Gravrøys. Rund. Klart markert. Utgjør i dag en åkerholme, men det synes klart en oppbygd fotkjede rundt hele røysa. Den er tydelig i Ø, N og V, noe mer diffus i S. Påkjørt rydningsstein av ulik art. Overtorvet. Gressbevokst. Løvkratt. 2 strømstolper i røysas ytterkant. D 10m, h 1m.
Kontrollregistrering 2017:
Rund gravrøys med lett rundet profil, tydelig markert og avgrenset, på toppen av SV-vendt skråning. Kanskje litt utflytende i sør grunnet senere pålagt rydningstein, men ikke betydelig forstyrret av dette. Består av rundkamp i ulik størrelse, for det meste hode til favnstore. Det står en strømstolpe i sørøstre kant og en lysstolpe i sørvestre kant. Røysa er bevokst med gress, bregner, busker. Obs: mye huggorm i røysa. Om lag 12 meter i diameter og 0,6 m høy i vest. Ny geometri er lagt inn basert på Lidar.
På lokaliteten var det opna 1 sjakt, denne var funnførande med funn av 1 eldstad og 3 stolpehol/1 mogleg veggrille. Matjordslaget var mellom 60-80 cm over ein undergrunn av guloransje sand. Lokaliteten er ikkje avgrensa.
Ødegardskomplekset ligger i en skrå bakke, der store stein mengder er ryddet sammen i imponerende røyser. Innen feltet er det registrert en innhegning av stein for husdyr, lenger nord finnes 2 små husrester i form av murer. Kjeller tilsier antagelig at husene ikke er forhistoriske. Det er også rester etter steingjerde. Selv om alderen på komplekset kan vere vanskelig å anslånøyaktig, er det et imponerende anlegg i et heller karrig utkantområde, som dessuten virker nokså komplett og uforstyrret.
Flintøksen er en tykknakket, tynnbladet øks som tilhører stridsøkskulutrens typer (MNB datering) ca 2700 - 2350 f. Kr. Selv om største del av eggen manglder, kan man likevel, ut fra øksens profil entydig slå fast at øksen har vært tverregget. Største lengde: 10,65 cm Bredde ved nakken: 2,4 cm Bredde ved eggen 5,5 cm Tykkelse ved nakke 1,0 cm Største tykkelse 1,6 cm
Eldre kjerrevei mellom gårdene Høgtveita og Værhaug. I sør ble det observert tidligere dyrket mark og beite i det som nå er granskog. Ned mot Tveitabekken ble det funnet en fin hulvei og et parallell-løp til denne.
Funnsted/ lokalitet fra steinalderen beliggende i utmark helt sør på Blylaget, mellom Jettegrytestien og Glenneveien, ca 50 m sørøst for Jettegrytesteien. Lokalitetene ligger på en liten østvendt flate, og avgrenses av en lav bergrygg mot vest. Øst for lokaliteten faller terrenget ned mot Bunnefjorden. Mot sør og nord er lokaliteten avgrenset av negative prøvestikk. Vegetasjonen på stedet består av åpen blandingsskog, undervegetasjonen av gress og lyng. Funnområdet ligger ca 30 moh, og ut i fra høyden over havet nærliggende å datere boplassene til yngre steinalder; ca 4000 år før nåtid. Til sammen ble det tatt ni prøvestikk i tilknytning til lokaliteten, hvorav et positivt. Det ble kun funnet et avslag av flint. Funnstedet er avgrenset topografisk og måler anslagsvis 6 m øst-vest og ca 26 m nord-sør. Undergrunnen på stedet består gjennomgående av ca 10 cm torv over gulbrun sand, iblandet noe stein.
Bosetnings/ aktivitetsområde fra steinalderen beliggende i utmark ved Brattås, ca 80 m øst for Haslumbråtveien, i åssiden ned mot Korsveien. Lokaliteten ligger på en stor øst-nordøstvendt flate, og avgrenses av en lav bergrygg mot vest. Øst og nord for lokaliteten faller terrenget nedover mot Korsveien og Bunnefjorden. Mot sør er lokaliteten avgrenset av negative prøvestikk. Vegetasjonen på stedet består av tett granskog, undervegetasjonen av lyng og mose. Funnområdet ligger ca 35-40 moh, og ut i fra høyden over havet nærliggende å datere boplassene til overgangen mellom eldre- og yngre steinalder; ca 5200 år før nåtid. Til sammen ble det tatt ni prøvestikk i tilknytning til lokaliteten, hvorav to positive. Det ble funnet tre biter av flint. Funnstedet er avgrenset topografisk og måler anslagsvis 10 m øst-vest og ca 25 m nord-sør. Undergrunnen på stedet består gjennomgående av ca 10 cm torv over gulbrun sand. Funnene ble gjort fra 10-20 cm dypt i prøvestikkene.