2025: Lokaliteten ble kontrollregistrert med maskinell sjakting. Steinsettingen ble gjenfunnet og et større område rundt ble åpnet for å se etter full utstrekning på steinsetting. Steinsettingen viste seg å være en del av en tuft. Omtrent 8-9 meter mot sørøst ble det i 2008 observert en steinrekke. Denne ble også gjenfunnet. Basert på likhet på steinene som er brukt i de to konstruksjonene og nivået de ligger på, tolkes de som samtidige og sannsynligvis tilhørende til hverandre. Tufta tolkes som mulig middelalder. Steinrekken kan ha vært en form for terrassering eller grense mellom dyrket mark på østsiden og myr på vestsiden.
Opprinnelig beskrivelse 2008:
Beskrivelse fra lokalitet:
En steinsetting av tilnærmet flate steiner/heller som ligger i en svak bueform. Ingen funn i tilknytning til steinen. Ble påvist under markoverflaten i sjakt 8. På denne flaten ble det gravd tre sjakter (nr. 7-9 i registeringsrapport), men ingen andre funn i disse. Steinsettingen lå i den NV delen av sjakt 8. her er grunnen relativt tørr i motsening til de S delen av denne flaten
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinsetting med flate steiner/heller. Har en svakt buet form. Ingen synlig nedgravning eller lignende der steinene ligger. Ingen funn.
Gravrøys fra bronsealder eller jernalder beliggende på høydedrag mellom Vassumveien og jordene vest for gården Fjellstad, helt på grensa mellom Frogn og Ås (Fjellstad tilhører Ås kommune). Gravrøysa ligger like nedenfor høydedragets høyeste punkt med vid utsikt i alle retninger. Røysa er svakt oval i formen, bygd opp av homogen hodestor stein, og måler ca 8,45 nord-sør og ca 10,45 øst-vest. Røysa er godt avgrenset og tydelig markert, men noe utrast mot øst. Sentralt i røysa er det en svak antydning til plyndringsgrop. Høyden er ca 1 m ved kanten av plyndringsgropa. Vegetasjonen på stedet består av åpen blandingsskog. Gravrøysa ligger ca 20 m vest for jordekanten, og det er ca 2 m stigning fra jordet og opp til røysa. Det ligger ingen rydningsstein i området mellom jordekanten og selve gravrøysa.
Kontrollregistrering 2017:
Plyndringsgropa er ca. 1,6 meter Ø-V, 0,9 meter N-S. Om røysa dateres til bronsealder kan denne gropa være et gravkammer. Røysa er primært bygd opp av rundkamp med en diameter på opp til 0,5 meter. Det ligger spredt med steiner sørover fra røysa. Røysa er bevokst med løvtrær, bringebærkjerr og bregner. I nord står det et stort grantre og sprenger opp stein, likeledes i sørvest hvor det vokser et furutre.
Av dimensjonene og byggemåte å dømme er det sannsynligvis et fartøy som likner hvaler-skøyte. Farkosten er klinkbygget og har ikke skrålaskete bordganger, men lasker butt i butt med skjøtelapp. Saumen i bordgangene er trenagler med årette, som på hvalerbåten. Kjøl eller forstavn er ikke synlige. Det er kun rester av bunnseksjonen som er til stede. Det later til at vraket ligger på babord side (mot land). Roret sitter på akterstavnen som ligger i nordvest. Vinkelen på akterstavnen og roret viser at skroget krenger mot babord. Styrbord side er etter det en kan se dårligere bevart enn babord. Her er 4-5 bordganger med deler av spant på, brutt løs og ligger eksponert på overflaten
