Beskrivelse fra lokalitet:
En rydningsrøys
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rund ca 3 meter i diameter. Høyde ca. 0,5meter. Stor stein på 40 til 70 cm i diameter rundt. Små stein på ca 20 cm i midten.
Funnlokaliteten fordeler seg på to søkesjakter og består av bosetningsspor i form av to koksteinsforekomster, en mulig tuft og en nedgravning med uviss funksjon. Det er uvisst hvorvidt koksteinforkomstene er del av et større koksteinslag, eller om det utgjør to separate forekomster. Tufta fremstår som en steinfylt grøft, men legger seg i kant av den ene koksteinsforekomsten. Koksteinsforekomsten i den andre sjakta er også så kompakt at det kan være snakk om en gulvflate med gjenbrukt koksteinsmateriale. Nedgravningen inneholdt skjørbrent stein, men ligner ikke en typisk kokegrop.
Funnlokaliteten ligger i en søkesjakt (14,5 x 3,75 m)og består av dyrkningsspor i form av en en rydningsrøys og en dyrkningsflate med ardspor i underkant.
Funnlokaliteten fordeler seg på sjaktene 12-14 og består av en blanding av bosetnings- og dyrkningsspor. Bosetningssporene som er konsentrert til sørlig del av funnområdet består av to mulige stolpehull, en mulig kokegrop og en nedgravning med uviss funskjon. Dyrkningssporene består av en rydningsrøys, flere dyrkningsflater og en rekke langstrakte steinlegninger (steinstrenger) med uviss funksjon. Sistnevnte fremstår som flate heller eller mindre rullestein, sirlig lagt på rekke. En av steinlegningene kan følges gjennom alle tre sjaktene og utgjør trolig en sammenhengende steinlegning på minst 15 meters lengde. I den ene sjakta ble ytterligere to kortere steinlegninger avdekket. Disse legger seg parellelt med førstnevnte steinlegning og danner parseller på heholdsvis 10,5 og 9,5 meters bredde. Steinlegningene er grunne og ser derfor ikke ut til å utgjøre typiske steinsatte dreneringer. De ser heller ut til å fungere som en slags avgrensningsmarkeringer for dyrkningsflatene som legger seg i parsellene mellom. Dyrkningsflatene ser derfor ut til å være deler av et større dyrkningsfelt som splittes opp av lave steinsatte/helllagte steinstrenger. Det ble ikke gjort sikre daterende funn på lokaliteten, men den antas å være forhistorisk. Det ble tatt ut kullprøve av mulig kokegrop, S10.
Samling 3 dyregraver. Ovale med voll. Orienterte N-S. De ligger på brinken av hver sin N-S-løpende moreneterasse. L 3m, br 2m, dybde 0,8-1,5m. Vollens br 0,4-0,6m, h 0,2-0,5m.
Rund gravrøys tydelig i terrenget og klart markert. Ligger noe skrått i terrenget. 6-7 m i diameter og 0,3 m høy. Krater med diameter ca. 1,5m. Krateret er fylt med kvister og noen plastrør.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnlokaliteten består av en søkesjakt og utgjør dyrkningsspor i form av en overpløyd rydningsrøys og et eldre dyrkningslag. Røysa synes å ligge i kant av et naturlig søkk i undergrunnen, og det er i dette søkket at dyrkningslaget ligger bevart. Det ble ikke gjort sikre daterende funn på lokaliteten, men ut fra røysas plassering og kontekst antas den å være forhistorisk. Det ble tatt ut kullprøve fra dyrkningslagets bunnsjikt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Overpløyd rydningsrøys. Trolig sirkulær, men ikke fullstendig frilagt. Stikker inn i nordvestlig sjaktkant. Måler ca. 2 x 3,5 m. Ligger i et eldre dyrkningslag som dekker sørvestlig del av sjakta. Toppen av røysa ligger 35 cm under dagens markoverflate. Røysa synes å ligge i kant av en naturlig forsenkning i undergrunnen der dyrkningslaget ligger bevart. I sjaktas jordprofil kan minst 3 ulike dyrkningsfaser identifiseres, inkludert det moderne pløyelaget. Jordprofilen er totalt 55-60 cm dyp, hvorav bunnlaget består av mørk humusholdig leire, men med kun spredte fragmenter av trekull. Bunnlaget er 15-20 cm tykt.
Funnlokaliteten fordeler seg på sjaktene 31-34 og utgjør bosetningsspor i form av kokegroper, mulig stolpehull og koksteinforekomster. I tillegg ble det avdekket en steinfylt nedgravning og enkelte grøftelignende strukturer med uviss funskjon. Totalt ble det avdekket 14 strukturer av forhistorisk karakter. Funnene utgjør trolig deler av en større bosetningslokalitet som enten strekker seg nordover inn på jordet eller sørover på andre siden av riksveien der gårdstunet på Berg nedre ligger i dag.