Bosetninga/ aktivitetsområde fra yngre bronsealder og eldre jernalder funnet like øst for Kråkstad kirke. Funnområdet ligger i dyrket mark, ca 25 m øst for kirkegården og like sør for Prestegårdsaleen. Funnområdet ligger på ¿ryggen¿ av høydedraget, og det er det vid utsikt i alle retninger. Fra R116244 er det kort avstand til R68404 og R75038. Det funnførende området går tett opp til Prestegårdsaleen, og forsetter antagelig under og nord for denne. Undergrunnen på stedet består i hovedsak av tung, grå leire, men med lommer av fin, rødlig sand. Det er stedvis mye stor stein i undergrunnen. Til sammen ble det lagt 3 sjakter i tilknytning til R116244; henholdsvis sjakt 1, 2 og 3 fra vest mot øst. I sjakt 1 ble det funnet ti sikre kokegroper og et par udefinerbare strukturer. I sjakt 2 ble det funnet bosetningsspor i form av stolpehull og i sjakt 3 et mulig dyrkningslag. I alt ble det tatt tre C14-dateringer fra området: Kokegrop F1 og stolpehull F20 er datert til romertid, mens det mulige dyrkningslaget er datert til yngre bronsealder.
Innenfor planområdet, syd, sydøst og sydvest for hovedhuset, er et stort område med nyere tids kulturminner. I dette området er ryddet mye jord som har blitt brukt til høyslått og dyrking av korn. Her finnes et titalls rydningsrøyser av ulik størrelse, merkesteiner og flere steingjerder som markerer skille mellom innmark og utmark og som gjerder inne mindre åkerlapper.
Ghattas Sayej (AFK) befarte område den 26. april 2023 sammen med grunneieren. Det viste seg at dette område er kun nyere tid kulturminner og derfor ble vernestatus endret fra fredet til ikke fredet.
I Furtesundet på østsiden av øya, i den samme bukta som den lille bebyggelsen på øya befinner seg, ble det funnet en steinalderlokalitet. Det er i det samme området det tidligere er gjort funn av flint. På en liten sydøst vendt flate ned mot bukta ble det gravd fem prøvestikk, hvor fire var positive og et negativt. Blant flintfunnene var noen avslag, små flintbiter med og uten cortex og avslag/biter som er varmepåvirket. Flaten hvor prøvestikkene ble gravd har tidligere vært benyttet til jordbærdyrking for selvplukk og dyrking av grønnsaker. Det er derfor stor sannsynlighet for at massen er noe omrotet i det øverste laget. I tillegg er en dreneringsgrøft nedgravd i den nordlige delen av flaten, fra bolighuset og ned mot vannet.
På en liten odde øst på Bærøya ble det registrert en gravrøys. Røysa er ca 4 meter lang og 2,5-3 meter brei. Den er plassert snaue ti meter inne på odden. Området ned mot vannet er i dag bevokst med lauvskog, men uten den tette skogen omkring har gravrøysa hatt en fin beliggenhet med utsyn mot leia. Den har mest sannsynlig vært godt synlig om man kom sjøveien, særlig nordfra. Øverst i røysa, i den vestligste delen, ser det ut til å være en påbegynt plyndringsgrop. Flere steiner er lagt ut til siden og danner en sirkel slik at det blir en svært grunn grop i toppen.
Omtrent midt i bakken ned til sjøkanten, på den sørlige siden av veien, ligger en stor flat stein. Denne steinen kalles for Kistesteinen. Navnet kommer av at da folk døde i gamle dager og skulle fraktes ned til sjøen for å derfra fraktes videre med båt til Austad for å gravlegges, så brukte man å sette fra seg kista på denne steinen for å ta en hvil. Steinen er plassert i livhøyde og sannsynligvis har den også vært brukt til å hvile tung bør som man bar på ryggen, slik at man fikk en pust i bakken opp den bratte kleiva.