Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av slagg i overflaten som følge av anlagt skogsbilvei. Flere slaggklumper synlige på overflaten. Funnet gjort i utmarka, like opp mot kulturbeite. Funnet av Ingeborg By, Skaun og innlevert til NTNU Vitenskapsmuseet av Einar O.J. Humstad, Skaun.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
T 23671: En klump størkneslagg fra jernproduksjon i e. jernalder med avtrykk av ved. Vekt 4,469 kg.
I forbindelse med sitt arbeid med den gamle "Kongevegen" gjennom Iveland foretok Aslak Fjermedal nærmere undersøkelser av myra Skinnarkarten. Utstrekning: VSV-ØNØ 110 m. Av hans beskrivelse fremgår det at den synlige lengden på veien er ca 110 m, med bredde omkring 2 m. Målt fra myrkanten i VSV og henholdsvis 43,5-45 m og 52,5-108 mot ØNØ ble det påvist hellelegning, vanligvis i dybde 0,3-0,4 m. I følge Torkell Fjermedal viste en pollenanalytisk undersøkelse ved Universitetet i Bergen samme alder (yngre jernalder) som veifaret gjennom Jobremyr (se under gbnr 31/1). Kartavmerkningen er i henhold til opplysninger ved Torkell Fjermedal 2.8.1990.
Veifar fra kirkestedet i Birketveit og retning sørøstover. Enkeltminne 1, veifar over Jobremyr, er datert til yngre jernalder. I retning nordvestover vurderes dagens stitrase til skolen og kirkestedet til å være den mest sannsynlige trase for en vei i yngre jernalder. Denne følger og gjør bruk av det naturlige terrenget mest hensiktsmessig. Det er av naturgitte årsaker ikke mange alternativer i denne retningen. Det er en liten mulighet for at veien kan ha fulgt dagens sti i ca. 250 m for så å ha svingt i sørvestlig retning gjennom et lite og trangt skar og frem til dagens traktorvei, for deretter fulgt denne ned mot Iveland gård. I området øst og sørøst for gården er det registrert to gravminner, men det var ikke noe spor i terrenget etter en vei som ledet ned mot kirkestedet, kun dagens traktorvei og et stykke eldre far i øvre del av dette området. Registrator anser det som størst sannsynlighet veifaret leder retning kirkestedet der dagens stitrase går. I retning sørøstover er det tydelig at veifaret fra myra følger dagens sti de første meterne rundt en liten bergforhøyning. Terrengmessig ligger dagens sti der det er enklest og ta seg frem, slik at et eldre veifar ville fulgt denne, eller direkte på siden, de neste 100 meterne eller så, opp på høydedraget. Derfra blir det svært usikkert, da det er nakne bergrygger med grunne myrer i mellom. Registrator har derfor valgt å trekke det eldre veifaret opp på høydedraget, men ikke lenger, da det er usikkert hvor det kan ha fortsatt.
I forbindelse med sitt arbeid med den gamle "Kongevegen" gjennom Iveland foretok Aslak Fjermedal nærmere undersøkelser av Jobremyr. Av hans beskrivelse fremgår at veien var godt synlig i endene av myra. De første 20 m fra NV lå den 0,3-0,4 m dypt, men den var tydelig med bredde 2,5-3 m. Utstrekning NV-SØ 180 m. Ved stikking kunne det påvises at veibanen besto av grus og småstein med enkelte heller. Fra 97 m fra myrkanten i NV ble det avdekt 5-6 m av veien. Her fremkom heller og stokker som har vært deler av veibanen. En del av en stokk ble C14-datert ved Laboratoriet for radiologisk datering, NTH, Trondheim i 1960. Dateringsresultatet var 800+- 100 e. Kr. Resultatet av en pollenanalyse ved Universitetet i Bergen tydet på en noe høyere alder, men en datering til 800-tallet kunne også forsvares. Kartavmerkningen er i henhold til opplysninger ved Torkell Fjermedal 2.8.1990. 900 m SØ for Iveland kirke.
Beskrivelse fra lokalitet:
Prøvestikk H12 gav en liten flintknoll delt i to, ureine bruddflater, kan være slått. To biter stein. Prøvestikk H15 gav et flintfragment.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Se område.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet. Det ble tatt tre prøvestikk i dette området og alle var positive. Prøvestikk H27, H28 og H29.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Prøvestikk H27, H28 og H29, positiv flintfunn.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rund, jordblandet røys som er lagt på berget og går i ett med det. Haugen er klart markert og tydelig i terrenget. Toppen er avflatet og her ligger en del steiner. Haugen er dekket av gras og lyng og bevokst med gamle furuer langs kanten. Dessuten vokser en del einer på haugen D 18m, h 2,5-3m. På gården oppbevares en jernøks og halvparten av en steinøks med 2 skafthull. Øksene er en del av gårdbrukerens samling av gjenstander som har tilknytning til gården.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravhaug, 18 meter i diameter.
Steinalderlokalitet. Det ble tatt 6 prøvestikk og fire av dem var positive med mange flintfunn (prøvestikk nr H30, H31, H39 og S8), se beskrivelse i enkeltminner.
Rester av gravrøys. Bare ett lag stein er igjen, overgrodd med gras, diameter ca 5m. Beliggenheten tilsier at den kan være fra bronsealder / eldre jernalder.
N og ovenfor jordene: 1. Rundrøys, klart markert og tydelig i terrenget. Bygget av middelstor rundkamp; flyttblokker i utkanten mot S. Muligens påkastet rydningstein. Synes urørt. Delvis bevokst med mose. D ca 5m, h ca 1m. ØSØ for og tett inntil 1: 2. Røys,form ubestemmelig. Består av rundkamp i alle størrelser. Antageligvis mye rydningsstein. Antydning til et krater i midten. Bevoksning som 1. Ca 15m S for 1 i skråningen ovenfor og N for jordet: 3. Rundaktig røys, relativt klart markert og lett synlig fra S-NV. Består av jord og rundkamp. Virker rørt mot NV, resten omrotet og stein kastet ut mot SSV. Blokk i N-kant kan være tilført i seinere tid. Bevokst med gress og mose. Tvm ca 5m, opprinnelog h vanskelig å anslå. Muligens en gravrøys, men noe tvilsom som sådan. Det finnes svært mye rydningsstein i området og det er vanskelig å si noe om det under denne finnes ytterligere gravrøyser.