Steinalderlokalitet. Det ble tatt 4 prøvestikk og tre av dem var positive med mange flintfunn (prøvestikk nr H38, S6 og S5), se beskrivelse i enkeltminner.
Oppdatering 20.08.2018:
3 nye positive prøvestikk i vestlig del av nå utvidet lokalitet. Vestlig utvidelse er påført kartet ift topografiske forhold. Ett prøvestikk inneholdt ett flekkefragment, ett fragment og ett brent avslag av flint. Ett prøvestikk inneholdt ett primæravslag av flint. Ett prøvestikk inneholdt åtte biter med diabas.
På det høyeste punktet i lokaliteten, ved steinmuren ble det gjort et negativt prøvestikk. Disse tre prøvestikkene er tørrsollet.
Funn av ei øks og et sverd (C25080a-b)fra vikingetida ved Knudskallen (et berg uten tegn til grav). Et eller annet sted på Leire er det også funnet et sigdblad av flint (C22612).
Beskrivelse fra lokalitet:
Rivenes diabasbrudd ligger på Riveneshalvøya i Søgnes skjærgård i Vest-Agder. Bruddet befinner seg nær foten av åsen, på østlig side. Selve diabasgangen der uttaket har foregått, er rundt 10 m lang, og 0,5 - 1 m høyt. Bruddet er gjennomsnittlig 0,5 m dypt.
Råstoffuttaket har foregått i en liggende diagonal diabasgang som er ca. 40 m lang og opp til 1 m høyt. Gangen kan følges fra ca. 3 moh. til ca. 35 moh. Uttakstedet befinner seg ca. 5 moh. i den østlige delen av åssiden.
Nedenfor bruddet er det gjort funn av diabasavslag på et flatt eid, med tilgang til sjøen i øst og vest. Eidet er 90 m langt fra øst til vest, rundt 9 m bredt og liggerer opp til 3 moh. I nord er det avgrenset av Rivenesåsen og i sør av en bratt berghammer. En anlagt tursti følger diabasgangen ned langs åssiden.
Flere store kampesteiner og andre rasmasser ligger rundt bruddet, samt nede på eidet langs foten av åsen. En sti går tvers over eidet og treffer stien fra åsen rett nedenfor uttaksstedet. Her står det et skilt på en kampestein som peker mot bruddet. Det er gjort funn av avslag av diabas på eidet nedenfor bruddet.
Lokaliteten er forstyrret av moderne aktivitet, både av turstien som går forbi bruddet og på grunn av gravearbeidet utført av kommunen i 1999.
Ny kartfesting etter innmåling om en mindre arkeologisk undersøkelse 25.06.2012.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rivenes diabasbrudd ligger på Riveneshalvøya i Søgnes skjærgård i Vest-Agder. Bruddet befinner seg nær foten av åsen, på østlig side. Selve diabasgangen der uttaket har foregått, er rundt 10 m lang, og 0,5 - 1 m høyt. Bruddet er gjennomsnittlig 0,5 m dypt.
Råstoffuttaket har foregått i en liggende diabasgang som er ca. 40 m lang og opp til 1 m høyt. Gangen kan følges fra ca. 3 moh. til ca. 35 moh. Uttakstedet befinner seg ca. 5 moh. i den østlige delen av åssiden.
Nedenfor bruddet er det gjort funn av diabasavslag på et flatt eid, med tilgang til sjøen i øst og vest. Eidet er 90 m langt fra øst til vest, rundt 9 m bredt og liggerer opp til 3 moh. I nord er det avgrenset av Rivenesåsen og i sør av en bratt berghammer. En anlagt tursti følger diabasgangen ned langs åssiden.
Flere store kampesteiner og andre rasmasser ligger rundt bruddet, samt nede på eidet langs foten av åsen. En sti går tvers over eidet og treffer stien fra åsen rett nedenfor uttaksstedet. Her står det et skilt på en kampestein som peker mot bruddet. Det er gjort funn av avslag av diabas på eidet nedenfor bruddet.
