Ytre mål: 6x4 meter. Indre mål: 2x3 meter. Bunnform: Rekt. Tildekket av kvist og noen trestubber. Skogsmaskin har skadd en liten del av vollen. Kull i vollen.
Ytre mål: 6x5 meter. Indre mål: 2,5x2,5. Bunnform: Kvadr. Kull også i vollen. Gropen har v¿rt tildekket av en platting av tre som nå er sammenrast og råtnende. Det vokser et mellomstort grantre i gropens ene hjørne. Den er også tildekket av felte trær.
Bygningskomplekset er et tidstypisk offentlig formålsbygg knyttet til Tollvesenet. Det var lenge landets eneste tollsted som ikke hadde havnetilknytning, men var rettet mot jernbanen. Tegnet av arkitektene Henry Bucher, August Nielsen og Harald Sund.
Bygningen inngikk opprinnelig i NSBs østbanestasjons nærmiljø med lastespor og lasteramper på sydsiden. For øvrig var det blandet nærings- og boligbebebyggelse i nabolaget. Utstrakt nybygging siden 1970-årene har endret omgivelsene med ny bygning for Oslo S (1987), Postgirobygget (1975, 2003) som er tollbyggets nabo mot vest og Galleri Oslo (1989) som er nabo langs hele den andre siden av Schweigaards gate. På østsiden er nye kontorblokker kontorblokker oppført 2008-2009, bl.a. Skattens Hus. På sydsiden er jernbanetollstedets lasteramper delvis revet vinteren 2008 og tomten etter de tidligere rampene med tilførselspor skilt ut som gnr 234/72. Her er i 2009-2010 oppført nytt kontorbygg tett inntil den eldre bygningen. Dette skjermer den tradisjonelle kontakten med jernbanens sporområde som var vesentlig for bygningens plassering. Utbyggingen i Bjørvika ("barcode"-bygningene) er siden 2008 i ferd med å skjerme disse eiendommenes tradisjonelle synskontakt også med havnen og fjorden.
EIENDOMSHISTORIKK
Tomten ligger mellom Schweigaards gate og sporområdet til Oslo S, og grenser i vest til Akerselva som senere er blitt overbygget. Grunnen består av oppfylt masse fra bordtomtene langs Grønland.
Planene for anlegget går tilbake til 1915 og skyldtes plassproblemer ved jernbanens daværende Østbanestasjon der Tollvesenet hittil hadde hatt lokaler for sin virksomhet knyttet til jernbanefrakt. Det ble i 1918 dessuten bestemt at bygningen skulle romme Tollvesenets pakkepostavdeling som måtte vike plass for det nye hovedpostkontoret i Prinsens gate. Deretter fant man ut at det ville være mest økonomisk for fremtidige utvidelser å utnytte den nye byggetomten fullt ut med å gi bygningen så mange etasjer som grunnen forsvarlig kunne bære. De foreløpig overflødige rom skulle leies ut til statlige institusjoner og private. (Toldbladet desember 1927, s. 189-90.)
Tomten tilhørte ved oppførelsen Norges Statsbaner. (St. med. nr. 10 1928). Hjemmelshaver for både tomt og bygning i 2008 er Entra som overtok bygningen ved opprettelsen i 2000.
FORMÅL
Formålet med fredningen er å bevare det tidligere Oslo jernbanetollsted fra 1920 som et kulturhistorisk, arkitekturhistorisk og tollhistorisk viktig anlegg i norsk historie og i Oslos bybilde. Fredningen skal sikre bygningens arkitektur.
BEGRUNNELSE
Bygningskomplekset er et tidstypisk offentlig formålsbygg knyttet til Tollvesenet. Det har kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi og er en gjennomarbeidet helhetlig bygning. Den ble oppført for å romme viktige statlige tollfunksjoner og synliggjør bl.a. med sin størrelse den kraftige ekspensjonen tollvesenet gjennomgikk på 1920-tallet, hvor importen fra utlandet vokste kraftig. Det var lenge landets eneste tollsted som ikke hadde havnetilknytning, men var rettet mot jernbanen. Tegnet av arkitektene Henry Bucher, August Nielsen og Harald Sund.
