Steinalderlok Hagadalen 2. 4 prøvestikk. Ett av prøvestikkene ga funn av ett flintartefakt. I en blotning i samme område ble det i overflata påvist en retusjert spiss av flint som dessverre falt i lyngen ved blotningen og ikke var til å finne igjen. Avslag av mørk grå flint. Ildpåvirket. Det var ca 17 m mellom prøvestikk i SØ som ga funn og funnet fra blotningen i NV Størrelsen av lokaliteten er noe usikker. Den ligger fysisk antatt innenfor en linje mellom to oppsatte standard fredningsskilter samt en linje fra disse loddrett mot fjellsida i NØ. Trolig kan den være arrondert som en stripe langs fjellfoten her. Det er også mulig at det kan dreie seg om to forskjellige lokaliteter.
Steinalderlokalitet, Hagadalen 1. Lokaliteten ligger helt i N-enden av sandsletta, hvor den trolig har ligget på et nes av løsmasse som stakk ut i datidens fjord. Boplassområdet består av tre deler. En torvavdekket del, hvor inngrep har gått noe nedi sanden. En fjernet del, hvor grustekt har tatt med seg deler av boplassen og en intakt del som strekker seg innover flata videre mot S. I det sistnevnte området er det ikke påvist slåtte artefakter i prøvestikk, men utelukkende spredte skjørbrente steinfragmenter, hvilket kan indikere at en befinner seg i lokalitetens ytterområde. Jordsmonnets stratigrafi: Ca 5-15 cm lyngtorv over ca 5-15 cm grått utvaskingslag over brun sand. Vanlig stikkdybde ca 30-40 cm. De to sistnevnte lagene marmorerer ofte med hverandre. Ingen steiner i jordsmonnet. Vanlig er trekullstykker i alle prøvestikk i utvaskingslaget og til noe nedi brunsandlaget. Største dimensjon på trekullstykkene er opptil 2-3 cm. Prøvestikkene nærmest inn mot skogen i SV hadde mørkere grå sand fra torva og ned på gråbrun undergrunn. Her var det noe tykkere torv som gikk gradvis over i et ca 10 cm tykt gråsandlag som igjen gikk over i den gråbrune sanden uten noe markert skille. Stikket i skogen lengst mot S viste ca 40 cm myr over grå sand, hvor det ble gravd ca 10 cm nedi sandlaget. Innen det torvavdekkede areal lå det tilslåtte artefakter av flint og kvarts med varianten bergkrystall spredt utover på den grå og brune sandoverflaten. En bipolar kvartskjerne ble observert. I flatas noe skrånende, Ø-lige del hvor det er tatt ut grus, ble det foretatt overflateobservasjon over et tidsrom av ca 15 minutter. Her ble det observert kun ett kvartsavslag i overflaten, ute av sin opprinnelige kontekst. Ingen artefakter ble opplukket.På flata ligger også to tydelige, eroderte ildsteder. Disse vises som ovalaktige flak med skjørbrent stein, med største tverrmål ca 1 meter.
Røysa er avlang i formen. Den er ca. 5m lang og ca. 3m bred. Den er ca. 0,5m høg. Røysa består av fra knyttnevestor til godt hodestor stein. Den har ingen antydning til plyndringsgrop. Ut fra plasseringen er dette ikke ei rydningsrøys, og det er derfor trolig ei gravrøys.
Gropa er 12m i ytre diameter, og 9m i indre diameter. Vollene er tydelige og ca. 1,5m høye. Gropa er ca. 1,6m dyp. Den har en rektangulær kasseform i bunnen.
Feltet består av fire små rydningsrøyser med varierende steinstørrelse. Det meste av steinen er omtrent hodestor. Den minste røysa er ca. 1m i tverrmål. De andre erstørre og noe utflytende. Alle røysene er nokså godt overgrodd.
Avlang røys, ca. 5m lang og 2,5m bred. Den er kastet opp rundt noen jordfaste steiner. Steinene varierer fra hodestor til knyttnevestor stein. Mye av steinen er skjørbrent. Røysa er overkjørt av ei hogstmaskin.
Beskrivelse fra lokalitet:
I gangsti som går langs V-siden av Storskjåtjønna der Bubbelhålet (malstrøm)er: Fangstgrop. Rektangulær form. Godt synlig. Mål: 2 x 1,5 m, dybde 0,8 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rektangulær fangstgrop.
Feltet består av 5 små rydningsrøyser som er ca. 2m i tverrmål og omlag 0,3m høye. En av røysene er avlang og minner påfallende om gravrøysa like ved. Feltet har en utstrekning på ca. 100 x 100m.