Beskrivelse fra lokalitet:
Vaskeplass. Denne ble brukt frem til ca 1960. Det skal her ha vært gryte, fyringsplass og tørkestativ. Det som er igjen fra vaskeplassen er noen stein i elva som ble brukt til å skylle klær på.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Vaskeplass. Det skal her ha vært gryte, fyringsplass og tørkestativ. Det som er igjen fra vaskeplassen er noen stein i elva som ble brukt til å skylle klær på.
I SV-hellende åker: Sletta slagghaug. Der det nå er en liten flate i åkeren fjernet Haldor og Arne Skattebo i 1978-79 en slagghaug. Slagget synes ennå på oversiden av saga. Stedet påvist og oppl gitt av Haldor og Arne Skar.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende skyteskjul.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En halvsirkelformet bue murt av hode- og kroppsstore stein. Buens lengde er 1,5 m, høyden mellom 0,2 og 0,3 m. Buen er rettet mot S, mot en gressbevokst flate som ligger 50 m unna. Dateringen er basert på at villreinfangensten tok slutt omkring 1900.
Tollbugata 1 A - Oslo tollsted /tollbod/Stenpakkhuset
opphav
Riksantikvaren, Hovedkontor
informasjon
Tollbodens kontorbygning fra 1896 og Stenpakkhuset fra 1850 er begge påkostete og viktige offentlige formålsbygg. Begge bygningene er gode representanter for sin periodes stilretning, tegnet av Adolf Schirmer og Johan Henrik Nebelong.
Anlegget lå opprinnelig nær knyttet til sjøen, men kontakten med sjøen er etter hvert redusert ved utfylling. Kontakten med havnemiljøet med bl.a. Oslo Havnelager utover langs Bjørvikas vestside er fremdeles tydelig. Stenpakkhuset ble oppført i 1850 på Den Militære Paradeplass. Den hadde navn etter militærparadene foran Paleet som var kongebolig fram til Slottet sto ferdig i 1849. Paleet ble ødelagt under krigen. På tomten er det nå parkeringshus mens rester av Palehagen fremdeles ligger mellom Stenpakkhuset og Oslo S.
Tollbodanlegget har nå i mange år vært innesperret av motorvei med til- og avkjørselsramper som i følge planene snart skal endres til mer parkmessig miljø når hovedveien E 18 senkes i tunnel som del av endringene ved den nye operaen. I parkplanene inngår etablering av et vannspeil lignende tidligere utforming av havnebassenget i området mellom tollboden og Operaen. Anlegget danner allerede nå en tydelig avslutning og markering av bebyggelsen i det gamle sentrumsområdet
Kvadraturen, og vil i fremtiden inngå i den nye operabygningens nærmiljø sammen med Oslo S som et markant romdannende element i et av de få områder der operabygningen kan oppleves fra byen. Behandling av tollstedets fasader og nærmiljø vil således ha stor betydning for et av de områdene som for fremtiden må antas og bli blant byens mest betydningsfulle.
EIENDOMSHISTORIKK
Eiendommen har vært hovedtollsted i hovedstaden siden den første tollboden ble oppført her i 1790, men blir ofte kalt Oslo sjøtollsted til skille fra Jernbanetollstedet som siden 1927 har vært lokalisert i Schweigaards gate 15, tidligere i Østbanestasjonen (nå Oslo S).
