Gravrøys med rund form, diameter: 3,4 m, høyde: 0,3 m. Det ble påvist løse steiner under torva i nord og sør med jordbor, i sør er det en synlig reist stein, samt en fugletue. Grava er kanskje plyndret da det er et søkk i lyngen midt i grava.
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende på en flate et godt stykke fra vannkanten helt i Ø-del av et opprinnelig SØ-NV-gående nes/smal odde (før vassdragsreguleringen) mellom Vassenden i øst og Kvitvika i vest, i SSV-enden av innsjøen Gautsjøen. Flott, vid utsikt N-over Gautsjøen fra lokaliteten. Lokaliteten er avgrenset av bergknauser på alle kanter. Selve lokalitetsflaten utgjør en smal flate innenfor knausene. Lokaliteten er påvist ved observasjon av spredt kokstein og tre artefakter i selve overflaten. Koksteinen ligger innimellom mye stor naturlig stein, som dekker store deler av lokalitetsflaten. Et avslag og to fragmenter i kvartsitt er funnet i Ø-del av lokaliteten, se funnreferanse. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 40 m N-S x mellom 3 til 10 m Ø-V (fra det smaleste til det bredeste). Lokaliteten kan muligens ha en større utstrekning, men er samtidig for en stor del naturlig avgrenset av nevnte bergknauser. Lokaliteten er kraftig overlagret av sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. I tillegg var det som nevnt mye naturlig stein innenfor lokalitetsflaten, med spredt kokstein innimellom. Det er sannsynlig at videre funnførende områder kan ligge under de sekundært deponerte sand/grusmassene. Det er ikke tatt prøvestikk. Det er svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele området fra Vassenden i øst til Kvitvika i vest å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4049.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 55875.
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende på en flate, ca. 30 m overfor/S-for vannkanten, mellom Langberget i V og Kvitmyrin i SØ, i SV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten er avgrenset av bergknauser mot N og NØ. Utsikt i retning setra Kvita i S. Lokaliteten er påvist ved observasjon av spredt kokstein i selve overflaten. Det ble ikke observert artefakter under registreringen. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige kokstein i overflaten er målt til ca. 15 m N-S x 30 m NV-SØ. Lokaliteten kan muligens ha en større utstrekning, men er samtidig avgrenset av nevnte bergknauser mot N og NØ. Lokalitetsflaten og terrenget rundt er tildekt av overlagrete sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Det er ingen eroderte/utvaskete partier, med synlig utvasknings-/anrikningslag, innenfor eller rundt lokaliteten. Det er sannsynlig at funnførende områder kan ligge tildekt under de sekundært deponerte massene, og det kan også være gode bevaringsforhold her. Det er ikke tatt prøvestikk. Et funnsted fra steinbrukende tid (ID 101779) ligger ikke langt V for denne lokaliteten. En ditto lokalitet (ID 101716) ligger like SØ for denne lokaliteten. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4024.
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende ved vannkanten i en liten vik mellom Buvika i SØ og Fiskeviki/Skjervike i V, i midtre del mot SV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten er omkranset av bergknauser i øvre del. Lokaliteten er påvist ved observasjon av fire synlige koksteinskonsentrasjoner, et område med mer spredt kokstein, samt et enkelt artefakt i selve overflaten. Koksteinskonsentrasjonene ligger relativt samlet i øvre del av lokaliteten, på en liten flate innimellom bergknauser. De er gjennomgående sirkulære mot ovale og mellom 0,5 til 3 m i diameter. Nedenfor dette området i retning vannkanten, ca. i lokalitetens midtparti, er det et område med mer spredt kokstein i overflaten. Det ble kun funnet et avslag i kvartsitt under registreringen, se funnreferanse. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 18 m N-S (fra vannkanten opp til området med koksteinskonsentrasjoner ved bergknausene) x 25 m Ø-V. Lokaliteten kan ha en større utstrekning, men synes samtidig til dels naturlig avgrenset i terrenget. Store deler av lokalitetsflaten og terrenget rundt er tildekt av overlagrete sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Det er ingen eroderte/utvaskete partier, med synlig utvasknings-/anrikningslag, innenfor lokaliteten. Det er sannsynlig at funnførende områder ligger tildekt under de sekundært deponerte massene, og det kan også være gode bevaringsforhold her. Det er ikke tatt prøvestikk. Et funnsted fra steinbrukende tid ligger like vest for denne lokaliteten (ID 101794). Det er også svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er området fra Fiskeviki/Skjervike til Buvika å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4011.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 55858.
