Beskrivelse fra lokalitet:
Rund/oval røys, ca 3 m diameter og ca 0,3 m høy. Store steiner (ca 25 - 50 cm tverrmål). Ligger akkurat ved knekk i terrenget, inntil sørvestkanten av sti opp til Ekeberg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rund/oval røys, ca 3 m diameter og ca 0,3 m høy. Store steiner (ca 25 - 50 cm tverrmål). Ligger akkurat ved knekk i terrenget, inntil søtvestkanten av sti opp til Ekeberg.
Det ble funnet et bosetningsområde med kokegroper, et mulig stolpehull, nedgravninger og et mulig kulturlag. Funnene ligger på en forhøyning i dyrket mark med fin utsikt mot sørvest. Funnene er gjort i dyrket mark der undergrunnen består av siltholdig leire og partier med grusholdig sandblandet silt. Undersøkt av KHM i 2009.
I Ø-siden av skaret hvor dette begynner å helle nedover og S-over mot vannet finnes en liten, loddrett hammer. Under denne ligger en heller som skråner jevnt fra dråpefallet mot bunnen. Bakken under helleren er flat og omgitt av en lav mur lagt opp av grov bruddstein i 2-3 omfar. Muren går langs dråpefallet i retning N-S og svinger inn mot bergfoten i S. Åpning fra N. Den er muligens noe nedrast langs siden da enkelte stein ligger langs dens ytterside. I S-lige tverrvegg er den tydelig utrast i ca 0,5m bredde. Murens l 7m, br fra bergveggen 2,5m. t 0,5m, st.h. 0,5m. I flg. Arne Stuestøl kan dette ha vært et bogastelle (Jfr.: "Litteratur"). Dette skaret er et kjent elgtrekk, men det er ingen tradisjon om muren skal ha vært brukt som bogastelle. Lokalt mener man dette rommet er blitt brukt til kve for bufe. Inngjerding i forbindelse med klipping av sauer eller samleplass for kalver (Jfr. navnet). I N kant av den lodrette veggen i helleren er det hugd inn et kors. Dette kan såvidt skimtes, men er meget sterkt forvitret. Opplyst v/ og påvist av Elias Høyland og Harald Høyland, begge 4480 Kvinesdal.
I sørenden av N-S-orientert bergrygg ligger en N-S-orientert hustuft. Lengde 9 m, men avslutningen mot nord er uklar. Bredde ca 6 m. Tufta har tydelig markert sørvegg med store bruddstein. I sentrum ligger en tydelig forhøyning. Nypekratt i sørenden. Stor bjørk vokser i vestveggen.
Beskrivelse fra lokalitet:
En kokegrop registrert på gårdstunet til tidligere Uthus gård. Se enkeltminne.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Området hvor kokegropa ble funnet er svært preget av omroting fra nyere tids aktivitet. Omlag 2 meter øst for kokegropa går en telefonkabel i retning NV-SØ. 0,5 - 1m i nord går en dreneringsgrøft/bygningsrester i retning øst-vest. Kun få delvis omrotete rester er igjen etter kokegropa. Trolig er kokegropa bevart pågrunn av den jordfaste større steinen i NV.
Det undersøkte området ligger sør for tunet på Gjønnes gård. Området har i de siste fire årene blitt brukt til produksjon av ferdiggress, men har blitt brukt til tradisjonellt jordbruk før dette. Store deler av jordet sør for gården ble bakkeplanert på 1960-tallet, men et lite område rett sør for hagen til våningshuset er urørt. Her ble det funnet bosetningsspor i form av kokegroper, stolpehull og nedgravninger. Kulturminnelokaliteten er frigitt av Riksantikvaren uten vilkår om arkeologisk utgravning (vedtak datert 26.06.2014)
Beskrivelse fra lokalitet:
På jordet vest for bruksbygningen på 18/1 Gjønnes gård ble det funnet en kokegrop. Undergrunnen på dette jordet ser ut til å stedvis ha blitt bakkeplanert. Kokegropen ble dokumentert og fjernet ifm registreringen
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Plan: Mål: 80 cm x 120 cm, oval form. Klart markert og avgrenset. Massene består av sterkt kullblandet leire med endel skjørberent stein. Kokegropa snittes av en dreneringsgrøft. Profil: Mål: 120 cm bred og opp til 20 cm på det dypeste.dypesteildetvisetydehvordan kokegrop