Det antas at det har vært drevet tolloppkreving i Oslo fra slutten av 1200-tallet foretatt av lensherren på Akershus, men omkring 1560 ble den første toller ansatt. Det antas at det var på denne tid byen fikk sin første tollbod som også var tollerens bosted og antakelig eid av ham. Den første offentlig eide tollboden ble oppført i 1624 da Christian 4 flyttet byen innunder Akershus. Den ble plassert ved Nordre Brygge i nærheten av der den gamle Krigsskolen ligger på hjørnet av Tollbugata og Dronningens gate. Havneutbyggingen og dårlig vedlikehold førte til at Tollboden ikke lenger kunne repareres, og Generaltoldkammeret i København besluttet i 1776 å bygge ny tollbod på samme sted. Denne var i 1776 i så dårlig stand at den ble erstattet av en ny bygning som sto ferdig i 1783 tegnet og bygget av murmester Johan Hessler. Dette var på en tomt nærmere sjøen etter at byen var utvidet med utfyllinger, og nær den nåværende tollboden. Bygningen var i likhet med sjøbodene i området reist på peler, og bygget begynte etter kort tid å sige og slå sprekker pga. pelemark som fortærte fundamenteringen. Utbedring ble planlagt, men med den store bryggebrannen i 1785 brant også tollboden. (Entras verneplan 2004 og B. Høiden: Norske tollboder).
Ved brannen i 1785 forsvant både tollboden og kjøpmennenes sjøboder. De sto på peler og brygger som ble avsvidd helt ned til havflaten. Ny tollbodtomt ble anskaffet rett i nærheten, og ny tollbod ble nå oppført litt lengre inne på land, på oppfylt grunn og sto ferdig i 1790. (Alf Collett: Gamle Christiania-billeder, 1893, s. 61f.) Den ble tegnet av den danske byggmesteren Hans Christian Lind som nettopp var ankommet fra København.
Denne bygningen lå rett foran den nåværende og ble revet da den nye sto ferdig i 1896. Den hadde pakkhus i 1. etasje og kontorer i 2. Samtidig ble det også bygget en separat veierbod på sydsiden ute på kaien, og denne ble i 1826 erstattet av en ny av mur med pakkrom i 2. etasje. Denne bygningen sto med sitt enkle empirepreg helt fram til 1959. I 1840 måtte det kjøpes til noen eldre pakkhus som lå ved siden av, og disse måtte fremdeles beholdes etter at Stenpakkhuset ble oppført i 1846-50. Den voldsomt økende varemengden førte til flere oppkjøp av pakkhus på nabotomtene og det ble oppført flere nye, bl.a. provisorier og et åpent jernskur bestående av søylebåret tak og med vegger av gitterporter. Større avhjelping av kapasiteten og flytting av mye av varebehandlingen og lagringen kom i 1921 med innkjøpet av Feltartilleriets to store magasinbygninger på Akershus festning. Med Tollvesenets avvikling av den omfattende varebehandlingen siden 1960-årene, er begge disse bygningene på festningen igjen gått tilbake til Forsvaret og rommer nå Forsvarsmuseet. (Div. eiendomsfortegnelser i St. prp. og St. meld.)
FORMÅL
Formålet er å bevare Oslo sjøtollsted som et anlegg med kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi i norsk historie og i Oslos bybilde fra andre halvdel av 1800-tallet. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.
BEGRUNNELSE
Tollbodens kontorbygning fra 1896 og Stenpakkhuset fra 1850 er begge påkostete og viktige offentlige formålsbygg. Begge bygningene er gode representanter for sin periodes stilretning, tegnet av Adolf Schirmer og Johan Henrik Nebelong, som begge er betydningsfulle arkitekter. Anlegget fremstår som et representativt og vesentlig innslag i Oslos bybilde. Videre har anlegget tollhistorisk verdi som et anlegg med kontinuerlig tollfunksjon siden tidlig 1800-tall. Bygningene er spesielt verdifulle i sammenheng med hverandre og hører funksjonelt og miljømessig sammen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende grop i ur, mulig skyteskjul.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Grop i ur, mulig skyteskjul. Skyteretning mot SV. Lengde 2 meter, høyde 0,1-0,3 meter, murt med hodestore stein.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende grop i ur, tolket som forrådsgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Grop, tolket som forrådsgrop/lagringsplass. Rund, med ytre diameter 3 meter, og indre diameter 1,3 meter. Høyde 0,2-0,4 meter. Murt av kropps- og hodestore stein. Gropa er gressbevokst.