1964: Feltet består av: Ca. 11 runde gravrøyser, ca. 6 bautasteiner, ca. 9 steinsetninger, herav 1 trekantet, resten runde. --Steinrøyser; De fleste røysene er klart markerte, bygget av rundkamp. Den største lengst i NV er markert ved et 2-3m "brett". Alle viser spor av tidligere gravning, som oftest med krater i midten eller med søkk i sidene på 1-8m i d og 0,5-1m i dybde. Gjennomgående d 8-20m, h 0,5-2m. --Bautasteiner; Alle unntatt en er veltet. Den stående bautasteinen står med bredeste side mot NV, h 2m, br 0,8m, t 0,3m. Tilsvarer nr 11 i ØO. Denne befinner seg i feltets midtre del. L 1,5-2m. --Steinsetninger; Består av dels rundkamp, dels av bruddstein og er gjennomgående 6-13m i d. Steinh 0,5-2,3m. Steinantall 4-13. Mange av steinene er veltet. Flere av ringene har steinpakning i midten. Av steinsetningene vil de følgende fremheves: - Rund steinsetning av 4 helleformede bruddstein, 2 står, resten veltet. Steinh 1,65-2,3m. Steinpakning i midten d 1m. Tilsvarer nr. 12 i ØO s.167. - Rund steinsetning av 6 steiner, 2 står, en står på hell, 3 helt veltet, h 1-1,5m. Steinavstand gjennomgående 1m, men i SØ 6m. Her er sannsynligvis noen borte. Steinpakning i midten d 6m. Tilsvarer nr. 13 i ØO. 5m NV for foregående: - 1 rundkamp og 2 bruddstein i trekant - trekantet steinsetning? 2 stein står, den 3. er veltet, h 0,35-0,45m. Steinavstand 0,7m. Trekantens sider 1,5m l. Tilsvarer ØO nr. 14. De 3 foregående minnesmerker finnes i feltets midtre del. I feltets NØ-kant helt gjengrodd dam eller myrhull. Feltets N-lige del gjennomskjæres av den gamle Rakleveien som går i retning NØ-SV. En rund steinsetning, nå bestående av 4 muligens opprinnelig 7 eller 8 bruddstein samt levninger av 1 eller 2 røyser ligger i uthugget skog i feltets SSØ-del og kant i kant og SØ forstien som deler mellom 1023/1 og 1023/2. Disse minnesmerkene tilhører 1023/1. Den veltede bautastein - ØO nr. 22 - som må ha ligget i denne kant av gravfeltet, kunne ikke gjenfinnes. De funnede fornminnene finnes jevnt fordelt over hele feltet og ligger ikke i grupper.
1990: Nyregistrering av gravfeltet 18.06.1990 (A-S. Hygen), oppdaget to nye enkeltminner på gravfeltet. 38; Lav rydningsrøys. bestående av åkerstein (10-20 cm store, noen opptil 40 cm). Røysa har blitt godt synlig etter rotvelt. Uregelmessig avgrensing, 4-5 m i dm og ca. 0,2- 0,3 m høy. 39; Gravrøys, klart markert rundrøys. Bygd av åkerstein (30- 60 cm store). Plyndretr ved en sjakt ca. 2,5 m lang og 0,75 m bred fra V. 2 groper midt i røysa. En del utkastet stein ligger rundt røysfoten. 12 m i dm og ca. 2,0 m høy i øst og 1,0 m høy i vest.
1995: Under befaring ved bl.a. Hilde R. Amundsen 22.02.1995 ble det konstantert at 4 av de 6 bautasteinene er knekt tvers av og toppdelene ligger veltet ved siden av. Videre er det anlagt en traktovei tvers gjennom en steinsetning. Og generelt virker dagens plantefelt sterkt skjemmende på fornminnefeltet.
2004 (NIKU): Området er i V-delen helt gjengrodd fordi det er plantet gran der. Umulig å få oversikt. Et av de mest varierte og spesielle gravfeltene i Sarpsborg.
2008: Deler av feltet er fortsatt svært utilgjengelig pga. tett vegetasjon. Dette gjelder spesielt partiet i N. Det ble under kontrollen oppdaget en ny røys lenger N (ID 118129) som kan betraktes som del av dette gravfeltet. I tillegg ble det observert at gravfeltet strekker seg lenger N enn det som er markert på kartet (nå rettet). Lengst N ligger en større røys som anslagsvis er 2-3 m høy, diameter 15-25 m. Trass i størrelsen er røysa vanskelig (!) å få øye på i den tette vegetasjonen. Rett V for røysa går Gamle Kongevei, som har også blitt benyttet i moderne tid. Veien går rett gjennom en steinsetting. Inntil området tynnes for vegetasjon, er det vanskelig å få en nøyaktig avgrensning på feltet. Den tette vegetasjonen skjuler høyst sannsynlig flere gravminner / steinlegginger. Et variert og flott gravfelt med svære bautasteiner og store gravrøyser, men dessverre er det pga vegetasjonen nærmest umulig å ferdes på feltet. Lokalitetsgeometrien utvidet nordover. Nyregistrert gravrøys fra oktober 2008 (ID 118129) tolket til å være en del av dette gravfeltet og tilført som enkeltminne_40. ID 118129 er derfor nå slettet, geometri på gravrøys (40) og opplysninger fra okt. 2008, er tilført denne ID (11553).
