Det knytter seg store verneinteresser til Filmteaterbygningen og til den nåværende teatersalen med inngangsparti og foajé. Bygningen rommer viktig kulturhistorie knyttet til hovedstadens teaterliv, først som operette- og revyscene i 1920-årene, deretter som okkupasjonsmaktens scene fra 1941-45, og til sist som målfolkets eget Osloteater i 40 år.
Tunet på Søndre Aaset ligger i skrånende terreng ned mot elvene Åsta i sør og Glomma i øst. Bygningsmiljøet har stor tidsdybde og høy kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Foruten den midlertidig fredede, gamle hovedbygningen fra første tredjedel av 1800-tallet med dekorasjonsmaling fra siste halvdel av 1800-tallet, består bygningsmiljøet av en loftslengde med tilbygd vognskjul, nevnt i skifte i 1736, en stor hovedbygning i schweitzerstil, tegnet av arkitekt Lowzow, fra 1888 med gjennomarbeidet interiør, en eldre, ombygd forpakterbolig, rappet stabbur og badstu fra 1800-tallet og en stor nyere driftsbygning. Tunet har vært organisert som inntun med inngjerdet hageanlegg mellom bolighusene, og uttun med driftsbygninger. Etter at den nyeste hovedbygningen sto ferdig i 1888 ble det anlagt hage med utsikt til Glomma på baksiden av tunet.
Bøndene i Sør- og Midt-Østerdal ble involvert i tømmerhandel i løpet av annen halvdel av 1600- tallet. Bygningene, som foreslås fredet på Søndre Aaset, er meget verdifulle eksempler på hvordan virksomheten har satt spor etter seg i bygningsmiljøer i hele Sør- og Midt-Østerdal gjennom perioden fra midt på 1700-tallet til annen halvdel av 1800-tallet. Både bygningstype, benevningen på rommene og utstyr for øvrig viser at levemåten på gården var preget av at Jens kom av offiserslekt. Han giftet seg med en prestedatter og talte flere
offiserer og en sogneprest blant brødrene sine. Fortjenesten fra skogen skaffet det økonomiske grunnlaget og den sosiale tilhørigheten styrte valg av bygningstype og utstyr.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble åpnet 12 sjakter med varierende lengde på feltet. I sjakt 1 ble det funnet en kokegrop S3, som er C14-datert til romertid; AD 115-220. Strukturene ble snittet og dokumentert i regi av Kulturminnevernavdelingen ved Østfold fylkeskommune.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kokegrop S3 (kullprøve K2). Snittet og dokumentert. Dateres til AD 115-220.
Det ble til sammen funnet ett mulig stolpehull, en kokegrop og ett ildsted/stolpehull innenfor planområdet. Alle strukturene ble snittet og dokumentert i plan og profil. Det ble tatt ut kullprøver fra S3 og S4.
Beskrivelse fra lokalitet:
Brokar murt opp av naturstein, samt en delvis steinlagt ferdselsvei.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Broanlegget: en betydelig steinfylling i dalen der bekken renner, opptil 4 m høg og en samlet lengde på ca 60 m, på bekke sider av bekkeløpet. Dette var trolig den gamle hovedsferdselsveien fra Auestad til Mykland.