Feltet består av 7 rydningsrøyser fra forhistorisk tid, 11 rydningsrøyser fra nyere tid og fossil åker. Lengst i N: 1. Rydningsrøys av rundkamp og bruddstein med d inntil 0,8m. Mosegrodd. L 8m, br 4m, h 0,5m. Nyere tid. 12m SØ for 1: 2. Rydningsrøys av bruddstein og rundkamp med d inntil 0,4m. Mosegrodd. L 4m, br 3m, h 0,5m. Nyere tid. 10m SV for 2: 3. Rydningsrøys av bruddstein og rundkamp med d inntil 0,25m. Mosegrodd. D 2m, h 0,3m. Nyere tid. 10m SV for 3: 4. Rydningsrøys av bruddstein og rundkamp med d 0,1-0,25m. lagt inntil jordfast stein. Mosegrodd. L 7m, br 2m, h 0,3m. Nyere tid. 10m S for 4: 5. Rydningsrøys. Består av jevnstor rundkamp og bruddstein, d 0,1-0,25m. Lagt inntil og oppå jordfast stein. Mosegrodd. D 3m, h 0,5m. 5m SV for 5: 6. Rydningsrøys av rundkamp og bruddstein, d 0,1-0,25m. Mosegrodd. D 3m, h 0,5m. Nyere tid. 7m SØ for 6: 7. Rydningsrøys av bruddstein og rundkamp med d inntil 0,3m. Mosegrodd. D 2m, h 0,2m. Nyere tid. 10m SØ for 7: 8. Rydningsrøys. Består av stein i ulike typer og størrelser. Noe mosegrodd. L 10m, br 3-5m, h 0,6m. Nyere tid. 3m Ø for S-enden av 8: 9. Steinlegning. 3 rygger av rundkamp og bruddstein, d 0,1m. Åpen mot S. De 3 andre veggene står vinkelrett på hverandre og danner et kvadrat. Mål: Ø-veggen er 1,1m, N-veggen er 1,6m, V-veggen er 1,6m, h 0,1m. 8m N-NNØ for 9: 10. Rydningsrøys. Overtorvet og mosegrodd. D 1m, h 0,3m. Trolig forhistorisk. 20m NNØ for 10: 11. Rydningsrøys av rundkamp og bruddstein med d 0,1-0,2m. Tildels overtorvet. Ligger på brinken av en flate. D 1m, h 0,2m. Trolig forhistorisk. 7m S for 11 og på brinken av en flate:12. Rydningsrøys av bruddstein og rundkamp med d inntil 0,2m. Tildels overtorvet og mosegrodd. D 2m, h 0,2m. Kan være forhistorisk. 3m S for 12 og på brinken av en flate: 13. Rydningsrøys av bruddstein og rundkamp med d intil 0,3m. D 1,5m, h 0,3m. Kan være forhistorisk. 14m S for 13: 14. Rydningsrøys av jevnstor bruddstein og rundkamp, d 0,2m. Overtorvet og mosegrodd. D 1m, h 0,2m. Sannsynlig fra forhistorisk tid. 12m S for 14:15. Rydningsrøys av forholdsvis jevnstor bruddstein og rundkamp, d 0,2m. Overtorvet og mosegrodd. D 1m, h 0,2m. sannsynlig forhistorisk. 12m Ø for 15: 16. Rydningsrøys av jevnstore bruddstein og rundkamp, d 0,2m. Overtorvet og mosegrodd. D 1m, h 0,2m. Sannsynlig forhistorisk. 13m Ø for 16: 17. Rydningsrøys av bruddstein og rundkamp med d inntil 0,3m. Lagt inntil og mellom jordfaste steinblokker. Noe mosegrodd. D 2m, h 0,3m. Nyere tid. 23m N for 17: 18. Rydningsrøys av rundkamp og bruddstein med d inntil 0,3m. Mosegrodd. D 3m, h 0,3m. Røysene 10-16 ligger i ytterkant av en flate som kan ha vært dyrket. Området er forholdsvis steinfritt. Enkelte av de store, nyere tids røysene kan også være fra denne flaten som trolig har vært dyrket i flere faser.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass påvist ved prøvestikk. Funn av avslag, flekker og flekkelignende avslag av flint. Boplassen dekker et område på ca 40 x 25 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass med funn av ulike flintavslag og flekkeavslag av flint. Grunnen besto av et 5-15 cm tykt torvlag, fulgt av et ca 10 cm tykt grå-hvitt sandlag. Derunder sterilt grus/sandlag. Kun nedre del av det grå-hvite sandlaget var funnførende. Foruten relativt få mindre flintbiter, brente og ubrente, ble det i rute 1 og 2 konstatert mye skjørbrent stein, og dessuten noe i rute 8. I det grå-hvite laget inneholdt ørsmå kullpartikler. Prøvestikkene i områdets vestlig del ga relativt flere funn enn prøverutene i østlig del.
