Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av diverse trekonstruksjoner
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Pæler stikkende opp fra elvebunnen. Disse sto i en rekke fra elvebredden og va 15 meter ut i elva. I tilknytning til disse pælene, ca 6 meter fra lind, ligger det rrester av et bolverk horisontalt/delvis nedgravd i elvebunnen. Det ble også observert flere løstliggende stokker i dette området. Disse stokkene var bearbeidet på en slik måte at det er sannsynlig å anta at det har vært deler av likninde brukar/laftede kasser.
Skålgropfelt.
1964: Ristningsfeltet består av en skålgrop. Klart markert og tydelig. Diameter 10 cm, dybde 2cm.
2017: En stor og tydelig skålgrop hugget på en forvitret bergflate ØNØ for husets NØ-hjørne. Ristningsflata er del av et kraftig bergparti som ender i en N-S orientert, bratt bergvegg ned mot eiendommens Ø-side. Skålgropa er hugget på en flate i nedre del av bergveggen, med slakere, skrå helling mot N og NV. Like ovenfor skråflata er det en lav, loddrett kant. Skålgropa ligger 76 cm opp fra gressplenen og 65 cm nedenfor den loddrette kanten. Gropa er svakt oval og måler 11 x 11,5 cm, dybde 2 cm.
Tre positive prøvestikk med funn av flintavslag på ein vestvendt terasse meberg mot aust og nord, terassen er på omlag 20-30 meter, og sluttar ved bratt helling mot vest og sør. Det er funnet 22 flintavslag på lok 5, i tillegg er det funnet 3 flekkefragmenter.
Lokaliteten ble befart august 2024 av Akershus fylkeskommune. Sannsynligvis omfatter lokaliteten hele flaten og geometrien er derfor endret.
Beskrivelse fra lokalitet:
Overpløgd kolgrop påvist under maskinell sjakting i samband med ny trasè for E6 gjennom gudbrandsdalen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Overpløgd kolgrop. Kvadratisk/rektangulær nedskjæring i undergrunnen. Omlag 1x1,2 m i ytre mål. Fylt med trekol i ytterkant og omrota masser i midten. Brent sand rundt strukturen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kolgrop påvist i samband med maskinell sjakting for ny E6 gjennom Gudbrandsdalen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kolgrop. Botnform: kvadratisk. Ydia.: 6 m, idia.: 3 m. Djupne 1,2 m. Gropa ligg på grensa mellom dyrka mark (gnr. 246/1) og furumo (gnr. 247/1). Den nordre delen av vollen til gropa er noko tildekka av rydningsstein frå åkeren.
05.05.2014 :"Haugen er sirkulær med plyndringsgrop i sentrum. Den er uten synlig fotgrøft. Gravhaugen er bygget av gulbrun sand og anlagt på berg. Haugen er ca. 16 m i diameter, mens plyndringsgropen er 2,5 m i diameter.
Haugen er godt synlig i terrenget med utsikt mot elva i vest. Brinken med gravhaugen er bevokst av furutrær, osp og småkratt. Gravhaugen er godt bevart uten synlige skader."
19.05.2008: "Gravhaug, klart markert. Ligger høyt og fritt. Søkk i toppen."
Lokaliteten ble kontrollregistrert i 2022. Det ble funnet noen røyser men tuftene ble ikke lokalisert. Lokaliteten bør undersøkes ved en senere anledning.
Rester etter gårdsanlegg i form av en langtuft, mulige rester etter en mindre hustuft, et eldre gardfar og flere rydningsrøyser. Langtuft: fra porten ned til våningshuset på bruket er det 84 m ned til (østover) den vestre langveggen i det som utgjør en langtuft. Nordre deler av tuften er gjennomskåret av veien frem til tunet. Av den grunn er det ikke mulig å få en eksakt lengde på tuften, som i dag har en langvegg på vestre side som måler 25,5 m mens den østre veggen måler 10,8 m. Bredden på steinveggene er opptil 3 m. Ytre mål på den søre kortveggen utgjør 8,6 m. Tuften er i dag noe tildekket av gammelt, slått gress og her er plassert noen trepaller. I forlengelsen av tuften mot sørøst og noe innskjøvet (1-1,5 m inn fra østre langvegg) finnes rester etter et tilbygg til tuften eventuelt en innhegning. Murene etter denne strukturen ligger noe lavere i terrenget enn langtuften. Ytre mål på strukturen er 5,5-6 m x 5,5-6 m. Mindre tuft: 4,5 m vest for sørvestre langvegg i langtuften ble det påvist rester av to vegger i en tuft, der de to veggene møtes i sør. Det meste av tuftens nordre partier ser ut til å ha gått tapt på grunn av veianlegget frem til tunet. Tuften er dekket av gresstorv. Umiddelbart ser tuften ut til å ha vært orientert i en mer NNV-SSØ retning, men det kan ikke utelukkes at den faktisk har ligget i/tett ved sørvestre langvegg i langtuften og gått utifra denne i en VSVlig retning, med mindre tuften har vært helt kvadratisk. De vollene som kan ses og som utgjør nevnte veggrester, måler henholdsvis 9 m (vestre veggen) og 6,5 m (den søre og antatte kortveggen) i ytterkant. Høyden på vollene er opptil 30 cm. Innvendige mål er 5 m (vestre veggen) og 4,8 m (søre veggen), mens bredden på vollen er opptil 2 m. Gardfar: nærmest i en halvbue omlag 11 m sør for sørvestre enden av "tilbygget" på langtuften går et eldre gressdekt gardfar. En kan følge gardfaret i en lengde på omlag 45 m. Mens det i øst skjæres av veien frem til tunet - omlag 30 m øst for nordre ende av nordøstre vegg i langtuften - avsluttes det i sørvest oppimot en stor steinblokk. Gravrøys: omlag 25 m sørøst for sørøstre veggen i "tilbygget" og omlag 13 m sørøst for gardfaret. I utgangspunktet er det tale om en rundrøys, men moderne inngrep i toppen har endret noe på formen. Inngrepet består i at det er gravd fram en nærmest kvadratisk "platting" i nordre del. En kan følge en fotkjede i nordøstre side. Røysen består bl.a. av store steiner/blokker som i dag er mose- og gressdekket. Det vokser noen bjørketrær i kanten av røysa. Røysa måler 12-13 m N-S og 11 m Ø-V (sentrum av røysa er i flukt med nordøstre langvegg i langtuften (retning NV-SØ)). Høyden på røysa er rundt 1,5 m på det høyeste. Rydningsrøyser: i området tett sør for gravrøysa går et lite skar i Ø-V retning. I dette skaret ses tydelig flere mindre rydningsrøyser. Også på flatene mellom langtuften og gravrøysa øynes flere mindre rydningsrøyser.
Sannsynlig funnsted for tidligere oppmudret fartøy (1989). Både bordganger og deler av spant ble observert liggende nesten helt overdekket. Mer treverk nede i mudder, men det virket ikke som om noe av dette hang sammen. Løse deler revet fra hverandre ved tidligere mudring. Bordganger ca 20 cm brede, 3-5 cm tykke. Kun trenagler observert, men noe rust her og der kan tyde på bruk av jern også. En del tatt opp for fotografering, sluppet ned rett utenfor ¿kort¿ flytebrygge på nordvestsiden av bukta. To spant viser tydelig klinkbyggingsteknikk. Hvis dette stemmer med område for tidligere oppmudret fartøy, har det sannsynligvis en datering til siste halvdel av 1800-tallet.