Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende skyteskjul.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Skyteskjul, noen hodestore stein lagt på en utstikkende bergknaus. Lengden på skjulet er da 2 meter, og høyden 0,5 meter. Skyteretningen kan ha vært to veier, både mot SSØ og NNV.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende skyteskjul.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Skyteskjul. Hode- og nevestore stein lagt på et NNØ-SSV-gående, oppstikkende berg. Skyteretning SSØ. Lengde 2 meter, høyde 0,2 meter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ytre mål: 4 m . Indre mål: 1,5 m . Bunnform: Sirk. Dybde 0,4 m . Klassisk type, tydelige voller hele veien rundt bortsett fra skaden i NØ , påvist kull .
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ytre mål: 4 m . Indre mål: 1,5 m . Bunnform: Sirk. Dybde 0,4 m . Klassisk type, tydelige voller hele veien rundt , påvist kull .
Lengst i NØ og oppå grusryggen: Dyregrav 1. N-S-orientert. Gravd ned i grusen. Ingen tegn til mur, men det er en kantstilt helle i S kortvegg. Sammensunken, men ikke gjenfylt. L 2,5m, br 1,5m. 17m lengre SV, i kanten av stor stein: Dyregrav 2. Ø-V-orientert. Jordfast stein danner ene langvegg. Gravd ned i grusen med tydelig voll i V, SV og S. Sammensunken/ikke gjenfylt. L 3,2m, br 1,2m
Metallsøkerfunn, bl.a funn av øks, sen vikingtid, samt en jernkrok. Øksa ble funnet under metallsøking i dyrket mark i 2001. Funnet ved innkjørslen til Huseby mellem, ca 20 m fra hovedvei.
Div. funn fra NMF treff okt 2016, bl.a. likearmet spenne og fragment av plateformet spenne.
Metallsøkerfunn i dyrket mark i 2001 og 2002. Stedfestingen på kartet viser funn av rund, skiveformet spenne. Kun ett av to eksemplarer funnet i Norge (per 2003). Spennetypen spesielt vanlig på Gotland, og dateres til merovingertid. Ca 350m SV for dette funnet: Funn av toleddet rembeslag i bronse, datering tidlig middelalder.
ØFK, 06.11.2013;
Funnstedet opprinnelig avmerket på Huseby i Råde kommune. I følge Erik Rønning Johansen, som var med da funnet ble gjort, er rembeslaget funnet på Huseby i Fredrikstad. Derfor endret geometri utfra opplyste kartkoordinater nå. På opprinnelig avmerket funnsted i Råde, er det nå opprettet en ny ID____, da dette er funnsted for et annet metallsøkerfunn av Erik Rønning Johansen; spenne fra merovingertid.
KHM katalogtekst;
C.52526
Løsfunn fra middelalder fra HUSEBY (39/1), RÅDE K., ØSTFOLD. Toleddet remendebeslag i bronse, nærmest som C30619 (Balke, Østre Toten k., Oppland), bestående av en beslagdel utformet som en drage og en miniatyrfigur i form av en stående løve med kroppen fremstilt i profil og hode frontalt. Hodet har svakt markerte ører, øyne og munn. Halen er bøyd mellom bakbenet og går opp i en bue langs låret og opp mot hodet. Halespissen er antagelig avbrutt. For- og bakben er samlet to og to, og bena er festet til en horisontal stang, som beslaget er bøyd rundt. Beslagdelen er svakt asymmetrisk og består av et stilisert fugle- eller dragehode som biter over tverrstangen på løvefiguren og fortsetter på baksiden i et båndformet stykke med spor av naglefester på midten og nederst. Fugle- eller dragehodet har en torn i kjeften eller nebb som har avsatt slitespor på løvens buk. Forsiden av beslaget ender i en tilnærmet trebladet avslutning med et menneskeansikt som vender mot løven. Samlet l. 5,6 cm, herav beslagets l. 4,25 cm og figurens l. 2,6 cm. Figurens stbr. 1,8 cm og beslagets stbr. 1,3 cm. Figurens t. 0,6 cm og beslagets t. 0,3 - 1 cm. Vekt: 14,4 g. Datering: Tidlig middelalder, ca. 1200 AD. Funnomstendighet: Funnet av Svein Nils Folgsrø, 2560 Alvdal, ved metallsøking i åkeren. Ifølge Martens og Vibe Müller (2002) skal funnet være fra Huseby i Onsøy. I følge kartavmerkning i KHMs arkiv er imidlertid funnet fra Huseby i Råde.
Kartreferanse: ØK, CO 032-5-4. Projeksjon: NGO1948 Gauss-K; Akse 3. N: 149827. Ø: 5052. Litteratur: Vandrup Martens, V. og Vibe Müller, I. H. 2002: Løve og drage. I: UKM Skrifter 1. Oslo".
Beskrivelse fra lokalitet:
Ved grensen mellom Nordland og Troms ligger Sandtorg med Sandtorgholmen på Hinnøysiden som et av de best kjente gamle stedene i Tjeldsundet. Antakelig var det kremmerleie på Sandtorgholmen allerede før 1700. I 1734 tok en trondheimsborger leie på holmen, og i 1770 fikk stedet gjestgiverbevilling. Sandtorg holdt sine handelstradisjoner helt inn i 1900-tallet. Ellers lå kremmerleiene tett i Tjeldsundet i gamle dager, for nettopp gjennom dette sundet måtte all ferdsel gå som ikke tok veien om Hinnøya. Løsfunn av keramikk, flasker og krittpiper under befaring.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Handelssted og kremmerleie. Funn av trønderkeramikk, flaskebiter og krittpipestilk.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kokegrop. I V-halvdel av sjakt 1, ble det avdekket en ujevnt oval kullflekk iblandet matjord på ca. 156 x 110 cm (S2). I profil besto S2 av et massivt, ca. 20 cm dypt kullag med enkelte små skjørbrente stein og ujevn bunn. Tolket som bunn av kokegrop. Kokegropa anses som ferdigdokumentert under registreringen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Oval I plan, ca. 156x110 cm. Noe utflytende avgrensning. Massivt kullag iblandet matjord, ingen kokstein. Ujevnt flat bunn I profil, massivt kullag, enkelte smaa kokstein. 20 cm dyp. Tolket som forhistorisk nedgravning, trolig bunn av kokegrop.