Funnsted fra steinbrukende tid, beliggende i øvre del av en flate mellom Langberget i V og Kvitmyrin i SØ, i SV-enden av innsjøen Gautsjøen. Funnstedet ligger ca. 50 m overfor/S for vannkanten og like SV for en bergrygg. Utsikt i retning setra Kvita i S. Funnstedet er påvist ved observasjon av et enkelt kvartsittavslag og to-tre kokstein i selve overflaten. Det ble ikke observert øvrige artefakter, kokstein eller strukturer under registreringen. Funnstedet er ikke nærmere avgrenset. Selve funnstedet og terrenget rundt er tildekt av overlagrete sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Det er en mulighet for at videre funnførende områder kan ligge tildekt under de sekundært deponerte massene, og det kan også være gode bevaringsforhold her. Det er derved mulig at avslaget og koksteinen kan indikere en opprinnelig lokalitet på stedet. Samtidig er det en mulighet for at funnene kan være redeponert som en følge av masseoverlagringer/-forflytninger, sandflukt m.m., men det er samtidig sannsynligvis ikke forflyttet langt fra opprinnelig deponeringssted. Det er ikke tatt prøvestikk. En lokalitet fra steinbrukende tid (ID 101792) ligger ikke langt V for funnstedet. To ditto lokaliteter (ID 101777, ID 101716) ligger like Ø for funnstedet. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4023.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 55862.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende innenfor en stor grusflate like overfor en vid vik. Området er en del av en større flate/odde ut mot vannet SV for den gamle/neddemte setervollen Sørhella (se ID 101700), og NV for utløpet av den store elva Sørhellåa i SØ-enden av Gautsjøen. Lokaliteten er påvist ved observasjon av ni-ti koksteinskonsentrasjoner, mye spredt kokstein og flere artefakter i selve overflaten. I tillegg var det kokstein og artefakter lenger ned i undergrunnen i en nærmere undersøkt struktur, se nedenstående. Registrering ved Oppland fylkeskommune 04.08.2006. Utvidet undersøkelse med snitting av en struktur 08.08.-09.08.2006, i samarbeid med Kulturhistorisk museum. Koksteinskonsentrasjonene ligger jevnt spredt over hele lokalitetsflaten. Strukturene er sirkulære mot ovale i formen, og gjennomgående mellom 0,80 til 2 m i diameter. Ved nevnte utgraving ble det gravd et snitt gjennom en større, sirkulær koksteinskonsentrasjon på ca. 1,80 x 1,80 m i diameter i NØ/øvre del av lokaliteten. Det var en spesielt tydelig struktur med et kompakt koksteinslag i overflaten. Det ble lagt et snitt mot V, og på tvers av strukturen. Det ble gravd ned til anrikningslaget og også et stykke ned i selve undergrunnen. Alle masser ble vannsåldet i 4 mm-såld. I overflaten til strukturene (lag 0) var det mye kokstein og artefakter. I utvaskingslaget (lag 1) var det fortsatt kokstein, men mindre artefakter. I anrikningslaget og i litt ned i undergrunnen (lag 2 og 3) var det også enkelte artefakter, men klart mindre enn i lag 1 og 0. Artefaktene ble innsamlet fra hhv. overflaten, og fra NØ- og SØ-kvadrant underveis i gravingen, se funnreferanse. Funn av mikroflekker i strukturen viser mot senmesolitikum. Det var også flere små avslag (fragmenter, splinter). Et viktig resultat av gravingen er konstateringen av at det dreier seg om en grunn struktur, med kokstein og artefakter på selve overflaten og kun noe ned i lagene. Det var ingen klare spor etter en nedgravning i profilen. En mulighet er at kun bunnen av en opprinnelig større koksteinskonsentrasjon er bevart, og at evt. høyereliggende partier er ødelagt av vassdragsreguleringen. På den annen side kan manglende nedgravning tyde på at det opprinnelig har vært en grunn struktur, muligens et enkelt ildsted/matlagingssted. Grunne koksteinskonsentrasjoner er også påvist på