N. Nicolaysens artikkel er for lang til å siteres her. Her et sammendrag: En langhaug, 44 1/2 fot lang fra nordvest til sydøst, 13 fot brei, med fotring. Var alt i 1871 delvis brukt til grustak. I haugen ble det funnet kullbiter og en bronsekjele (5784) med fastrusta brente bein. I bronsekjelen ble det funnet flere ting av jern: et knivblad, en ring til hestebidsel, ei saks, et sigdblad (5789 a-d) og en klump(5790). I bronsekjelen ble det også funnet beinredskap (5791), ei perle (5792), et bryne, et bronsesmykke og et stutehorn. Over alle disse sakene var det hvelvet ei rund skål av kleberstein (5785) som hvilte på bunnen av bronsekjelen. På den ene sida av bronsekjelen stod det ei jernstang (5787). På motsatt side av bronsekjelen lå et spydblad (5786), ei steikepanne (5788), klinksøm, spiker o.a. Bronsekjelen (5784) var 8 " høy og 17 " i tverrmål øverst.
Det gamle gardstunet, der bare uthuset bruktes i 1871. Bygningene i gardstunet var i 1871 de eldste i prestegjeldet. Bygningene bestod av tre like deler som stod i aust-vest-retning, trappet i tre ulike høyder: 1) Fjøset lengst vest. 2) Det gamle setehuset (et eldhus med ljore i taket og are med blekkstein på jordgolvet; taket har to åser som bærer sperrebjelkene, denne takkonstruksjon er nå bare kjent fra Austlandet og nordafjells, men var tidligere brukt på Vestlandet). 3) Det nye setehuset (lengst i øst) på to etasjer fra 1600-tallet, første etasje delt inn i ei stue, ei forstue og en kove bakerst. I koven står det ei trapp som fører opp til en svalgang (med et lite klosett i venstre hjørne) der en kommer inn i andre etasje.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ligg på ei flate som skrår slakt nedover mot sjøen i S/SV. Fjell mot aust. Det vart grave fire prøvestikk (PS 6-9) i registeringsrapporten. Her vart det funne avslag/bitar og bipolare kjerne i flint og kvarts. Ein del av flinten er varmepåverka. I tillegg vart det funne eit skår av keramikk i PS 9. Lokaliteten ligg ca 9moh. Er avgrensa av fjell i øst og vest.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boplass som ligger innerst i Selavika med jell mot Ø og V. Gravd fire positive prøvestikk med avslag/biter i flint og kvarts, bipolare kjerner og skår av keramikk. En del av flinten er varmepåvirka. Ligger på en flate som skrår slakt nedover mot sjøen i S.
Flere sirkelrunde fordypninger i jorda, de største 2-3 alner i tverrmål og dybde. Ingen kjente til hva dette var. Jeg har ikke undersøkt om de er der ennå.
"Paa Berge fantes 1863 i en stor gravhaug en gullbrakteat med hempe (C 3325), vel 11 linjer i tvermaal, en brynesten og levninger af et pragtfullt belte med forgylte forsiringer, som dog vare saa morkne, at de gik aldeles i stykker ved optagelsen. I brakteaten sees den saa ofte forekommende fremstilling af et hoved over et firføddet hornet dyr med en fugl foran ansigtet vendt til højre". Her lå "den haug, hvori gullbrakteaten (Nicolay Nicolaysen: "Norske Fornlevninger" side 782) fantes, og i sydøst for husene den anden, nu iskjeller, hvori man ved indretningen af den sidste i 1864 traf en hestehud med meget andet".
"Lige i øst for husene, men paa den anden side af vejen og tæt ved denne ligger 3 runde hauger, hvoraf en er udgraven". Her må en være klar over at Postvegen gikk fra nordsida av det freda huset i Grøndokka beint mot Farbruna, men er blitt opp-pløyd.
Kontrollregistrert 2019:
Gropa er ca. 3,5 meter i diameter i toppen, med en 30 cm høy stein- og grus-voll i vest. Den er ca. 1 m dyp, med en flat bunn som er ca. 1x1 meter. En befaring i området rundt gropa gav ingen funn av lignende strukturer i marka.
