Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass (C 36311) med funn av flekker, flekkefragment, flekkelignende avslag og avslag. Alt av funn var flint. En del er ildskjørnet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass (C 36311 a-d) a) Avslag med konveks retusj (avslagsskraper) b) Midtfragment av flekke med retusj langs begge sidekanter c) 8 flekker, flekkefragmenter og flekkelignende avslag. Alt av flint. En del er ildskjørnet.
Steinalderlok.Revsnes 2. På stedet ble det tatt 17 prøvestikk ca 30x30 cm i størrelse. Det ble gjort få artefaktfunn i tre av prøvestikkene, mens 5 av prøvestikkene inneholdt fragmenter av skjørbrent stein. Artefaktfunna besto av redskapsavfall av flint og kvarts/kvartsitt. I ett av prøvestikkene, nr 6, ble det påvist en mørkere horisont i jordsmonnet under torva. Dette ble tolket som et kulturlag. For øvrig fantes det spredt trekull i en del av stikkene.
Lok. Refsnes 1. Lok. Refsnes 1. Det var svært vanskelig å ta fullgode prøvestikk i området på grunn av røtter og at bakken trolig er omrotet på grunn av tidligere rotvelt. To av prøvestikkene ga funn av ett fragment av skjørbrent stein hver, ett stikk ga funn av et mulig fragment av skjørbrent stein. Ett annet prøvestikk ga funn av et kvartsavslag (brukket i to deler og sammenlimt). Det ene prøvestikket med skjørbrent stein var beliggende i traktorvegen. Det andre lå 14 m ØSØ for dette. Det førstnevnte stikket hadde en stratigrafi med ca 5 cm torv over ca 5 cm trekullholdig humus på gråbrun, steril sand. Den skjørbrente steinen lå nederst i humuslaget, delvis nedi den sterile sand. Det andre prøvestikket hadde en lignende stratigrafi. Funnførende areal er estimert ut fra funntomme prøvestikk og topografien forøvrig. Trolig er dette et område med relativt spredte steinalderfunn. Lokaliteten strekker seg mulighens inn på naboeiendommen 146/5 i sør.
Lokalitet Refsnes 3, område D. 3 hustufter fra steinalderen beliggende på en lett ujevn, steinet og tuet lyng og lauvtrebevokst flate som heller svakt mot NNØ. På nesets rygg, mot SØ-kanten av ryggen. Tuftene ligger inntil hverandre omtrent på rett linje ØSØ-VNV.
1964: Feltet består av minst 10 rundhauger. Haugene er ikke regelmessig avgrenset i terrenget, men likevel tydelige. De er mer eller mindre steinblandete. Rundt kanten av en av haugene stikker ihvertfall 4 steiner i dagen med 2m mellomrom. Ellers er det mulig at også flere av haugene har fotkjede. Alle haugene er mer eller mindre flate på toppen. Lengst mot Ø ligger to utydelige og utflytende hauger, av den S-ligste står kun kanten igjen. I midten her, større rundkamp. Mulig utgravet. På V-siden av den sistnevnte haug ligger litt ned i marken, en bautaformet stein av rød granitt. Mellom de to N-ligste haugene er kanskje en haug hvorav den NV 1/3 part mangler, mulig den som i ØO s. 164 benevnes som nr. 9, 32 skritt i d. I skogen N for feltets N-del, gravhaug. NØ-siden er utgravd. D 5-10m, h 0,5-0,75m.
2009 (NIKU): Det ble registrert 13 gravhauger i området. Lokalitetsgrensen er derfor utvidet.
2025: Det er observert to mulige skålgroper i tilknytning til gravfeltet. Den ene ligger på en lav, jordfast stein i ytterkant av lokaliteten mot SØ, den andre på et bergskjær V for lokalitetens S-re del. Gropene er begge ujevne, og defineres som mulige, men usikre skålgroper.
Lok. Refsnes 3, område B. Innen område B ble det funnet indikasjoner på større konsentrasjoner av boplassmateriale. Funn i prøvestikk: Område B: 1 antatt kvartsavslag. Skjørbrent stein. T22324. Steinalderlokaliteten/-området inngår i undersøkelsesområde 2. Det ble på flaten her tatt 24 prøvestikk, hvori det ble gjort en rekke funn av skjørbrent stein samt tildannete artefakter av fint og kvartsitt. I tillegg ble det påvist tre hustufter som beskrives for seg. Det er vanskelig uten nøyere prøvestikking/testgraving å skulle avgrense spesielle lokaliteter innen området. Trolig har en her å gjøre med flere steinalderlokaliteter som ikke trenger å ligge særlig langt fra hverandre i tid. Så langt det er mulig å tolke dette, synes stort sett hele dette området å ha vært brukt i steinalderen, kanskje med noe unntak for NV-ligste del.
