Betalingsring i gull. Funnet ved hjelp av metallsøker øverst i pløyelaget. Ringen har et åttekantet tverrsnitt og har stor likhet med Ryghs 184 (C6700, funnet i Stavanger). Ringen er tvunnet tre ganger i en spiralform, og var på størrelse med en barnefinger. I følge muntlige overleveringer (Rune Høyby) skal det ha ligget en hulvei, som gikk fra Vorma og fortsatte videre opp mot gården Holter nedre,omkring 70 meter nord for funnstedet. Den skal ha gått tapt når arealet skiftet bruksområdet fra beite til kornåker. Denne hulveien er å gjenfinne lenger ned i skråningen, der den fortsetter ned mot Vorma. Det er ikke umulig at betalingsringen kan stamme fra en flatmarksgrav eller utpløyd gravhaug. Ut fra likheten med Ryghs 184 kan betalingsringen stamme fra eldre jernalder.
Steinalderlokalitete påvist gjennom prøvestikking. Lokaliteten ligger på en flate som er orientert N-S, og har en utstrekning på ca 40x20 m. Funn av 26 biter flint, derblandt en mikroflekke og en liten kjerne.
Klebersteinsbrudd. Kleber som ble brukt til å bygge deler av klosteret kan være tatt fra dette bruddet. Det kan også ha vært viktig for plasseringen av klosteret.
Fire mulige forhistoriske steinstrenger og en mulig forhistorisk tuft. Steinstrengene er orientert NV-SØ, de varierer i lengde fra 5-12 meter og er mellom 1-2 meter bred. Det var vanskelig å få en ordentlig oversikt over steinstrengene, da området nå er et hogstområde med store kvisthauger lagt oppå strukturene. Det kan likevel se ut som om steinstreng 2, 3 og 4 hører sammen, kanskje har det vært en form for innhegning. Området er delvis ryddet for stein, og strukturene kan ha sammenheng med dette. Lenger mot øst, ned mot sjøen, ligger det en tuft med skillevegg i midten. Den er 8 m lang og 5 m bred og orientert V-Ø. Veggene er delvis utrast. Tuften ligger ca 15 m fra strandlinjen.
Tre løsfunn funnet ved hjelp av metallsøker. Det dreier seg om to sannsynlige ringspenner i bronse. Hvor den ene har inntakt nål, og den andre har sannsynligvis mistet sin på et tidspunkt. I tillegg er det gjort funn av en ring, trolig av bly, med uviss funksjon. F1: Oval, enkel ringspenne av bronse. Ringen har følgende mål: B:3,1 cm, L:3,4 cm og tykkelse:0,5 cm. Festenålen er L: 2,8 cm, B:0,5 cm og tykkelse: 0,3 cm. Festenålen er enkelt hektet ved at den ene enden er bøyd rundt ringen. Selve nålen er svakt avrundet slik at den danner en innhuling i den siden som vender innover. Imidlertid er ikke nålen lang nok til å treffe på ytterkanten av ringen når den legges tvers over. Uvisst hva dette kan skyldes, da det ikke er noen tegn på at spissen er brutt av. Små slitespor av tynne, korte striper som trolig stammer fra nålen. Ringspennen kan være fra høymiddelalder, eller eventuelt nyere tid. F2: Rund ring av bronse, sannsynligvis en ringspenne. Trolig av samme type som F1, men mangler festenål.D:3,2 cm. Tykkelse: 0,4 cm. Ringen har mindre tegn til slitasje. Kan stamme fra middelalder, eventuelt nyere tid. F3: Tykk ring, trolig av bly. Ringen har slitespor, spesielt på den ene siden av ringen, tilsynelatende av noe form for metall. Trolig fra nyere tid.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lihpie - heller - som ble brukt av Malena Torkelsen når hun var i området. På vestsiden har hun murt for å få bedre ly.
Beltespenne i bronse. Intakt bortsett fra at den mangler festenålen. Firkantet form med dekor av to parallelle loddrette streker på yttersiden til den delen som nålen treffer på spennen. Buete sidestykker. Trolig middelalder. Ble funnet på overflaten av pløyelaget ved hjelp av metallsøker.