsmonnets stratigrafi og dybde. Lengst N i undersøkelsesområdet ble det tatt tre prøvestikk. Disse viste myr over siltbunn. 6 av stikkene ga funn av tilslåtte flintartefakter og avslørte dermed et aktivitetsareal fra steinalderen. Stikkene inneholdt fra 1 til 15 artefakter. Jordsmonnets stratigrafi: 1) Pløyelag med tynn gresstorv og humus, ca. 13-30 cm tykt 2) Grusig og steinig sandlag, med innhold av trekullstøv og spredte trekullstykker som gir laget mørk farge. Laget kan være til dels hardpakket med stein. Ca. 2-40 cm tykt. 3) Steril undergrunn av varierende konsistens, sand eller silt delvis med iblanding av større kornstørrelser. Utvasket kulturlag: Funn av tilslåtte artefakter var knyttet til lag 2. Dette lagets karakter, med innhold av trekull, gjør det nærliggende å tolke dette som et utvasket kulturlag. Dette funnførende laget opptrer da i tykkelser på ca. 2-20 cm. Beregnet størrelse og artefaktinnhold på lokaliteten: Størrelse av flate med funn av artefakter: Ca. 310 m2. Gjennomsnittlig artefakttall pr m2: 80. Beregnet antall artefakter: 24.800. Dette er et minstetall. Sålding av utgravd masse vil trolig gi 1/3-2/3 av dette tallet i tillegg. Lokaliteten bør forøvrig ha hatt et aktivitetsareal som strekker seg noe ut over arealet for funn/produksjon av tilslåtte artefakter. Det er rimelig å tenke seg at arealet SØ for prøvestikkene 6 og 8 kan være et slikt areal, ettersom det bl.a. ligger skjermet til i terrenget. Overflateobservasjoner og stikking med grøftebor ellers i arealet ga ingen indikasjoner på øvrige automatisk fredete kulturminner. Konklusjon: Steinalderlokaliteten må tolkes som en regulær boplass fra steinalderen, sannsynligvis en fangstboplass. Den må kunne karakteriseres som en boplass av middels størrrelse, en "leir". Den har trolig ligget i umiddelbar nærhet av datidas strand, noen få meter over havnivået. Ut fra det arkeologiske materialet, bl.a. bipolare kjerner, samt sett i relasjon til strandforskyvingsdata, er det sannsynlig at boplassen har vært i bruk et sted mellom 8.000 og 6.500 B.P., mest sannsynlig ca 7.000 B.P. før nåtid. Boplassen har da vært i bruk i sen eldre steinalder (Pettersen 1999). Ved utgravingen i 2000 ble 35 m2 gravd manuelt og ca. 250 m2 avdekket med maskin av et antatt boplassområde på ca. 310 m2. Det ble funnet totalt 3607 gjenstander av flint, hvor 329 tilhører redskapskategorien. Videre ble det funnet ca. 200 avslag og redskaper av kvarts, kvartsitt og bergkrystall (Auset 2000). Etter høyden over havet og gjenstandsinnholdet bør boplassen dateres til eldre steinalder fase 3 [Sen mikroflekketradisjon] ca. 5900-4000 f. Kr. (Pettersen 2005:51).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På dyrkamarka ble det innen et utblinket undersøkelsesområde tatt i alt 13 prøvestikk, ca. 30x30 cm i størrelse. Av disse var 10 dokumenterte stikk. Det ble også tatt endel stikk med grøftebor for å ta en hurtig sjekk på jordsmonnets stratigrafi og dybde. Lengst N i undersøkelsesområdet ble det tatt tre prøvestikk. Disse viste myr over siltbunn. 6 av stikkene ga funn av tilslåtte flintartefakter og avslørte dermed et aktivitetsareal fra steinalderen. Stikkene inneholdt fra 1 til 15 artefakter. Jordsmonnets stratigrafi: 1) Pløyelag med tynn gresstorv og humus, ca. 13-30 cm tykt 2) Grusig og steinig sandlag, med innhold av trekullstøv og spredte trekullstykker som gir laget mørk farge. Laget kan være til dels hardpakket med stein. Ca. 2-40 cm tykt. 3) Steril undergrunn av varierende konsistens, sand eller silt delvis med iblanding av større kornstørrelser. Utvasket kulturlag: Funn av tilslåtte artefakter var knyttet til lag 2. Dette lagets karakter, med innhold av trekull, gjør det nærliggende å tolke dette som et utvasket kulturlag. Dette funnførende laget opptrer da i tykkelser på ca. 2-20 cm. Beregnet størrelse og artefaktinnhold på lokaliteten: Størrelse av flate med funn av artefakter: Ca. 310 m2. Gjennomsnittlig artefakttall pr m2: 80. Beregnet antall artefakter: 24.800. Dette er et minstetall. Sålding av utgravd masse vil trolig gi 1/3-2/3 av dette tallet i tillegg. Lokaliteten bør forøvrig ha hatt et aktivitetsareal som strekker seg noe ut over arealet for funn/produksjon av tilslåtte artefakter. Det er rimelig å tenke seg at arealet SØ for prøvestikkene 6 og 8 kan være et slikt areal, ettersom det blant annet ligger skjermet til i terrenget. Overflateobservasjoner og stikking med grøftebor ellers i arealet ga ingen indikasjoner på øvrige automatisk fredete kulturminner. Konklusjon: Steinalderlokaliteten må tolkes som en regulær boplass fra steinalderen, sannsynligvis en fangstboplass. Den må kunne karakteriseres som en boplass av middels størrrelse, en "leir". Den har trolig ligget i umiddelbar nærhet av datidas strand, noen få meter over havnivået. Ut fra det arkeologiske materialet, bl.a. bipolare kjerner, samt sett i relasjon til strandforskyvingsdata, er det sannsynlig at boplassen har vært i bruk et sted mellom 8.000 og 6.500 B.P., mest sannsynlig ca 7.000 B.P. før nåtid. Boplassen har da vært i bruk i sen eldre steinalder (Pettersen 1999). Ved utgravingen i 2000 ble 35 m2 gravd manuelt og ca. 250 m2 avdekket med maskin av et antatt boplassområde på ca. 310 m2. Det ble funnet totalt 3607 gjenstander av flint, hvor 329 tilhører redskapskategorien. Videre ble det funnet ca. 200 avslag og redskaper av kvarts, kvartsitt og bergkrystall (Auset 2000). Etter høyden over havet og gjenstandsinnholdet bør boplassen dateres til eldre steinalder fase 3 [Sen mikroflekketradisjon] ca. 5900-4000 f. Kr. (Pettersen 2005:51).
Sirkulær lav røys på bergrygg. 5m i diameter, ca 20-40 cm høy. Mesterparten av røysa er dekt av mose og gresstorv. Røysen består av flate steinheller som er mellom 10-30 cm tykke og 30- 100 cm lange. Furutre mot sørøst kant av røysa.
Sirkulær lav røys på toppen av bergrygg. 7m i diameter, ca 20- 40 cm høy. Deler av røysen er rast ut mot sv slik at midtpunktet i røysen består av bart berg. Røysen består av flate steinheller som er mellom 10-30 cm tykke og 30-100 cm lange. Steinene er dekt av lav og mose.