2016: Lokaliteten ligger på et svaberg ved en sti/vei.
2 groper 6 cm fra hverandre. Grop 1 ujevn form, 7 cm diameter, 2 cm dypt, siden mot nord er grunn og siden mot sør er bratt. Grop 2: rund form 4,5 cm diameter, 1 cm. dypt.
Begge disse er tidligere tolket som skålgroper, men er sannsynligvis fra nyere tids gruvearbeid knyttet til gruven i nærområdet. Gropene viser ikke egenskaper typisk for forhistoriske skålgroper.
SVARSTAD ST. OLAV (hovedkirke), gnr. 31 Prestegården (Svarstad sogn). Dagens kirke bygd 1657 står på (gnr. 31) Prestegården hvis opprinnelige navn er Svarstad (NG 368). Den erstattet en kirke som trolig ble reist etter en brann i 1392, og samtlige kirker ser ut til å være bygd på samme sted (Brendalsmo 1990:55). Utfra lokaltopografi og navnetyper er det i tillegg til Prestegården rimlig å iregne (dagens gnr. 30) Hole og (32) Sogn til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Ifølge en kilde fra 1743 skal kirken ha brent i 1392 under biskop Øysteins visitas (NG 368), hvilket kan forklare hvorfor biskopen i 1395 (DN II:543) ga 40 dagers avlat til de botferdige som på visse festdager besøkte eller på annet vis hjalp kirken på Svarstad. Det mangler en del blader i RB som gjør at jordegodset til kirken ca. 1400 er ukjent (RB 83). 1433 skulle biskopen under visitas ha a Swarfuestadha iij nætter (DN VI:448). Rundt 100 m sør for kirken ligger restene av et gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av middeladerkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Låavth-gåetie-sijjie - teltplass - på tørr bakke. I ildstedet er det kullrester og steiner som er brent i stykker. Over ildstedet et 10 cm tykt torvlag. I nærheten av ildstedet lå en jernspiss til en skistav(skaavvoe-klaahka). Informanten Bengt Jåma fant boplassen. Evald Stenfjell var også med da de fant jernspissen. 50 m mot nord ligger en gaaltije - kallkilde.
10 rundhauger og 2 langhauger. Rundhaugene: d 12-18m, langhaugene l 15m, br 5m, h 1,5m. Flere av haugene bærer spor etter tidligere gravninger. I en av haugene ligger et synlig gravkammet. H. Gjessing undersøkte 3 av haugene i 1917.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - som tidligere er registrert og utgravd av Leif Pareli, Rapport 1983:3; Samiske kulturminner i Sanddølavassdraget. Ildstedet er 1,28 x 0,95 m. Båassjoe - plassen innerst i gamma - ser ut til å ha vært i nord. Registrator rotet litt ved siden av ildstedet og fant en hylse av messing. Funnet ser ut til å ha sammenheng med de to messingringene som Leif Parli fant. Det er mulig det har vært en naaloe-gåetie - nålhus. Videre ble det funnet en trespiss og en metallbit. Tidligere er det også funnet to knivblad her. Det har begynt å gro mose mellom steinene i ildstedet.