Bosetnings/ aktivitetsområde fra steinalderen beliggende i kanten av hage like vest for Skytterveien, ca 140 m sørøst for krysset Haslumbratveien-Skytterveien. Lokaliteten ligger på en svakt hellende sørøstvendt flate, og avgrenses av en lav bergrygg mot vest. Mot øst avgrenses området av Skytterveien og en lav kolle. Sør for funnområdet ligger det en gammel brønn. Vegetasjonen på stedet består av åpen blandingsskog, undervegetasjonen av lyng, bregner og mose. Funnområdet ligger ca 50-55 moh, og ut i fra høyden over havet er det nærliggende å datere boplassene til eldre steinalder; ca 6000 år før nåtid. Til sammen ble det tatt fire prøvestikk i tilknytning til lokaliteten, hvorav to positive, og det ble funnet tre biter av flint. Funnstedet er avgrenset topografisk og med negative prøvestikk og måler anslagsvis 15 m øst-vest og ca 15 m nord-sør. Undergrunnen på stedet består gjennomgående av ca 5 cm torv over lysbrun sand, iblandet noe humus. Funnet ble gjort fra ca 15 til 30 cm dypt i prøvestikkene. Undergrunnen virker noe omrotet.
Bosetnings/ aktivitetsområde fra steinalderen beliggende mellom tre fritidseiendommer like vest for Haslumbråtveien og ca 40 m nordvest for krysset Haslumbratveien-Skytterveien. Lokaliteten ligger på en svakt hellende nordvestvendt flate, og avgrenses av lave svaberg på alle kanter. Vegetasjonen på stedet består hovedsaklig av gress/ plen med noen mindre lauvtrær. Funnområdet ligger ca 50 moh, og ut i fra høyden over havet er det nærliggende å datere boplassene til eldre steinalder; ca 6000 år før nåtid. Til sammen ble det tatt ni prøvestikk i tilknytning til lokaliteten, hvorav et positiv, og det ble funnet to biter av flint. Funnstedet er avgrenset topografisk og måler anslagsvis 10 m øst-vest og ca 20 m nord-sør. Undergrunnen på stedet består gjennomgående av ca 10 cm brun humus over brun sand. Funnet ble gjort ca 10-15 cm dypt i prøvestikkene. Det var forøvrig mye keramikk, glass og moderne tegl i undergrunnen..
På en sandholdig flate sørøst for Breistølen Fjellstue er det registrert 4 tufter (A-D), 1 gravhaug, 1 område med kullgroper/kokegroper og 3 små røyser. Tuft B-D og de 3 små røysene har noe usikker datering, men gravhaugen, tuft A og kullgropene er gode indikasjoner på bruk av området tilbake til i allefall jernalderen. Trolig er det snakk om en ødegård.
Bosetnings/ aktivitetsområde fra steinalderen beliggende i kanten av hyttehage mellom Korsveien og Skogfaret, ca 90 m nordvest for krysset mellom de to veiene. Lokaliteten ligger på en svakt hellende nordvestvendt flate, og avgrenses av en bergvegg mot øst. Nord og nordvest for boplassflaten faller terrenget ned mot Nissedalen. Vest, sør og øst for lokaliteten ligger det hytter med opparbeidede hager. Vegetasjonen på stedet består hovedsaklig av gress/ plen med noen mindre lauvtrær og enkelte større trær. Funnområdet ligger ca 30-35 moh, og ut i fra høyden over havet er det nærliggende å datere boplassene til yngre steinalder; ca 4000 år før nåtid. Til sammen ble det tatt syv prøvestikk i tilknytning til lokaliteten, hvorav to positive, og det ble funnet to biter av flint. Funnstedet er avgrenset topografisk og måler anslagsvis 25 m øst-vest og ca 30 m nord-sør. Undergrunnen på stedet består gjennomgående av et tynt lag gress over ca 15 cm med humusholdig brunjord og deretter lysbrun sand, som går over mot silt. Funnet ble gjort ca 10-20 cm dypt i prøvestikkene. Det var forøvrig mye moderne søppel i undergrunnen.
Ved første øyekast så det mulige brynsteinsbruddet ut til å være et torvtektområde eller et område for tekt av myr til moldjord. (blanding av myr og matjord til dyrking av områder med grunn eller ingen jord). Tekten må ha skjedd for lenge siden (myrlaget fjernet var ca. 70 cm tykt), men det hadde ikke dannet seg noe nytt vegetasjonsdekke. I det avdekkede området på ca. 25 x 23 m var overflaten tettpakket av hva jeg først trodde var halvfabrikata av brynestein, dvs. bearbeidede brynesteinsemner. Jeg undersøkte berget i nærheten for å kunne påvise et brudd, men uten resultat. Kvaliteten på steinen som bryne synes svært god (enkelte prøver ble medtatt - sedimentær, skifrig bergart med blågrønn farge) det største "brynsemnet" jeg fant var 38,5cm langt, ca. 6cm bredt (på det bredest, der dette smalnet av mot enden) og ca. 2,5cm tykt. Ved første øyekast lignet det på bryneemner typisk for yngre jernalder. De langt fleste "bryneemnene" i området var imidlertid mindre enn dette. Ifølge Reidar Tautra er dette imidlertid en naturlig forekommende stein på Tautra. Han opplyste at han særlig hadde lagt merke til denne steinen under myr ved torvspading på holmene rett vest for Tautra. SÅlenge steinen forekommer som naturlige brynesteinsemner er det vanskelig å påstå at den har vært brukt og i såfall når. Imidlertid er kvaliteten såpass god at steinen sannsynligvis er nyttet forutsatt at forekomsten var kjent. Hvorvidt det avdekkede området har sammenheng med torvtekt eller utnyttelse av den naturlige brynesteinen under myra (eller begge deler) forblir usikkert. Imidlertid bør en merke seg at ressursen naturlige brynesteinsemner forekommer på Tautra.