Det norske dampskipet Landego sank i dypet i Toppsundet den 11. Juli 1941 under arbeide med å legge ut kabel for den tyske okkupasjonsmakten. Landego var nylig rekvirert av Wehrmacht ( Aussenstelle Tromsø T.B.V ) til å legge en undervannskabel over sundet, men glemte å sjekke sine lister over minefelt i området før de satte i ordre den bestemte jobben. Under arbeid med legging av kabelen gikk Landego på en mine og sank raskt i dypet. Ombord på skipet befant det seg 14 nordmenn og 4 tyskere, og av disse omkom 7 nordmenn og 2 tyskere i denne hendelsen. Vraket av Landego er ifølge sportsdykkere fra området funnet på en dybde av femti meters dyp i god stand utenfor Indre Elgsnes.
Beskrivelse fra lokalitet:
Vraket av D/S Sirius.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sirius var eid av Bergenske Dampskipseskap og var i tiden juli 1894 til juli 1895 chartret av Hurtigruten sammen med Olaf Kyrre. Sirius hadde kabiner for sytti passasjerer, og i de følgende årene seilte hun forskjellige ruter langs den Norske kysten. I 1927 hadde selskapet skaffet seg flere bedre skip med mer komfort til passasjerene, og de bestemte seg derfor til å fjerne kabinene, og for resten av sin karriere seilte Sirius mellom Oslo og Finnmark som lasteskip. Den 18. Mai 1940 er Sirius på en reise fra Røsneshavn til Risøyhavn med en besetning på atten mann. De har tidligere levert en last med høy i Risøyhavn, når de ved i Solbergfjorden blir oppdaget av et tysk fly som angriper henne. Med maskinkanoner stuper flyet mot Sirius og åpner ild, og besetningen ombord lider tap allerede i det første angrepet. Igjen angriper det tyske flyet, og denne gang mottar Sirius syv bomber, og kort tid etter brekker hun i to deler og synker på noen få minutter. Bare elleve mann av besetningen overlever dette angrepet. Idag hviler vraket av Sirius på nordsiden av Dyrøy på en dybde av førtifem til sytti meter i relativt god tilstand. Rundt broen er det sterkt skadede områder etter angrepet, men selve skroget er stort sett intakt.
Salvekrukke frå mellomalderen funne ca 10 moh, om lag 25 m A for Merkesgrovi. Funnet vart gjort ved vegarbeid, om lag 15 cm under torva. Funnet blir oppbevart hjå finnaren.
Beskrivelse fra lokalitet:
Pilspiss av jarn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Pilespiss av jarn med fal levert inn av Hans E. Hamre. Pilespissen er truleg frå eldre jarnalder.
Beskrivelse fra lokalitet:
Vraket av et tysk sjøfly av typen BV 138
Beskrivelse fra Enkeltminne:
BV 138 ble brukt av tyskerne under den andre verdenskrig som rekognoseringsfly rundt om i Europa. Selv om den første serien hadde mange tekniske problemer, klarte produsenten Blohm & Voss å bli kvitt feilene i senere modeller, og flyet ble holdt i tjeneste under Luftwaffe gjennom krigen. I Billefjorden hviler vraket av en slik BV 138 C-serie på en dybde av tjuefem til tretti meter i relativt god stand. Denne BV 138 antas å ha blitt senket under et flyangrep i 1943 mot sjøflyhavna i Ytre Billefjord. Vraket av denne BV 138 C kan lokaliseres utenfor Reinøya i Ytre Billefjord.
2019: Utifra websiden dykkepedia.com er vraket lokalisert NV for Reinøya i Smørfjord, ikke Ytre Billefjord. Geometri plassert svært omtrentlig der. Det skal imidlertid nevnes at diskusjonen for dette vraket på dykkepedia.com indikerer at plasseringen i Smørfjord kan være feilaktig.
Beskrivelse fra lokalitet:
Vraket av et russisk fly av typen Curtis P-40.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Curtis P-40 ble under den andre verdenskrig brukt på mange fronter. Flyet var designet og produsert i et stort antall før krigen brøt i forskjellige varianter, men modell 40 hadde sin første flight i oktober 1938. Dessverre viste det seg at flyet ikke hadde samme ytelsene som sine utenlandske konkurrenter. Da krigen brøt ut var flyene utplassert i mange områder rundt om i Asia og delvis Europa. Burma, India og Fransk Indochina hadde stasjonerte Curtis P40 fly, og flere av disse var så uheldig å møte japanernes Zero jagere da "solens land" satte igang sine agressive militære operasjoner i Asia. Under japanernes angrep på Pearl Harbor i desember 1941 var det P40 som forsøkte å forsvare øya, uten at dette lyktes i særlig grad. Flyene ble også gitt i krigshjelp til den demokrat vennlige Chiang-Kai-Chek i Kina som amerikanerne støttet i kampen mot Japan. Også Russland mottok krigshjelp i form av militære forsyninger, deriblant Curtis P40. Og det er fra Russland dette flyet kom fra. Flyet som nå ligger rett utenfor småbåt marinaen i Kirkenes havn eskorterte russiske bombefly som angrep Kirkenes by i juni 1943. Flyet ble under angrepet skadet og måtte nødlande i Karpbukt. Piloten overlevde nødlandingen og kom i land på sin oppblåsbare livbåt som fulgte med flyet. Her ble piloten raskt arrestert av tyske soldater, og videre skjebne er ikke kjent. I dag ligger vraket av denne Curtis fighteren på tyve meters dyp rett utenfor marinaen. Sikten kan ofte være meget dårlig her, og flyet har i den senere tid begynt å gå i stykker.
