Røys, trolig opprinnelig rund. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Består av bruddstein og noen vannrullede steiner med gjennomsnittsd 20-30cm. Sterkt utkastet. Av røysa er det bare kanten tilbake. Midtpartiet fjernet, trolig kastet ut for stup i V. Antatt d 4m. I V hele røysa fjernet.
Det ble funnet to sommerfjøs som begge var ca 4,5x4,5 meter. Murene til disse var stedvis ødelagt, men de har sannsynligvis vært omkring 1-1,5 meter høye. Sommerfjøsene ligger plassert nord for Jubamyra. Like sør for de to sommerfjøsene finnes to hustufter som begge måler ca 4x4 meter. Murene til tuftene er ca. 1,5 meter høye. Tuftene er plassert med bare 1-2 meter mellom seg. Muren som ligger lengst øst er noe mer forseggjort, med inngang mot nord/nordvest og rette sider innvendig. I det nordvestlige hjørnet innvendig ligger en haug med steiner, muligens er dette rester etter et ildsted/gruve. Den andre tufta har inngang mot sør. Tuftene tolkes som rester etter en husmannsplass med et lite bolighus og et lite fjøs inntil. Øst for tuftene går et lite steingjerde i retning nord - sør fra en kolle til en annen kolle. I den nordligste enden av steingjerdet er det laget en mur i en halvsirkel ut fra kollen, med en liten inngang i tilknytning til steingjerdet. Steinene danner en innhegning på ca 2x1,5 meter. Fra hovedhuset på gården og opp til Jubamyra, via Svinelia, går det et gammelt veitråkk/en gammel hulvei. Deler av veitråkket er i dag utbedret til vei og deler er ødelagt av infrastruktur i tilknytning til Belland hyttefelt.
En stor stein ligger på fast fjell. På alle kanter under steinen er det små "rom". Det er plass til å sitte 2-3 personer i hvert av de enkelte ¿rommene¿. Steinen ser ut til å ha vært i bruk som oppholdssted. Når denne bruken har funnet sted og hvorvidt den har vært midlertidig eller permanent er vanskelig å avgjøre. Men ut i fra ¿rommenes¿ størrelse er det naturlig å anta at bruken kun har vært til kortere opphold. I et av ¿rommene¿ er flere flate steiner lagt utover som et gulv. Taket her ser ut til å kunne være påvirket av varme, med avflaking og sprekker, men dette kan også være naturlig.
På den nordlige siden av bukta, ligger en stor stein/heller. Det er plass til 3-4 mennesker inne under hellen. Taket innvendig er tydelig påvirket av varme, med store sprekker, avflakninger og sot. En gammel historie forteller at det var under denne hellen de første menneskene som kom til øya bosatte seg.
Ute på Kvalholmen, som ligger ved innseilinga til Furtesundet, finnes en stor stein/heller med tre små rom under. I den nordlige delen av steinen ligger det største rommet, med plass til at 3-4 mennesker kan sitte. Omkring hellen er flere steiner lagt opp i en mur og danner en ytre vegg. Det går an å smyge seg fra det ene av de minste rommene til det rommet med veggen. I de små rommene er det ikke nok høyde til at man kan sitte, men i hvert av rommene vil to personer som ligger tett inntil hverandre få plass. Taket i det store rommet ser ut til å være varmepåvirket. 6-8 meter nord for steinen ligger restene etter en liten vannkilde. Det er her gravd et hull på ca 60x60 cm slik at grunnvannet kan komme opp og samle seg.
På grasbevokst flate ned mot hovedveien gjennom Grimsdalen: Rest av tuft. Tufta vises i dag ved lave grasbevokste jordvoller hvor middels store stein også er synlig spredte steder. Lengst i Ø kan en vegg sees, med lengderetning N-S. I N svinger veggen mot V. Inni tufta er det en forsenkning. Veggen N-S er i bevart lengde 4,1m. Veggen Ø-V er ca 3,4m. Veggene er veldig utflytende, særlig mot N. Ingen markert kant. Høyden på veggene er i dag ca 5-25cm. Det mest markerte i dag er S-kanten av N-veggen og V-kanten av Ø-veggen. Steinene er mest markerte i N-veggen. Tufta er overvokst av gras. I S er tufta skadet av veien. Forsenkningen midt i tufta er forårsaket av "nyere" graving.
OFK v/Øystein R. Andersen 31.10.2018: Datert til cal AD 1400-1450 (T-4352). Datert på bjørk og furu. Dateringsprøve tatt fra kullsjikt 15-20 cm under markoverflaten, jf. E.K. Barth: Fangstanlegg for rein, gammel virksomhet og tradisjon i Rondane, NINA Trondheim 2009 (s. 16, fig. 14)