Ca 5m SV for nevnte gårdsvei, midt på ryggen omgitt av spredte løv- og bartrær: Rundrøys. Klart markert unntatt mot N-V der den går så å si i ett med ryggen. Består antagelig utelukkende av rundkamp. Toppartiet flatt, dominert av grop, d ca 5m, største dybde ca 0,6m, nå delvis gjenfylt av stein, kvist og trestammer. I gropens sider stikker rundkamp, flere opptil 1m i tvm, i dagen. Enkelte større bjørketrær, mindre rogn, gress og mose vokser på røysen. D ca 12m, h ca 0,75m. Den gjennomgående klare markeringen kan tyde på at det er en gravrøys, men røysen går som nevnt i ett med ryggen mot N-V og kan derfor være en naturlig del av denne. Den runde formen kan være fremkommet som resultat av utkastingen i midten. Inntil røysens SØ-fot, vid forsenkning. Sannsynligvis massetak.
Funnene utgjør utelukkende dyrkningsspor i form av en rydningsrøys, og to dyrkningflater. Dyrkningssporene fordeler seg på to ulike sjakter som ligger parallelt med en avstand på 10 m. Dyrkningsflatene dekker større felt på henholdsvis 15 og 20 m i sjaktenes fulle bredde, men fortsetter ut av sjaktene mot SØ, og dermed også ut av planområdet. Lagene ble helt eller delvis fjernet under frilegging. Frileggingen viser tydelig at området har vært mer kupert enn slik det fremstår i dag. I en av sjaktene faller undergrunnen brått ned på en dybde på 1,10 m. Følgelig ligger dyrkningslagene bevart i et naturlig søkk i det ellers hellende terrenget. Ut fra jordprofilene kan opp til fire ulike dyrkningsfaser identifiseres. Av disse utgjør de to nederste trekullholdige, fossile dyrkningslag, mens de to øverste utgjør det moderne matjordslag.
2,5 m sør for stall, 1: Jordblandet røys, 7 m i dm, 1 m høy, krater med dm 1 m og dybde 0,3 m. Krattbevokst med enkelte ungtrær av bjørk. Antydning til fotgrøft i øst, noe rydningsstein inn mot foten av røysa i vest. Mye kvist og flis i området vest for røysa (Pareli og Walhovds nr 1).Sør for og kant i kant med 1, 2: Røys, avlang form orientert øst/vest. 7 x 5,5 m, men antakelig utrast mot sør. Anslagsvis 0,6 m høy. Forsenkning i sørlig del av røysa, orientert øst/vest: 2 x 0,5 m. Antydning til fotgrøft i nord (Pareli og Walhovds nr 2), kant i kant med nr 1, øst for denne på Gryte store, gnr. 20/1, 3: Jordblandet røys, 9 m i dm, 1,5 m høy. Tydelig fotgrøft i hele røysas omkrets, total dm inkl. fotgrøft: 10,5 m. Klart markert. Krater, 2 m bredt med åpning mot sør, 0,7 m dypt. Lyngbevokst med enkelte grantrær. Noe spredt søppel i området nord for røysa. I samme området ligger et mindre masseuttak (Pareli og Walhovds nr 3). 15 m nord for gravfeltet ligger et gammelt veifar som kommer opp fra gårdstunet på Gryte store, trolig samsvarende med "den gamle kirkeveien" nevnt av Slomann i 1966. Gravfeltet må trolig knyttes til et større garvfelt som også omfatter gravhaug id nr 116905 på Omland, gnr. 20/53.
Lokaliteten utgjør en kokegropslokalitet med to kokegroper fordelt på to ulike søkesjakter. De to funnførende sjaktene ligger med ca. 3 meters mellomrom, og kokegropene ligger henholdsvis 10 og 2 m fra sjaktenes vestlige ende.
Lokaliteten fordeler seg på to ulike søkesjakter, og består av tre overpløyde røyser eller bunnrester etter røyser. Røysene har en usikker funskjon, men nærheten til gravminne id nr 116905 og gravfeltet id nr 116902 gjør det sannsynlig at det dreier seg om overpløyde gravminner. Det ble imidlertid ikke gjort daterende funn på lokaliteten.
Beskrivelse fra lokalitet:
På inngjerdet beitemark under Omland, gnr. 20/53, kant i kant med boligeiendommene på både gnr. 20/34 og 20/38 ligger en gravhaug. Haugen er delvis dekket av nyere tids rydningsstein og karakteriseres først og fremst av en tydelig fotkjede av mellomstor rullestein. Fotkjeden ligger godt nede i torvlaget, er stedvis brutt, men kan følges i største delen av haugens nordlige halvdel. Rydningsteinen gir haugen en uklar avgrensning mot sør. Den totale dm kan imidlertid anslås til ca. 12,5 m. Haugen dekkes ellers av gress og en klynge med små løvtrær. Høyden ligger på ca. 0,8 m, men haugen ligger i svakt hellende, sørvendt terreng og fremstår derfor som høyere mot sør, ca. 1,5 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Haugen er delvis dekket av nyere tids rydningsstein og karakteriseres først og fremst av en tydelig fotkjede av mellomstor rullestein. Fotkjeden ligger godt nede i torvlaget, er stedvis brutt, men kan følges i største delen av haugens nordlige halvdel. Rydningsteinen gir derimot haugen en uklar avgrensning mot sør. Den totale dm kan imidlertid anslås til ca. 12,5 m. Haugen dekkes ellers av gress og en klynge med små løvtrær. Høyden ligger på ca. 0,8 m, men haugen ligger i svakt hellende, sørvendt terreng og fremstår derfor som høyere mot sør, ca. 1,5 m.
Villaen er tegnet av arkitekten Arne Korsmo for kunstsamleren og finansmarmen Rolf Stenersen, og oppført i perioden 1937-39. I 1974 ble huset gitt av Rolf Stenersen i gave til staten. Han ønsket det benyttet som representasjonsbygning for staten eller som bolig for statsministeren. Villa Stenersen er i dag et møtested for arkitektur, design og kultur. Bygningen er plassert på tomtens høyeste punkt med fritt utsyn i allé retninger, og med et stort hageanlegg som omkranser villaen og blant annet består av beplanting, trær og en buet grusvei. Adkomsten til eiendommen er fra Tuengen allé. Huset er bygget i internasjonal funkisstil med Le Corbusiers Villa Savoye som en klar referanse. Husets flate tak, den hvitpussede betongfasaden, fremhevingen av bærekonstruksjonen og dens søyler og den frie fasaden i glass og stål er umiskjennelige funksjonalistiske særtrekk. Bygningen står dels på søyler, noe som muliggjør en utradisjonell garasje. Forbindelsen og synliggjøringen av forholdet mellom å være ute og inne tydeliggjøres ved bruken av trapper, terrasser og store vindusflater. Fargesettingen og teksturvekslingene i overflatene bryter ned hovedformen i horisontale delformer.
Mulig fangstgrop eller gjenbruk av kullgrop. Tiln¿rmet sirkul¿r grop ca 4 m/diam. og 1-1,5 m dyp. Stikk m jordbor viste kull i sentrum samt stein og tre i sider og bunn. Ifølge grunneier Anders Berdal ble gropa gravd under 2 V.K. for fangst av hjort.
Fundamentene etter en saghusbygning. Bygningsrestene består av 3 store murte steinkar med mellomrom mellom. Total grunnflate for bygningen er ca. 4 ganger 10m.