En 2 m lang og 40 cm bred sjakt ble gravd igjennom den østre delen av gropa, hvor stratigrafien var 10 cm med torv, over et 3 cm kull-lag, som igjen lå over et 5 cm grått podsolslag. Kull-laget er mest sannsynlig fra moderne tid, muligens fra en hesjebrann eller skogbrann. Under podsolslaget er det sterile moreneryggs masser. I bunnen av gropa ble det ikke funnet noen strukturer som antydet en nedgravd boks eller spisse steiner. Gropa ser ut til å være gravd ut av mennesker og er ikke en naturformasjon.
Gitt at denne gropa er under halvparten av diameteren til andre fangstanlegg i området, som f.eks. fangstgropene på Tromoan (ID 102278), Korsdalsmoen (ID 156687) og Nevermoen (ID 112076) som ligger øst og sør for Trofors. I motsetning til de overnevnte anleggene, ligger denne gropa helt alene på det breieste partiet av en åpen slette. Den har heller ikke en rektangulær forsenket bunn på ca. 1,7 x 0,5 meter eller skarpe steiner til brekke beina til et eventuelt dyr som ramler inn i den. Det er dermed en stor sannsynlighet for at et eventuelt dyr, f.eks. en elg, vil kunne ramle ned i gropa uten å pådra seg så store skader at den ikke greier å kravle seg ut igjen.
Gitt at det er liten sannsynlighet for at et dyr skal med det første ramle ned i gropa hvis den trekker over Starrvollen og at det er en høy sannsynlighet for at dyret kan komme seg ut av gropa igjen hvis det faktisk skulle greie å falle ned i, er det lite sannsynlig at denne gropa har fungert som et fangstanlegg for elg. Den fungerer derimot bedre som en maskingeværstilling. Gropa har fri utsikt mot hele Starrvollen i nord, hvis man rydder bort alle trærne, og ligger strategisk bra til på toppen av en bakke. Denne gropa har mest sannsynlig vært en av vaktpostene i forbindelse med fangeleiren fra andre verdenskrig.
2008:
Fangsgrop på kanten av et moreneplatå. Et veltet tre eksponerer delvis kanten av gropa.
1967: Røys, nå noe oval. Uklart markert, men likevel tydelig i terrenget. Består av mellomstor - stor rundkamp og bruddstein. Noe utkastet mot NØ og SV. Midten noe avflatet, men trolig likevel urørt. Gress-, mose- og lyngbevokst. 1 rogn midt i. Største tvm Ø-V 6m, h 0,5-0,7. Påvist av Torleiv Igsi.
2020: Gravrøys. Se 1967-beskrivelse. Kulturminnet ble først innmeldt som en uregistrert gravrøys da den ikke hadde kartfesting. ID 11651 lå tidligere på en annen koordinat (614767 - 6612837). Etter en befaring på tidligere kartfesting, ble det besluttet at kartfestingen høyst sannsynlig lå feil og ble derfor flyttet 113 m lengre NØ. Røysa fikk ny geometri da den tidligere var punktmarkert.
Kontrollregistrert 2019:
Røysa er 3 x 5 meter i plan, og ca. 70 cm høy. I toppen stikken en flat heller igjennom torva. Sondering med jordboret gir en indikasjon av at helleren er ca. 70 x 100 cm i plan. En 1,5 meter lang og 40 cm bred sjakt ble gravd igjennom vestsiden av røysa. Langs helleren som stakk opp av markoverflaten. Røysa bestod av 70 cm dypt grå finkornete sandmasser på toppen av steril morenesteinsgrus. Helleren viste seg å være del av en stabel av hellesteiner som laget en 50 cm høy oppmurt plattform. De grå sandmassene virket som en støtte til denne platformen. Det ble også funnet moderne avfall i de grå sandmassene; en liten bit myk metalemballasjen med deler av blå bokstaver på framsiden. Røysa er tydeligvis bygd av mennesker, men mest sannsynlig på 1900-tallet. De er mulig at denne strukturen også har en sammenheng med fangeleiren fra andre verdenskrig i SØ, men kan også være satt opp senere
2008:
Mulig gravrøys. 5x3m. Høyde 0,7m. Ei flat helle er eksponert