Koksteinsforekomst som måler ca 40 x 20 m. Den ble påvist og avgrenset ved graving av prøvestikk og sjakting. Selv om det ikke ble påvist avslag eller redskap av stein, antas lokaliteten bl.a. ut fra beliggenheten å være en steinalderlokalitet.
Marker med skilt ved veien. Noen steinrøyser og avhogde trær som markerer dele i terrenget. Ellers 2 groper inne i midten. Utv. mål: 43x65m, 43x80m. Daniel Danielsen het han som tok plassen i bruk antagelig omkring 1754. Han kalte plassen for Moen grunnet flatt landskap rundt seg som da het " Hea " senere Heia. Det går antagelig en hestevei forbi plassen og videre mot N som er ganske godt markert i terrenget.
Steinalderlokalitet påvist gjennom sjakting med gravemaskin. I sjakt 1, som er 50,5 m lang og 3,5 m bred, ble det tilnærmet midt i sjakten (ved 36 m lengde) funnet en vannrullet smalflekke i flint. Dette funnstedet ble undersøkt nærmere ved at det ble gravd en prøverute med maskin, der største delen av massen ble sollet. Prøveruten måler ca 1x1 m. Totalt ble det gjort 21 funn, 17 av funnene var av flint, 16 av disse var vannrullet. I tillegg ble det funnet to avslag av kvarts, ett av bergkrystall og en mulig knakkestein. De fleste funnene ble gjort i lag 2, i overgangen mellom øverste del av mørk brun grusmasse og torv. Den vannrullede flinten kan peke mot en utvasket steinalderlokalitete i området.
Steinalderlokalitete påvist gjennom prøvestikking. Det ble gravd fem prøvestikk i et belte fra sjøen og oppover til ca 60 meter. I de tre nederste prøvestikkene ble det gjort funn av flint, tilsammen 4 stk. Funnene forekom rimelig konsekvent i overgangen mellom dyrkingslaget og undergrunnen. I stikkene ble det også funnet glassbiter, noe son tyder på at området er omrotet.
Mulig kullgrop. Mål: N-S akse: ytterkant av "voll" 8,5 m, krater 3 m. Ø-V akse: ytterkant 7,6 m (ingen voll i vest), krater 3,5 m. Dybden på krateret og jordsmonnets tykkelse i dette er ikke til å måle, da det stod is i hullet. Vollen er høyest i øst hvor den er ca 0,75 m høy. Herfra avtar den i høyde mot nord og sør og er ikke tilstede i vest. Ved stikking med jordbor i vollene viser det seg at det er humus i vest hvor det ikke er voll, mens det på de tre andre sidene er et lag med (innslag av) leire eller silt ovenpå humuslaget. Dette kan tyde på at hullet og vollen er menneskeskapt (kastet opp). Da hullet i gropa var fylt med is gikk det ikke ann å konstantere at den var fylt med kull, derfor ble den tolket som en mulig kullgrop.
Det ble ved hjelp av gravemaskin funnet en liten flintdolk, muligvis type III. Funnet skal uansett dateres til siste del av steinalder. Dolken ble funnet sentralt, i den nordøstre halvdelen av myra. Den lå ca 50 cm under overflaten. Torvskjæring har fjernet de øverste lagene i området dolken ble funnet i. det er tidligere registrert viktig pollenanalytisk materiale fra denne myra, blant annet i form av spor etter noe av den første dyrkningen i Norge. Dybden/tykkelsen på myra, langs myrholmen varierer mellom rundt 4 meter og under 2 meter.
2020: Sikringsundersøkelse/utgravning i regi av KHM i de sørvestre delene av myra, sørvest og vest for nytt bygg på 2047/9, sør for Gamle kongevei.
Nov 2021, Viken fk, TC: Geometri/avgrensning noe endret i sørvestlig ende av myra. Det nye bygget og den tilhørende gravingen i 2019 og 2020, inkl. undersøkelse av KHM, viste at avgrensningen var raus i dette området. Avgrensningen inkluderte en del "tørr" bakke på begge siden av myrdraget, og dette arealet skal ikke være en del av fredningen.
Des: 2022, Viken fk, TC: Området sør for Gamle Kongevei (vist som grått felt - enkeltminne 2) er utgravd/undersøkt av KHM i 2020, og frigitt etter rettevedtak/iht. vilkår ifm. anmeldelse.
Steinstreng, overgrodd, enkelte steiner stakk frem med jevne mellomrom. Den strekker seg ca 94 m fra et dyrka området i sørøst mot nordvest og deretter nordøst mot en bergknaus. Steinstrengen stanser ca 51 m fra bergknausen. Øst for bergknausen fortsetter den igjen ca 19 m. Her blir den avskåret av en driftsvei. Strengen fortsetter ca 28 m øst på andre side av veien, deretter svinger strengen 59 m sørøst før den igejn blir avskåret av en vei. Her opphører strengen. Området på den andre siden av veien er dyrket. Gjerdet gjerder inn et sumpete og fuktig område i sørøst mot Bilstadvatnet. Steinstrengen ble vurdert som et automatisk freda kulturminne.
På et lite svaberg hellende svakt mot Ø er det: Et hjerte utformet på berget. Figuren er utformet i en flate. Figuren har rene buede linjer og hjerteformen er klart markert. Dybde 1,5cm, br 0,65m, h 0,5m. Avskalling av berget.
Lokaliteten ligger i en sørøstvendt skråning og er definert ut fra forholdsvis spredte funn av tilsammen 18 flintfragmenter. Lokaliteten ble påvist ved maskinell sjakting.