Bygningskomplekset er et tidstypisk offentlig formålsbygg knyttet til Tollvesenet. Det var lenge landets eneste tollsted som ikke hadde havnetilknytning, men var rettet mot jernbanen. Tegnet av arkitektene Henry Bucher, August Nielsen og Harald Sund.
Bygningen inngikk opprinnelig i NSBs østbanestasjons nærmiljø med lastespor og lasteramper på sydsiden. For øvrig var det blandet nærings- og boligbebebyggelse i nabolaget. Utstrakt nybygging siden 1970-årene har endret omgivelsene med ny bygning for Oslo S (1987), Postgirobygget (1975, 2003) som er tollbyggets nabo mot vest og Galleri Oslo (1989) som er nabo langs hele den andre siden av Schweigaards gate. På østsiden er nye kontorblokker kontorblokker oppført 2008-2009, bl.a. Skattens Hus. På sydsiden er jernbanetollstedets lasteramper delvis revet vinteren 2008 og tomten etter de tidligere rampene med tilførselspor skilt ut som gnr 234/72. Her er i 2009-2010 oppført nytt kontorbygg tett inntil den eldre bygningen. Dette skjermer den tradisjonelle kontakten med jernbanens sporområde som var vesentlig for bygningens plassering. Utbyggingen i Bjørvika ("barcode"-bygningene) er siden 2008 i ferd med å skjerme disse eiendommenes tradisjonelle synskontakt også med havnen og fjorden.
EIENDOMSHISTORIKK
Tomten ligger mellom Schweigaards gate og sporområdet til Oslo S, og grenser i vest til Akerselva som senere er blitt overbygget. Grunnen består av oppfylt masse fra bordtomtene langs Grønland.
Planene for anlegget går tilbake til 1915 og skyldtes plassproblemer ved jernbanens daværende Østbanestasjon der Tollvesenet hittil hadde hatt lokaler for sin virksomhet knyttet til jernbanefrakt. Det ble i 1918 dessuten bestemt at bygningen skulle romme Tollvesenets pakkepostavdeling som måtte vike plass for det nye hovedpostkontoret i Prinsens gate. Deretter fant man ut at det ville være mest økonomisk for fremtidige utvidelser å utnytte den nye byggetomten fullt ut med å gi bygningen så mange etasjer som grunnen forsvarlig kunne bære. De foreløpig overflødige rom skulle leies ut til statlige institusjoner og private. (Toldbladet desember 1927, s. 189-90.)
Tomten tilhørte ved oppførelsen Norges Statsbaner. (St. med. nr. 10 1928). Hjemmelshaver for både tomt og bygning i 2008 er Entra som overtok bygningen ved opprettelsen i 2000.
FORMÅL
Formålet med fredningen er å bevare det tidligere Oslo jernbanetollsted fra 1920 som et kulturhistorisk, arkitekturhistorisk og tollhistorisk viktig anlegg i norsk historie og i Oslos bybilde. Fredningen skal sikre bygningens arkitektur.
BEGRUNNELSE
Bygningskomplekset er et tidstypisk offentlig formålsbygg knyttet til Tollvesenet. Det har kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi og er en gjennomarbeidet helhetlig bygning. Den ble oppført for å romme viktige statlige tollfunksjoner og synliggjør bl.a. med sin størrelse den kraftige ekspensjonen tollvesenet gjennomgikk på 1920-tallet, hvor importen fra utlandet vokste kraftig. Det var lenge landets eneste tollsted som ikke hadde havnetilknytning, men var rettet mot jernbanen. Tegnet av arkitektene Henry Bucher, August Nielsen og Harald Sund.
Stem ved Sløvatn. Tømmerkiste fylt med stein i hvert av stemmekarene. Rester av stemmen består av stein, jord og tre. Lengde 90 m, bredde 1-2 m og høyde 1 m.
Område med over 20 rydningsrøyser, trolig flere. Enkelte er godt skjult under torv og lav vegetasjon. Røysene som ligger i gjenværende granskog er mest synlig. Flaten i NØ-del av røysfeltet, opp mot en liten høyde, har vært ryddet/dyrket. Sannsynlig gårdsbosetning N for dette feltet. En kullmile daterer dyrkingsflaten til å være eldre enn tidlig nytid.