Utkasta røys. Randstein og noko av botn er synleg, men ein får ikkje noko eksakte mål av storleiken.
lengst nord i planområdet, like ved stedet Nordøyvegen skal kobles til eksisterende veg, skal det ifølge Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden befinne seg et automatisk fredet kulturminne. Dette skal ligge på eiendommen Myklebust gnr./bnr. 14/234. Geometrien viser at ID 115151 skal ligge omlag 40 m. vest for krysset ved bruket Hagen (vegen inn til Hyrvedalen). Kulturminnet ble registrert av Petter O. Dyrkorn i 1968 og han beskriver det slik: «Utkasta røys. Randstein og noko av botn er synleg, men ein får ikkje noko eksakte mål av storleiken». I databasen betegnes lokaliteten som gravminne. Under registreringen ble selve lokaliteten og nærområdet grundig overflateregistrert, men etter disse undersøkelser må ID 115151 avskrives. Det er to mulige forklaringer på at kulturminnet ikke ble funnet: Rett nord for det kartfestede arealet har det blitt gravd enn bred kanal for å lede vatnet vekk fra den oppdyrkede myra. Dette inngrepet skal ha skjedd etter Dyrkorns registrering, - trolig i forbindelse med vegbygging rundt 1980, - og kan derfor ha fjernet røysresten. Hvis røysa er fjernet fremstår lokaliseringen som uvanlig. Selv om landskapet er endret etter dyrkingsforsøk av myra, vegbygging like øst for stedet og kanalgraving, ville røysa ha ligget svært lavt i landskapet, 12-13 m.o.h., nedunder et høgdedrag («Riksgrensa») og på ei djup myr. Det er derfor relevant å anta at det kan dreie seg om ukorrekt geometri basert på Dyrkorns egne kart. Også området omkring lokaliteten ble grundig gjennomsøkt uten at noen utkastet røys ble påvist. Helt på slutten av registreringen ble så gravemaskin benyttet for å grave to sjakter. Etter denne undersøkelsen var det ingen tvil om at ID 115151 ikke kunne påvises på stedet. Utdrag frå tilleggsregistrering Nordøyvegen 2012 - Kjell A. Brevik
I området ligger det flere ruiner. Langs vannet minst 15 bogasteller, eller andesteller som de kalles her. Stellene består av lave murer som ble benyttet som skjul i forbindelse med jakt på ander. Langs stranden går det en sti. Det er også registrert kullgroper i nærheten.
Ghattas Sayej befarte område sammen med grunneieren 21. juni 2016. Det ble registrert mange kulturminner blant annet, 8 ruiner av sommerfjøs/melkeplasser, en rydningsrøys, og 7 bogasteller/ andesteller og rester av et båtnaust. I tillegg til disse kulturminnene finnes en annen lokalitet med ID 75340 som er automatisk fredet kulturminner og inneholder følgende: en gravhaug 10 x 8 m., en gravrøys 4 x 8 m., en steinsirkel 8 x 10 m., og to synlige kullgroper.