Lokaliteten er forstyrret av moderne aktivitet, både av turstien som går forbi bruddet og på grunn av gravearbeidet utført av kommunen i 1999.
Beskrivelse fra lokalitet:
Prøvestikk. Emne til trinnøks. Noe produksjonsavfall av diabas.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn av produksjonsavfall av diabas.
Overpløyd jernvinneanlegg. Jernvinneanlegget ble funnet under maskinell søkesjakting i dyrket mark og er derfor svært skadet på grunn av dyrking over lengre tid. Ingen sikre konstruksjoner kunne identifiseres, men området ble ikke renset helt fritt for matjord. Alle forsøk på å rense området ga store slaggforekomster. Det ble funnet enkelte biter med tappeslagg, enkelte slaggbiter med fastbrent leire og muligens en del av en bunnskolle. Det var også en større jordfast stein i området, men det lot seg ikke avgjøre under registreringen om denne har hatt en spesifikk funksjon. Tappeslagget indikerer at anlegget kan ha en bruksfase innenfor perioden yngre jernalder ¿ middelalder. Et område lengst i nord besto av et kullag med noe røstet malm over. Malmen var mørk og grovkornete. Dette kan dreie seg om en røsteplass. Det ble tatt ut ei lita kullprøve fra dette kullaget i overflata av et område der gravemaskinen hadde kommet litt nedi strukturen. Anlegget består stort sett av et blandinglag med kull, slagg, malm og jord som dekker et område på nærmere 12 x 8m. Avgrensinga i VSV er noe uklar, fordi gravinga i den retningen måtte stoppes for ikke å fylle igjen ei veigrøft med stor vannføring og dermed oversvømme anlegget. Anlegget vil uansett avgrenses av denne grøfta og veibanen som ligger ca 3-4m VSV for sjaktkanten. NØ blir ytterkanten av anlegget kuttet av ei moderne dreneringsgrøft, ved å tømme en seksjon av denne kunne man se tykkelsen på blandingslaget mot ytterkanten av anlegget. Det var her ca 5cm tykt. Trolig er mer bevart mot senter av området. Nord i området var det en høyere konsentrasjon av stein (dia. 3-15cm samt enkelte større og mindre slaggklumper (dia. 2-5cm). Dette kan dreie seg om et ovnsområde.
Overpløyd kullgrop. Kullgropa ble funnet under maskinell søkesjakting i dyrket mark og er derfor ikke fullstendig bevart. Milebunnen kom til syne som en kullflekk i kanten av sjakta. Når sjakta ble utvidet kunne hele milebunnen avdekkes. Milebunnen var sirkulær og målte 2,4m i diameter, i ytterkant kom kullaget tydelig frem. Dette besto av til dels store trekullbiter. Rett utenfor kullet var det ei tynn stripe med brent sand/skiferfragmenter som viser at kullet er brent i gropa. Gropa var blitt fylt igjen med moderne masser som inneholdt blant annet tegl og porselen forut for oppdyrkingen. I midten ble det ikke renset ned til selve milebunnen da det var klart hva slags kulturminne det dreide seg om. Siden sjakta skulle fylles igjen ville det bli gjort mindre skade på kullgropa ved å la fyllmasser og matjord bli liggende. Det ble tatt ut en kullprøve fra toppen av milebunnen.
Vid, rund jordhaug. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Går i ett med bakken i Ø hvor det trolig er fjernet masse. Haugen synes urørt, men er nedtråkket av beitende husdyr. Her og der stikker det frem steiner. Haugen er dekket av gress og tett tornekratt. D 12m, h 1m. Noe usikker iflg A E Christensen. I 2013 ble lokaliteten utvidet til å omfatte to hauger til som ligger 25 meter nord. Disse ligger også inne i skogholtet med tornekratt, grenser mot åker i vest.