Beskrivelse fra lokalitet:
Ytre mål: 3,5. Indre mål: 1,5. Bunnform: Rekt. Dybde 40 cm. Påvist kull . Ligger på nordkanten av granbevokst terrasse , mot elven. Gravd ut i nedre kant, mulig tjæremile?
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ytre mål: 3,5. Indre mål: 1,5. Bunnform: Rekt. Dybde 40 cm. Påvist kull . ligger på nordkanten av granbevokst terrasse , mot elven. Antydning til svake voller .
Undersøkt av KHM i 2017.
Ytre mål: 3,5 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,4 m. Voll I N, deler voll I S med annen grop. Påvist meget små mengder kull (biter) .
Undersøkt av KHM i 2017.
Ytre mål: 3 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,5 m. Påvist kull . Ligger på S kant av terrasse . Ingen voller . Spadd ut I nedre kant .
Undersøkt av KHM i 2017.
Ytre mål: 3,5 m. Indre mål: 0,8 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,4 m. Påvist små mengder kull . Virker noe innrast, ingen tydelige voller .
Undersøkt av KHM i 2017.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ligger på en sørøstorientert flate 10-20 m. vest for passerende skogsvei. En bergrygg hever seg vestover, mens en bergknaus beskytter mot øst, og en stor kampestein mot sør. En svak heving i terrenget beskytter mot vind fra nord. På sør- og østsiden av flaten er undergrunnen mer våt og myrlendt. Vegetasjonen består hovedsakelig av granskog, med noe bøk og bjerk. Lite undervegetasjon. Lokaliteten ligger 85-86 moh. Dersom den er strandbundet, tilsier dette en datering til 8700 f.Kr, (Henningsmoen 1979).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lok 4
Gravhaug. Klart markert, tydelig i terrenget. I S fjernet masse. Her er satt opp grenseskille av 3 steiner. Midtstein malt rød. D 5m, h 0,75m. Haugen ligger i knekkpkt`et i delet 25/1 : 25/3 : 26/1.
Ble ikke gjenfunnet ved registrering i 1989 er muligens en naturlig fjellkanust som ligger i samme posisjon som den i 1972 beskrevne gravhaug. Grensemarkeringen manglet i 1989. Gjenfunnet i 2013 uten problem, da så det ut som en tydelig gravhaug.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ligger på en sørvestvendt flate sør for E18, ca.130 m. øst for lokalitet 4/ID 116019. Flaten heller lett mot vest. På østsiden stiger landskapet. Inne på flaten finnes beskyttende svaberg i alle retninger, men åpning i sør-sørvest og nordvest, der en har kunnet komme til med kajakk eller annen liten båt. Nordvest for flaten heller terrenget noe bratt nedover mot E18. I sør og vest ligger et våtlendt område. Lokaliteten ligger 94-96 moh. Dersom den er strandbundet tilsier dette en datering til om lag 9000 år f.Kr (Henningsmoen 1979, Jaksland 2008).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lok 6
Fredensborgveien 5 er en del av den gamle forstadsbebyggelsen på Hammersborg i Oslo.
Midt på 1700-tallet ble det flyttet 17 private hus fra Nedre Festningsområde på Akershus til Hammersborg ved Kristkirken. Beboerne fulgte med: snekkere, våpensmeder og andre håndverkere med tilknytning til det militære. Gravplassmenn i området skaffet arbeid for andre håndverkere som steinhuggere og likkiste-snekkere. De satte snart sitt preg på området som et typisk arbeiderstrøk.
Hammersborg vokste etter hvert frem og fikk med tiden preg av en forstad typisk for Christiania på 1700- og 1800-tallet. Bebyggelsen bestod av små hus i tømmer eller bindingsverk. Husene kunne bygges i slike materialer hvis huset besto av én etasje og lå minst 300 alen fra byen. Bebyggelsen på Hammersborg vokste opp tilfeldig, uten offentlig regulering, og sto som en labyrint av små hus og verksteder mellom smale ”steder” og ”ganger”.
I dag er det meste av forstadsbebyggelsen på Hammersborg forsvunnet, men husrekken i Fredensborgveien 1-5 står igjen som de siste av de typiske Hammersborghusene. Anlegget skiller seg fra de øvrige bevarte forstadsgårdene ved å være så lite endret. Anlegget, slik det fremsto på 1800-tallet, er godt bevart både i forhold til form/funksjon og med et stort omfang av opprinnelighet, eldre bygningsdeler og materialbruk.
Eiendommen er prioritert i Verneplan for Boligbygg, 2021, og er kategorisert med høy verneverdi.
Anlegget består av en øvre demning bygget ut i elva fra fast fjell. Gjennom denne ledes en del av vannet inn i en vannrenne som delvis følger naturlig i fjellet, delvis hugget eller sprengt ut supplert med tørrmuring med stein. Vannrenna leder ned mot saghuset. Rester av kraftoverføring og tømmer fra bygningen ligger ved siden av støttemuren for vannrenna. Det er uklart hvordan saghuset har tatt seg ut og om vannrenna har vært foret med trevirke eller ikke, deler eller hele veien. Mellom dammen og saghus, på tørt land, spor eller rester etter to tufter, en større og en mindre bygning. Nord for tuftene, litt høyere i terrenget, er en vei anlagt mellom fjellskråning og elva. Veien utnytter terrenget, og er bygget opp der det har vært behov for det. Trolig er noe stein til demningene tatt ut rett ovenfor tuftene. Veien leder ned til vannet nedenfor stryket og en ny kraftig dam. Denne kan være oppført i forbindelse med fløting, og dammen fortsetter noe videre ut i vannet under vann. Dette gjør at tømmer ikke havner i bakevja i vassdraget akkurat her. Tilhuggingsplass for stein på land på nordsiden, vekk fra stryket. Ca 100 m lenger ned i vassdraget er det synlig oppmuringer på begge landsider, og elva deles opp i tre løp her ved hjelp av naturlige eller påførte fyllinger, eventuelt en kombinasjon, i elva. En eldre vei, stedvis oppmurt leder frem til dette punktet på nordsida, slik at det kan ha vært en bro over elva her, men dette er usikkert og ble ikke undersøkt videre da dette ligger utenfor planområdet. Deler av drivverk ligger ved veien. Stein til anlegget er trolig tatt ut noe på nordsiden av veien. Andre brudd er ikke synlig, men mulige brudd er i området nordvest for nedre dam.