Beskrivelse fra lokalitet:
Flyvrak av typen Dornier Do-24
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Flyets historie Dette flyet ble konstruert på oppdrag fra Nederlandsk sjøredningstjeneste. De skulle bruke flyet for å sikre den store handelsflåten sin. Kun et fåtall fly ble levert til Nederland. Når den 2. verdenskrig brøt ut fikk tyskerne selv behov for denne konstruksjonen. De benyttet denne flytypen til sjøovervåkning og redning. Flere av flyene var stasjonert i Norge. Etter krigen ble flytypen benyttet i Spania og i Sverige. Nå finnes det kun et par eksemplarer igjen på museum. Dette flyet: Vår Dornier hadde identitet P7+IN. Den var stasjonert i Tromsø, og hadde oppdrag i hele Nord-Norge. Senkingen: I oktober 44 angrep russerne Finnmark. Når man ser på de små skadene vraket har er det trolig at flyet hadde en teknisk feil som gjorde at det ikke kunne ta av, og i hastverket som oppsto senket tyskerne flyet selv. Dykking på vraket i dag Flyet ligger utenfor småbåthavna i Kirkenes. Dybden er ca 19 meter, og sikten er vanligvis meget dårlig. Vraket ligger opp ned, trolig ble det dratt rundt av de tunge motorene da det sank. Vraket er i god stand.
Helleristningsfelt.
1998-2011: Spesielt helleristningsfelt beliggende høyt og fritt i landskapet som består av ca. 29 enkeltfigurer. 15 skipsfigurer, 8-9 menneskefigurer hvorav en kan tolkes som bueskyter. En tohjulet vogn, trukket av to hester, er tydelig. Flere uforklarlige figurer er hugget i forbindelse med vognen og bueskyteren. 2 skålgroper.
Ristningene er forholdsvis grunne og utydelige.
2016: Lokaliteten består av minst 32 figurer grunt hugget på en Ø-vendt bergflate mellom to boligblokker, med fin utsikt ut over Glomma. Bergflaten er generelt forvitret med flere skjøre områder, men har også enkelte partier med bevart isslipt overflate. Berget er skadet av to moderne borehull, ett omgitt av markant, rustfarget misfarging. Det er også andre flekker av nyere dato på flata, en form for lys grå malinggssøl nede i NØ og enkelte spredte, brunsvarte flekker av et tjæreaktiv stoff. Fargen på berget tyder på at det tidligere har gått et vannsig over deler av flata. I nyere tid er det bygd opp en tørrmur av naturstein i overkant av ristningsberget. Figurene er inndelt i en øvre og en nedre konsentrasjon, atskilt av naturlige bølgeformasjoner i berget.
Øvre del består av 2 menneskefigurer og 4 skip, hvorav 2 uferdige/defekte. Alle skipene er orientert N-S. De fullstendige skipene har største lengde 42 og 82 cm. Det største skipet har både kjøl- og relingsstripe og 6 mannskapsstreker, men er skadet av flere mindre eksfoliasjoner. Det mindre skipet har enkelt kjøllinje og 5 mannskapsstreker. De 2 ufullstendige skipene har begge bevart lengde 33 cm, med 1-5 mannskapsstreker. Et av skipene har både kjøl- og relingslinje markert, det andre har bare en enkelt kjøllinje.
Menneskefigurene har største høyde 31 og 24 cm. Begge har armene hevet, den ene har kun et synlig bein.
Den nedre delen av feltet består av ca. 13 skip, 4-5 menneskefigurer, 1 vogn og 2 hester, 1-2 skålgroper og flere linjer og udefinerte figurer. 8 av skipsfigurene er hele eller har begge stavner bevart, de 5 andre er uferdige, defekte eller usikre. To av skipene er hugget skrått i forhold til de andre, som er orientert N-S. Totalt 8 av skipsfigurene har både kjøl- og relingslinje markert, 2-3 også med rester av spanter. Største lengde på de hele skipene er 41-64 cm, mens de defekte skipene har bevart lengde 15-40 cm. 9 av skipsfigurene har markert mannskap, med 1-9 bevarte streker.
Menneskefigurene har største høyde 18-42 cm. 2 av figurene har kun 1 bevart arm. Den minste figuren ser ut til å klatre i en stang el., og har 3 fingre på den synlige hånda. Ingen av figurene har tydelige attributter, men i nærheten av den lengste figuren er det flere udefinerte furer som omfatter en halvsirkel som minner om en bue. Ved en annen av menneskefigurene er noen utydelige furer tolket som en sverdlignende figur ved kalkeringen av feltet på begynnelsen av 2000-tallet. Den usikre menneskefiguren henger sammen med den mulige bueskytteren og har avlangt hode og svært korte bein.
Vognfiguren har to hjul og dras av 2 dyrefigurer med største lengde 45 og 46 cm. Dyrene har en lang, slangeaktig hale, og den ene har 5-6 markerte bein, men de tolkes vanligvis som hester.
Det er 1 sikker og 1 usikker skålgrop på flata, diameter 2-4 cm.
Det er også flere linjer og udefinerte figurer spredt blant de andre ristningene.
Sannsynlig fangstgrop. Ytre mål: ca 7 m m i diam. Indre mål f.grop: vanskelig å anslå da ei stor gran vokser i sentrum, men ca 3,5 m, d. 0,8 m. Høyde voll: opp mot 0,70 m fra Ø. Fangstgrop med tydelig voll mot Ø. I tillegg en sekundær grop av ukjent funksjon rett NV. Den sekund¿re gropen er rektangul¿r, orientert NV-SØ, 1x1,5 m, dybde ca 0,6 m mot NV, 0,30 d. mot SØ.