flere øvrige lokaliteter langs Gautsjøen, og kan se ut til å danne et mønster. Det foreligger plan- og profiltegninger og fotoliste i prosjektets registreringsrapport, se kilder. Foto av den snittete strukturen foreligger i Oppland fylkeskommunes fotoarkiv. Det var mye spredt kokstein og artefakter i overflaten rundt strukturene og også utenom disse. I tillegg til fra den gravde strukturen, ble artefakter innsamlet fra topplaget av øvrige koksteinskonsentrasjoner i hhv. SV- og SØ-del av lokaliteten. Fra selve overflaten ble funn innsamlet fra NV- og NØ-del av flaten. Artefaktene er i kvartsitt, flint, bergkrystall, skifer, råasbest og jern. Av tidsdiagnostiske artefakter viser mikroflekker i flint mot senmesolitikum, oddpartiet av en skiferpil mot tidlig-/mellomneolitikum og råasbesten mot produksjon og bruk av asbestkeramikk, sannsynligvis i yngre bronsealder - eldre jernalder. Funnene viser samlet sett mot flere perioder av steinbrukende tid. Lokaliteten er følgelig av blandet karakter, se forøvrig funnreferanse. Det ene jernfunnet er en spiker som sannsynligvis kan knyttes til seterdrifta i nyere tid. Det ble i tillegg funnet div. glass, porselensskår som ikke er innsamlet, se overstående. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 45 m N-S x 35 m Ø-V (fra øvre del i Ø ned til en nyere tuft etter et båtnaust ved vannkanten i V). Lokaliteten kan muligens ha en større utstrekning. Lokaliteten og terrenget rundt er til dels overlagret av sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Partier innenfor lokaliteten er også erodert/utvasket, med synlige utvaskings-/anrikningslag. Hovedandelen av funnene lå i overflaten innenfor disse eksponerte partiene. Det er mulig at videre funnførende områder kan ligge under de sekundært deponerte sand/grusmassene. Det er ikke tatt prøvestikk. Det er svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele denne store flaten/odden nedenfor den neddemte setervollen på Sørhella å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Muligens inneholder enkelte av lokalitetene også diverse spor etter bruk av området i jernalder og middelalder, men disse periodene er det vanskeligere å bekrefte positivt på grunnlag av de undersøkelsene som er gjort i regi av Aursjøenprosjektet 2006. Selve setervollen representerer bruk fra eldre historisk tid og framover (se ID 101700). Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4078 (delområde 6 på Sørhella).
29.11.2016: Deler av lokaliteten ble undersøkt av KHM i 2006. C-nr: 55896.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende innenfor en stor grusflate like overfor en vid vik. Området er en del av en større flate/odde ut mot vannet SV for den gamle/neddemte setervollen Sørhella (se ID 101700), og NV for utløpet av den store elva Sørhellåa i SØ-enden av Gautsjøen. Lokaliteten er påvist ved observasjon av ni-ti koksteinskonsentrasjoner, mye spredt kokstein og flere artefakter i selve overflaten. I tillegg var det kokstein og artefakter lenger ned i undergrunnen i en nærmere undersøkt struktur, se nedenstående. Registrering ved Oppland fylkeskommune 04.08.2006. Utvidet undersøkelse med snitting av en struktur 08.08.-09.08.2006, i samarbeid med Kulturhistorisk museum. Koksteinskonsentrasjonene ligger jevnt spredt over hele lokalitetsflaten. Strukturene er sirkulære mot ovale i formen, og gjennomgående mellom 0,80 til 2 m i diameter. Ved nevnte utgraving ble det gravd et snitt gjennom en større, sirkulær koksteinskonsentrasjon på ca. 1,80 x 1,80 m i diameter i NØ/øvre del av lokaliteten. Det var en spesielt tydelig struktur med et kompakt koksteinslag i overflaten. Det ble lagt et snitt mot V, og på tvers av strukturen. Det ble gravd ned til anrikningslaget og også et stykke ned i