Ballastrøysa ligger synlig langs elvebredden når det er lavvann. Røysa består av forskjellige typer flint, kalk samt keramikk og glass. Det ligger også noe jern i røysa
Beskrivelse fra lokalitet:
Gammelt reintrekk med ledegjerder (lave tilgrodde steinmurer) for rein. Opprinnelig synes ledegjerdene å være anlagt for styrtfangst, i det de ender opp ved en kløft som fører ut mot en stupbratt skrent som har et loddrett fall på 5 m, og nedenfor dette en glatt bergskrent med et ytterligere fall på 5 m som ender opp i fjæresteinene. Senere skal anlegget være brukt i forbindelse med tamreindrift og blitt utnyttet til reinsamling i perioden da man drev intensiv drift med små reinflokker. Spor etter anlegget kan sees både på nord- og sørsiden av munningen til Lissbørja i Velfjorden. På nordsiden ser man at reintrekket gikk ned mot sjøen til Draugvika og Sildvika, der en tverrgående mur (lengde ca 25 m) plassert vinkelrett på kystlinjen bidro til at reinen ville følge et avsmalnende dalføre sørover langs sjøen ut en liten vik ved Draugvikodden (også kalt Kabelodden). Den tverrgående muren ville også hindre reinen i å snu. Langs dalen, mot landsiden, er det lagt opp en del stein, sannsynligvis for å hindre reinen i å rømme oppover mot fjellet igjen. Eneste alternativ ble da å svømme over til Storbørjeneset og gå i land ved Otervika og Yttervika på Storbørjeneset. Ca 100 m SSØ for fjordmunningen støter man på et muranlegg som går i en bue i retning SØ-NV mot fangstfellen lengst i SØ. Hele anlegget med mur, naturlige formasjoner i terrenget og skrenter/stup er litt over 400 m, mens innmålt oppbygget mur har en samlet lengde på 274 m, målt langs muren. Anlegget er urørt og kan den dag i dag utnyttes på den gamle måten. Muren synes stedvis å ha blitt holdt ved like, og dette kan dels være gjort i forbindelse med en husmannsplass som en ser rester etter på nordre Børjenes, for å holde reinen unna innmark og slåtteng for bufe. En nøyaktig oppmåling og tolkning av hele anlegget ble foretatt av Edel, Odd og Kjell Nicolaisen 17.9.1992.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Drivfangstanlegg for rein, som ender i et stup med samlet fallhøyde ca 10 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av sverd under byggearbeider på eiendommen i april 2008. Sverdet er av type Petersen type M, og kan dateres til ca. 850 - 925 e.Kr. Kulturhistorisk museum gjennomførte en nødgraving uten at det ble gjort flere funn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Grunneier Bengt Olsen fant et jernsverd i jordmasser fra arbeider i Hjørungveien 2B. Sverdet ble innlevert til Byantikvaren i Oslo av entreprenør og maskinfører Owe Grauphaugen. Noe treverk var bevart på skaftet til svardet, som var forholdsvis godt bevart. Den ytterste delen av sverdspissen var knukket, og delen som manglet ble gjenfunnet av Byantikvaren ved befaring på stedet. Sverdet er av type Petersen type M, og kan dateres til ca 850 - 925 e.Kr. Kulturhistorisk museum gjennomførte en nødgraving av funnstedet uten at det ble gjort flere funn.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hustuft, påvist i forbindelse med registreringer av jernvinne i området
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hustufta ble påvist i forbindelse med registreringer av jernvinne i området. Tufta, som ligger nær en jernfremstillingsplass/i et fangstgropanlegg som er sekundært i forhold til den påviste jernfremstillingsplassen med kullgroper i samling, er ikke nærmere dokumentert.