Beskrivelse fra lokalitet:
Hellaren ligg like nordaust for tunet på Knatten. Overhenget vart skote vekk i 1927 ved utbetring av vegen som er lagt heilt innåt bergveggen. E. Bakka synfarte hellaren i 1959, og fann eit stort flintavslag på staden. Det er usikkert om det er bevart noko av buflata under vegen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rest av hellar på bruket Knatten, Ytre Midttun.
"Varden", røys, ligg på øvste knausen i beitet der stigen passerar mellom gamletunet og Myntevik. Dersom det er sant at steingardane austanfor er bygde av stein herfrå, må røysa ha vore uvanleg stor, utan at mål kan seiast. I sørlege del av røysa er det ei grop som kan vera bevis på at stein er teke ut. Funn er ikkje kjent. Herfrå er stort utsyn heilt rundt.
Mogleg røys som ligg få meter nordaust for Varden. Dette kan vera ein rest av ei gravrøys. Det er ein naturleg røys som det er opplagt stein på. Det er mogleg Fett har forveksla denne med Varden, sidan det er ein steinstruktur på toppen av denne som ser ut som ein varde.
Gravrøys, rund, ca 15m diameter, noe nedrast og ombygget. Innhukket ble brukt som observasjonspost for losene da Romsviga var losstasjon. Sentrum av gravrøysa har muligens høyde 1m. På toppen står en varde h 1m, diameter 50cm. Ganger fra 2. verdenskrig fører inn fra vest og øst. Bunker kan være laget av kiste-heller.
Kontrollregistrerte i 2023: Gitt en mer nøyaktig kartfestein.
Steinhellebru. Brua låg i stølsvegen mellom garden Øvre Flottorp og stølen Gråstadmyrè. Det blei dyrka på Gråstadmyrè på slutten av tida då her var støl. Brua låg au i prestevegen mellom Bjelland prestegard og Vassbotnen i tida før 1840-åra. Presten blei rodd mellom Vassbotnen og Åseral annekskyrkje.