selve undergrunnen. Alle masser ble vannsåldet i 4 mm-såld. I overflaten til strukturene (lag 0) var det mye kokstein og artefakter. I utvaskingslaget (lag 1) var det fortsatt kokstein, men mindre artefakter. I anrikningslaget og i litt ned i undergrunnen (lag 2 og 3) var det også enkelte artefakter, men klart mindre enn i lag 1 og 0. Artefaktene ble innsamlet fra hhv. overflaten, og fra NØ- og SØ-kvadrant underveis i gravingen, se funnreferanse. Funn av mikroflekker i strukturen viser mot senmesolitikum. Det var også flere små avslag (fragmenter, splinter). Et viktig resultat av gravingen er konstateringen av at det dreier seg om en grunn struktur, med kokstein og artefakter på selve overflaten og kun noe ned i lagene. Det var ingen klare spor etter en nedgravning i profilen. En mulighet er at kun bunnen av en opprinnelig større koksteinskonsentrasjon er bevart, og at evt. høyereliggende partier er ødelagt av vassdragsreguleringen. På den annen side kan manglende nedgravning tyde på at det opprinnelig har vært en grunn struktur, muligens et enkelt ildsted/matlagingssted. Grunne koksteinskonsentrasjoner er også påvist på flere øvrige lokaliteter langs Gautsjøen, og kan se ut til å danne et mønster. Det foreligger plan- og profiltegninger og fotoliste i prosjektets registreringsrapport, se kilder. Foto av den snittete strukturen foreligger i Oppland fylkeskommunes fotoarkiv. Det var mye spredt kokstein og artefakter i overflaten rundt strukturene og også utenom disse. I tillegg til fra den gravde strukturen, ble artefakter innsamlet fra topplaget av øvrige koksteinskonsentrasjoner i hhv. SV- og SØ-del av lokaliteten. Fra selve overflaten ble funn innsamlet fra NV- og NØ-del av flaten. Artefaktene er i kvartsitt, flint, bergkrystall, skifer, råasbest og jern. Av tidsdiagnostiske artefakter viser mikroflekker i flint mot senmesolitikum, oddpartiet av en skiferpil mot tidlig-/mellomneolitikum og råasbesten mot produksjon og bruk av asbestkeramikk, sannsynligvis i yngre bronsealder - eldre jernalder. Funnene viser samlet sett mot flere perioder av steinbrukende tid. Lokaliteten er følgelig av blandet karakter, se forøvrig funnreferanse. Det ene jernfunnet er en spiker som sannsynligvis kan knyttes til seterdrifta i nyere tid. Det ble i tillegg funnet div. glass, porselensskår som ikke er innsamlet, se overstående. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 45 m N-S x 35 m Ø-V (fra øvre del i Ø ned til en nyere tuft etter et båtnaust ved vannkanten i V). Lokaliteten kan muligens ha en større utstrekning. Lokaliteten og terrenget rundt er til dels overlagret av sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Partier innenfor lokaliteten er også erodert/utvasket, med synlige utvaskings-/anrikningslag. Hovedandelen av funnene lå i overflaten innenfor disse eksponerte partiene. Det er mulig at videre funnførende områder kan ligge under de sekundært deponerte sand/grusmassene. Det er ikke tatt prøvestikk. Det er svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele denne store flaten/odden nedenfor den neddemte setervollen på Sørhella å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Muligens inneholder enkelte av lokalitetene også diverse spor etter bruk av området i jernalder og middelalder, men disse periodene er det vanskeligere å bekrefte positivt på grunnlag av de undersøkelsene som er gjort i regi av Aursjøenprosjektet 2006. Selve setervollen representerer bruk fra eldre historisk tid og framover (se ID 101700). Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4078 (delområde 6 på Sørhella).
Nærmest rektangulært søkk i berget. I midten et par løse, mindre bruddstein. I SV-kant vierkratt og lav granbusk. L NØ-SV 2,5m, br 1m, dybde 1,5m. Kalles "Ingridgrava".