Bosetnings/ aktivitetsområde fra steinalderen beliggende i utmark, like vest for Glenneveien. Funnområdet ligger rett sør for eldre boligeiendom, ca 160 m sørøst for tunet på Glenne øvre og ca 30 m vest for Gelnneveien. Lokaliteten ligger på en hellende østvendt flate, og avgrenses av lave svaberg mot vest. Nord for lokaliteten ligger det en planert innkjørsel og opparbeidet hager. Mot øst faller terrenget nedover mot Glenneveien og Bunnefjorden. Vegetasjonen på stedet består av tett, plantet granskog. Funnområdet ligger ca 80-85 moh, og ut i fra høyden over havet er det nærliggende å datere boplassene til eldre steinalder; ca 8500 år før nåtid. R115155 ligger forøvrig kun 200 m sørvest for ¿Glenneboplassen¿ hvor det opp gjennom årene er funnet flere hundre bergartsøkser. Til sammen ble det tatt syv prøvestikk i tilknytning til lokaliteten, hvorav tre positive. Det ble funnet to biter av flint og tre biter av kvarts. Funnstedet er avgrenset topografisk og måler anslagsvis 20 m øst-vest og ca 30 m nord-sør. Undergrunnen på stedet består gjennomgående av et tynt torvlag over 10 cm med humusholdig brunjord og deretter sand. Noen steder går sanden over mot silt/ leire. Funnet ble gjort fra like under torva og ned til ca 15 cm dypt i prøvestikkene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Vraket av D/S Lita (Tidligere "Hela", "Friedrich Fischer", "Steinar"). Vraket er med i NTNU Vitenskapsmuseets prosjekt: Skilting av skipsvrak, og Åfjord Froskemannsklubb er fadder for vraket. Vraket ble skiltet med kulturminneskilt 10.04.2010.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fra www.skovheim.org: Dampskipet Lita grunnstøtte den 30. Januar 1944 og drev i land i Stokksund. Skipet sank senere på en dybde av syvogtyve til femti meters dyp under et forsøk på å berge skipet. Lita var på reise fra Brønnøysund til Trondheim i ballast, og besetningen ble berget fra ulykken uten skader. Skipet ble bygget i Tyskland i 1890, men ble solgt til Norge i 1936 og fikk da navnet Steinar. Lita ble senere brukt av tyskerne fra 1940, men i 1943 er skipet rapportert til å ha gått i kysttrafikk, og i august samme år lå skipet i Haugesund for reparasjoner. Trolig har Lita frem til hun gikk ned gått i regulær kysttrafikk. Vraket av Lita ligger vest av Langholmen ved Stokken og er merket av på sjøkart. Et annet vrak som befinner seg i nærheten av Lita, ca seksti meter unna er vraket av den tyske vaktbåten V-5706 \ Ostmark...
Ei tjukknakka, rettegga øks vart funnen i samband med at ein gamal veg skulle brytast opp og såast til. Ein slått bit av flint vart også funnen. Under arbeidet vart det observert eit "heilt svart" lag ca 30-50 cm under overflaten. Tjukknaden på laget er ikkje fastslått. I 1989 var Liv Helga Dommasnes på befaring, det vart ikkje teke nokre prøvestikk men "alt tyder på at det her må ligge en delvis uforstyrret boplass som etter alt å dømme ikke strekker seg helt opp til bergveggen i sør". På gården er det tidlegare funne ei nøstvtøks, øks og meisel av grønnstein og flintdolk.
Beskrivelse fra lokalitet:
Vraket av S/S Elise Schulte
Beskrivelse fra Enkeltminne:
S/S "Elise Schulte" ("Elize Schulte"). Tysk malmbåt. Hogget av Anda i 1927, NBK berget en del inventar og utstyr. Rester igjen. Norsk Skipsvrakarkiv: 5007 brt, stålbåt, dim; 398x50,2x29,4 fot. Vraket er kraftig ødelagt.
Bosetnings/ aktivitetsområde fra steinalderen beliggende i nordeneden av bebyggelsen på Endre, ca 90 m øst for Nesoddveien. Lokaliteten ligger på en svakt hellende sørvendt flate, og avgrenses av lave svaberg mot øst og vest. Terrenget er mer åpent mot nord og funnområdet avgrenses her av mindre knauser og negative prøvestikk. Mot sør avgrenses boplassen av uthus og opparbeidet hage. På vestsiden av boplassflaten, langs med eiendomsgrensen mellom 51/14 og 51/17 er det lagt opp et lite steingjerde/ steinstreng. Vegetasjonen på stedet består av tett, plantet granskog, undervegetasjonen av lyng og mose. Boplassområdet ligger ca 105 moh, og ut i fra høyden over havet er det nærliggende å datere boplassene til eldre steinalder; ca 10000 år før nåtid. Til sammen ble det tatt 19 prøvestikk i tilknytning til lokaliteten, hvorav to positive, og det ble funnet to biter av flint. Funnstedet er avgrenset topografisk og måler anslagsvis 25 m øst-vest og ca 40 m nord-sør. Undergrunnen på stedet består gjennomgående av et tynt torvlag over 10 cm med humusholdig brunjord og deretter sand. Funnet ble gjort fra like under torva og ned til ca 15 cm dypt i prøvestikkene.