Kullmilen sees i terrenget som en lav og rund forhøyning med grunne korte grøfter, avbrutt av ¿broer¿ i mellom. Milen er 16 meter i diameter med seks grøfter i varierende lengder. Grøftene varierer i lengde fra 3,5 meter til 7 meter, mens ¿broene¿ i mellom grøften er alle på omtrent 3 meters lengde. I midten er det en svak grop på omtrent 4 meter i diameter. Det står en telefonstolpe i kullmilen i sørøst. Fem meter nordvest for milen ligger det en grop som kan ha en tilknytning til kullmila. Målene på gropa er på 2 x 1 meter og er 40 cm dyp. Mellom kullmila og gropa ligger det en samling steiner i forskjellig størrelse.
Kullmilen sees i terrenget som en lav og rund forhøyning med grunne korte grøfter, avbrutt av ¿broer¿ i mellom. Milen er 19 meter i diameter med sju grøfter i varierende lengder. Grøftene varierer i lengde fra 3,5 meter til 10 meter, mens ¿broene¿ i mellom grøften varierer mellom omtrent 3 meter til 5 meter. Grøftene har en varierende dybde på opptil 40 cm. Det ligger flere store steiner i grøftene og i kanten av kullmila. I øst ligger det trestokker og kvister i en av grøftene. Fem meter nord for kullmila ligger det en grop som kan ha en tilknytning til milen. Målene på gropa er på 3 meter i diameter og er 50 cm dyp. Noe kull ved prøvestikk i selve gropa, men funksjon er ukjent. Gropa er fylt med stokker og kvist. Den har blitt brukt til rasteplass og ligger tett inntil stien.
Kullmilen ble avdekket ved maskinell sjakting og fremtrer i undergrunnen som kraftige kullkonsentrasjoner. Direktørboligen har blitt oppført i østre kant av kullmila, et vannrør til huset har blitt lagt tvers over. Dette gjør at strukturen er omrotet og ikke helt klart markert, men man kan se delvis i vest at det har vært grøfter. At direktørboligen har blitt oppført over kullmila støtter antagelsen at dateringene fra kullmilene i området må være fra før anleggelsen av kruttverket på grunn av den store brannfaren. Det er ikke mulig å si hvor mange grøfter og ¿broer¿ det har vært, men kullmilen har vært på omtrent 12 meter i diameter. I nord var kullet spredd utover og blandet med undergrunnen og kan komme av at det har vært dyrket eller gravd der. Undergrunnen består av lys sand og grus. Midt i kullmila er det et stort parti med rødbrent sand.
Del av hulveg. Dessverre ikke nærmere beskrevet i arkeologisk rapport. Vegen er digitalisert fra ortofoto og ser ut for å være omlag 82 m lang, og det kan se ut som om den har stedvis 2 løp.
Avmerket på kart vedlagt arkeologisk rapport som hulveg, og ikke nærmere beskrevet. Vegen er kun i liten grad synlig på ortofto og ligger i et myrlendt terreng. Denne registreringen må ansees som noe usikker og bør kvalitetsjekkes ved anledning.
Rundrøys. Klart markert. Bygd av bruddstein. Stort krater i midten, d 6m, dybde ca 1,5m. I V-kanten av røysen nedfalt bautastein (dekkehelle?), l ca 2,25m, br ca 0,5m, t ca 0,5m. NØ for og kant i kant med røysen har unger laget en steinring. Det står et grantre i NØ-kanten av røysen. D 10m, h inntil 1m. Påvist av Rolf Langangen, Eidanger.
Gammel ferdselsåre, tradisjonelt kalt Kirkeveien, som går over til Viggja gjennom trakten. Deler av denne veien er en klart markert hulvei, men som ikke er nærmere beskrevet i arkeologisk rapport. Total lengde av denne vegbiten er ca. 94 m orientert NNV-
Møvik havn var en av landets travleste fra middelalder og gjennom seilskutetiden, omtalt som Flekkerøy havn. Gjennomført utgravning i havneområdet i 1971 (Keller)
Beskrivelse fra lokalitet:
Åpen boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Åpen lokalitet. Funn i og ved sti gjennom lokaliteten. Anslått størrelse 15x15m avgrenset ved prøvestikking. 6 positive stikk. Avslag i chert, kvarts. En kjerne i kvartsitt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av vrak.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kravellbygget konstruksjon med spant, bunnstokker og garneringsbord. Skrogflak ca. 2x3 m synlig, mer under mudderet. Løst spant 13 cm bredt 6 cm tykt med trenagler 3,3 cm i diam. Garnering ca. 40 cm bred. Spant i skrogflak ca 20 cm brede.