Funnsted fra steinbrukende tid, beliggende på en flate like ved vannkanten omlag midt mellom et opprinnelig SØ-NV-gående nes/smal odde (før vassdragsreguleringen) i vest og selve Vassenden i øst, i SSV-enden av innsjøen Gautsjøen. Funnstedet er påvist ved observasjon av et enkelt avslag i kvartsitt i selve overflaten, se funnreferanse. Det ble ikke observert sikker kokstein i området, kun mulige/usikre kokstein som bar preg av vannrulling. Funnstedet er ikke nærmere avgrenset i terrenget. Overflaten ved funnstedet er dekt av mye stor naturlig stein og grov grus. Overflaten virker generelt omrotet og er muligens også noe overlagret av nevnte stein/grusmasser. Dette skyldes sannsynligvis bølgeslag som kan slå kraftig inn i dette området, noe også den vannrullede steinen (mulige koksteinen) indikerer. Det er mulig at videre funnførende områder kan ligge blant/under lagene med stein/grus. Det er ikke tatt prøvestikk. Det er svært mange registrerte lokaliteter fra steinbrukende tid i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele området fra Vassenden i øst til Kvitvika i vest å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4052.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 55878.
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende ved vannkanten helt ytterst/i V-del av et opprinnelig SØ-NV-gående nes/smal odde (før vassdragsreguleringen) mellom Vassenden i øst og Kvitvika i vest, i SSV-enden av innsjøen Gautsjøen. Flott, vid utsikt N-over Gautsjøen fra lokaliteten. Lokaliteten ligger innenfor en fin flate og er til dels omkranset av lave bergknauser. Det er i tillegg bergknauser ytterst på neset like N for lokaliteten. Lokaliteten er påvist ved observasjon av enkelte artefakter og spredt kokstein i selve overflaten. I alt to kvartsittavslag og et kvartsavslag ble funnet i lokalitetens antatte midtparti, se funnreferanse. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 20 m N-S x 25 m Ø-V (på det bredeste). Lokaliteten har sannsynligvis en større utstrekning. Lokalitetsflaten og terrenget rundt er overlagret av sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. I tillegg er det mindre partier med rester etter opprinnelig torvdekke innenfor lokaliteten. Det er sannsynlig at videre funnførende områder kan ligge tildekt under de sekundære sand/grusmassene og/eller under torvdekket. Det er ikke tatt prøvestikk. Det er svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele området fra Vassenden i øst til Kvitvika i vest å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4042.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 55869
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende på en flate i NØ-del/øvre del av Kråkodden, i SØ-enden av Gautsjøen. Lokaliteten er til dels omkranset av bergknauser. En liten vik ligger like SV for lokaliteten. Denne øvre/indre delen av odden er relativt bred. Odden fortsetter videre sørover og smalner av i en spiss ut mot vannet. Det er vid utsikt sørover mot Vassenden fra lokaliteten. Lokaliteten er påvist ved funn av enkelte artefakter i selve overflaten. Det ble ikke observert kokstein under registreringen. I Ø-del av lokaliteten ble det funnet fire store avslag i tektonisk breksje og et fragment i kvartsitt. I V-del ble det funnet tre kvartsittavslag, se forøvrig funnreferanse. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 20 m Ø-V (langs en "linje" der funnene ble gjort). Det er ikke tatt øvrige mål, da det var vanskelig å avgrense lokaliteten nærmere pga. de få funnene, samt fraværet av kokstein. Lokaliteten har sannsynligvis en noe større utstrekning. Derimot ble det ikke observert funn i overflaten lenger ut på odden under registreringen 11.08.2006. Lokalitetsflaten og terrenget rundt er preget av omroting av bølgeslag, som kan slå kraftig innover odden. Det var flere avtrykk etter bølgevifter, med avsetninger av sand, grus og stein. Lokaliteten og terrenget rundt er i tillegg kraftig overlagret av sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Det er mulig at videre funnførende områder kan ligge tildekt under de sekundært deponerte sand/grusmassene. Det er ikke tatt prøvestikk. Flere øvrige lokaliteter er registrert vest for selve Kråkodden. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4090.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 55907.