Revsnes 1. 5 prøvestikk, ca 30x30 cm i størrelse, ble gravd. Ett av disse lå ca 2,5 m Ny for ei furu delt i tre større og to mindre stammer. I dette stikket var det øverst torv med ei stripe grå sand under. Deretter kom et ca 10 cm tykt kullag over brun sand (mulig kulturlag?) . Dette stikket og to andre inneholdt tydelige fragmenter av skjørbrent stein. Ett prøvestikk inneholdt et antatt kvartsas1ag. Vanlig stratigrafi i jordsmonnet her var torv over sand og der steril bunn antatt lå ca 25 cm under overflaten. Funna ble gjort i sandlaget. Det ble observert trekull nede i sanden og lengre opp i de fleste prøvestikk.
Steinalderlok. Revsnes 2. Det ble på sletta tatt 4 prøvestikk, hvorav to av disse ga funn av skjørbrent stein. I tillegg lå det i en gravd blotning inntil kanten mot gressgrodd mark et tildannet flintstykke med slitespor som trolig har rast ut fra humusholdig lag. I en annen blotning hvor torvlaget var vekk lå det et kvartsittavslag i overflaten. 7 2. Det var delvis vanskelig å komme til med prøvestikk i området på grunn av at dette brukes som opplagsplass for diverse ting. Det ble forøvrig også observert skjørbrent stein i blotninger i overflaten flere steder innen området. Ett av stikkene i antatt urørt område, etpar meter V for veien over brekka her, viste ca 10 cm torv over 15-20 cm tørr humus. Torv-/humuslaget inneholdt 1-2 lag stein. Der området syntes urørt er det trolig at stratigrafien er omtrent som i det nevnte prøvestikket. To av prøvestikkene viste omroting i jordsmonnet med påført masse.Steinalderlokaliteten her har trolig brukt hele det flatere området oppå brekka her som bofiate og aktivitetsområde. Dette arealet er skjønnsmessig estimert ved inntegning på kartet. Pr. i dag er denne lokaliteten svært omrotet og må påregnes temmelig ødelagt.
Gravfelt av sirkulære røyser i sammenheng med rektangulær gravrøys. Rektangulær røys er av utseende som ei rektangulær hustomt med sylisteiner i hjørnene og påfylt stein inni. Bra synlig i terrenget. Dette fornminnet er tidligere registrert som hustuft ved ØK-registreringen i Rissa i 1967. Overvokst av gress, annen urtevegetasjon og noen lauvtrær, men mange steiner vises. Rektangulær av form med lengderetning VSV-ØNØ. Det ser ut som om det ved SØ-hjørnet er fjernet en del steiner slik at ca 3 x 4 m (3 m NNV- SSØ, 4 m VSV-ØNØ) av dette området mangler. Her er da en innsynkning i røysa. I hvert av de øvrige hjørner er det plassert en stein, større enn de andre steinene i røysfyllen. Langs SØ-lige langside sees flere steiner lagt på rekke. Hele arealet innen røysas fire kanter er fylt med stein. Noe uregelmessig i toppfiata, men hovedinntrykket er en oppbygging som er flat og lett hvelvet. I midtpartiet et rundaktig krater ca 1,5 m i største dimensjon, ca 0,3 m dypt. Ellers flere mindre forsenkninger i overflaten. Noen steiner er kastet ut over langsiden i NV Mål: Lengde ca 11 m, bredde ca 5 m, høyde ca 0,4 m. Bakken over hele flata der alle røysene ligger inneholder forøvrig mye stein.
Lok. Refsnes 3. Område C. I område C ble det funnet indikasjoner på større konsentrasjoner av boplassmateriale. Funn i område C kan også tolkes som en lokalitet for seg selv. Lokalitet C ligger inntil og på N-siden av et langsgående bergparti i retningen NØ-SV. Område C: i kvartsstein med avspaltninger i kvartsavslag. Skjørbrent stein.Området her har trolig en del eldre rotvelter. Bakken er svakt ujevn med mange forhøyninger og fordypninger og det ligger mye kvister etter skoghogst i området. Det er derfor vanskelig å observere overfiatestrukturen her skikkelig.