Lokalitet bestående av en bygdeborg. I det omkringliggende dyrkningslandskap reiser Hjertås steilt. Fra høyeste punkt 148 m.o.h. er det vid utsyn i alle himmelretninger. Hjertås er egentlig en samling koller med kløfter og juv. Deler av åsen har vært egnet som forsvarsanlegg mens noen deler har kommet å ligge utenfor selve fortifikasjonen. Flere av de bratte bergveggene har alene kunnet fungere som forsvarsverk. Det er i tildels smale juv som man finner rester etter sperremurer, noen av dem er rast ned og ligger i strenger langs juvene. Langs vestsiden finner man en terrassering, egnet som sti. Det er belegg for at en av grunneierne (Søren Hjertås) har brukt denne sti for å drive beitedyr opp på Hjertås etter først å ha tilrettelagt stien noe (intervju foretatt av Wilhelm Møller (litt.:)). Det kan ikke utelukkes at stien kan være anlagt allerede i forbindelse med at borgen var i bruk, nettopp for å bedre adgangen for husdyr, hvilke ellers kunne være vanskelig å drive opp til borgen.
Registreringa: Det ble åpna 6 sjakter i område B7 i planen. I sjakt 3 ble det funne 3 kokegroper lengst nord i sjakta. I sjakt 6 ble det funne et markert trekullag ved en profilknekk i terrenget. ---- Utgravninga: Området ligger på et 6000 m2 stort jorde, og det ble avdekket 600 m2. Det ble ikke gjort funn av forhistoriske strukturer. Det ble funnet en flateretusjert pilspiss i flint.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok 1 Lokaliteten ligg i eit naturleg søkk. Totalt vart det tatt 8 prøvestikk på flata.I utgangspunktet var lokaliteten vurdert å vere ein kulturlagslokalitet, men dei strategrafiske tilhøva indikerar mykje omroting i seinare tid. Funnmaterialet fra lokaliteten er lite i omfang og noko vasslitt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ligger på sør- og nedsiden av 175/18. Lokaliteten ligg i et naturlig søkk i terrenget. Lokaliteten ligger på 9 moh. Strandlinjekurva for Søvika viser at lokaliteten har ligget under vann under tapes regresjonen frem til omtrent 5500BP. Totalt ble det tatt 8 prøvestikk, 4 av disse var positive. Lokaliteten er omrotet også i nyere tid.
Beskrivelse fra lokalitet:
Totalt ble det åpnet 5 sjakter i Område 1. Kulturminnene det er snakk om ligger innanfor ett område på om ca 15 x 15 meter. Området har til dels fuktige partier med en gjengrodd liten bekk vest av sjakt 4, se rapporten. Det var fjellknausar flere steder i område 1 som gjorte det lite egnet til registrering.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det blei funne i alt 8 strukturar i sjakt 1, av disse er 7 tolka som stolpehol og en som udefinerbar kull ansamling. Strukturene ligger på 16 ¿ 17 moh. Strukturene var fra 20 x 20 til 50 x 40 cm store med kullholdig masse, trekullprøve tatt ut i struktur 3. Leirklining kan sees i toppen av struktur 5. Ellers ingen funn. I sjakt 5 ble det funnet 11 strukturer som har karakter av udefinerbare nedgravinger, funn av glas og plast indikerer at disse er av nyere dato. Strukturene ligger på 12 moh.
Utgraving i 2010: Lokaliteten ble gravd ut i 2010 av Universitetsmuseet i Bergen. Det ble til sammen påvist 31 strukturer, herunder 19 stolpehull, 4 kokegroper/ildanlegg og 8 fyllskifter. Av disse tolkes 8 stolpehull til å danne en bygning på ca. 10 meters lengde og 6 meters bredde orientert øst - vest.
I furuskog Ø for rv 27 og SV for høyspentmast 445 i Atndalsføret i forholdsvis jamt skrånende terreng ned mot "nyskolen" i N og rett Ø for nytt bolighus og garasje på 78/23: Felt med 2 dyregraver. Lengst i NNØ: 1. Dyregrav. Rund med voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Gropa noe gjenfyllt med noe stein synlig. En furu på vollen i V. Lyng, lav, mose. Furukvist kastet ned i gropa. D 3m, dybde 0,7-1m. Vollens br 2,5m, h 0,1-0,2m. 15m SSV for 1, og rett Ø for utplanert flate på 78/23: 2. Dyregrav. Tilnærmet avlang, med antydning til voll. Tydelig i terrenget. Gropa orientert Ø-V. Gropa delvis gjenfyllt. En stor kampestein veltet nedi gropa etter anleggsvirksomhet på tomta 78/23. Noe steinsynlig på vollen. Vollens V-side delvis ødelagt av den utplanerte tomteflaten. En furu på vollen i SV og en i NØ. Noe furuer, lyng, lav, mose, gras. Furukvist kastet ned i gropa. L 1,5m, br 0,4-0,5m, dybde 0,3-0,6m. Vollens br 2m, h 0,1m. Påvist av Bjørn Varnås, 2490 Atna.
Tre kokegroper. Kokegrop (S 8). Oval, 100 x 60 cm. Snittet da kun stein og ikke kull/ kullrand var synlig i toppen. Ca 20 cm dyp i profil. Kun kullfragmenter nederst i gropa, ingen tydelig kullrand, tettpakket med skjørbrent stein. I bunnen ligger en steinhelle. Kokegrop (S 11). Sirkulær, 120 cm i diameter. Skjørbrent stein synlig i N, trekullfragmenter over hele overflaten. Kokegrop (S 12). Sirkulær, 50 cm i diameter. Skjørbrent stein og kull i mørk gråbrun masse.
"En rund haug, oprinnelig meget stor, men formindsket ved grustag, saa at kun midten var levnet med en højde av 5 1/2 fod og en kjerne af store stene: - paa bunden gjennemgaaende lag af kul og aske, ellers intet".
"Ved bunden af Rosfjorden er der tæt ved søen en tvervoll, hvorpaa der paa gaarden Rosfjords grunn ligger i en linje fra nordvest til sydøst først en 50 skridt lang og 3, 4 al. høj haug, skarp efter ryggen, sansynligvis en gravhaug, 42 skridt fra denne en lidt aflang haug og endelig en rund haug; af disse bleve de to sidste udgravne, nemlig: 1) 42 fod lang, 25 fod bred, 5 fod dyb: - spor af en kulrand langs bunden, ellers intet; 2) 33 fod i tvermaal, 4 fod dyb; - kul hist og her".