Under registreringen ble det funnet ildsteder og mulige stolpehull. Da utgravningen startet to år senere, hadde sjaktene stått åpne i hele perioden. Dette gjorde at kun ett ildsted ble gjenfunnet, og med sikkerhet kan beskrives som forhistorisk. Området ble utvidet noe, uten at det resulterte i flere funn. De mulige stolpehullene som ble gjenfunnet viste seg å være grunne. Dette gjør det vanskelig å betegne dem som stolpehull. De dårlige bevaringsforholdene har trolig umuliggjort en tolkning av de mulige stolpehullene. På lokaliteten kan det ha eksistert et bosetningsområde / andre forhistoriske anleggsspor, men dette kan ikke sies bestemt. Ildstedet hadde en diamater på ca 120 cm, og var 17 cm dypt. Kullblandet sand og silt med enkelte brente steiner. C14-datering: 355-50.
Nesten horisontal bergflate, ca. 20 m i lengde. Her er det risset/hogd en mengde kors. Pilgrmsveien fra Sverige til Nidaros går like forbi. Ligger like ved Skurdalsporten. Flott utsikt til Stjørdalsdalen i V, mot Sverige i Ø.
Beskrivelse fra lokalitet:
Bergflate like Ø for 117923; her er det også risset/hogd kors, men ikke like mange kors som på bergflaten ved siden av. Måler synlig bergflate.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bergflate like Ø for 117923; her er det også risset/hogd kors, men ikke like mange som på bergflaten ved siden av. Måler synlig bergflate.
Under registreringen ble det funnet et ildsted, forholdsvis godt bevart. Tilnærmet rund, diameter 110 cm. Karakteristisk med brente steiner og kull i plan. Denne ble ikke undersøkt nærmere, og er i dag fjernet i forbindelse med E6-utbyggingen.
Under registreringen ble det funnet 1 kokegrop og 3 mulige stolpehull. Da utgravningen startet to år senere, hadde sjaktene stått åpne i hele perioden. Dette gjorde at kun kokegropa ble gjenfunnet. Området ble utvidet noe, uten at det resulterte i flere funn. Kokegropa var oval, ca 200 x 160 cm, og var 5-7 cm dypt. Mye brent stein i overflaten. Lite kull, og grunn struktur. Trolig bare bunnen som var bevart.
Registreringen: Åker som består av 11 åkerfar, toppet på midten, og fordypning mellom dem. Bredden er 3,2 - 5,7 m, høyde 0,2 - 0,4 m, og ca 20 m lange. Teigpløyde åkrer har vært i bruk fra middelalder fram mot vår tid. Under registreringen var lå åkrene i bjørkeskog, i dag er området dyrket opp.
3 ildsteder, alle utgravd. De varierte fra 65 til 140 cm i diameter. Ingen av dem inneholdt mer enn et par steiner, og alle tre var rundt 10 cm dype. Trolig er det bunn av ildsteder. C14-datering fra ildstedene: BC 795-540, BC 370-195 og BC 195-115. I tillegg ble det gjort funn av 3 stykker slått flint, hvorav 1 løsfunn og 2 under oppresnskning av strukturene. Løsfunnet (under høyspentmast) er en "mandelflint": Et halvfabrika flinstykke som trolig er fraktet fra dansk til norsk område i neolitikum. Flinten er sannsynligvis et påbegynt emne til en dolk eller sigd.
Under registreringen ble det funnet 3 kokegroper som lå samlet. Under utgravningen ble området utvidet noe, uten at flere strukturer ble funnet. Strukturene ble snittet, og kokegropene synes karakteristiske med brente steiner og kull i plan og profil. Likevel inneholdt gropene forholdsvis lite stein og kull. Alle gropene synes like, hvor alle måler ca 130 x 180 i plan med en dybde på 25-60 cm i profil. En kullprøve fra en av gropene ble C14-datert til BC 1855-1620, dvs. overgangen senneolitikum / bronsealder.
Løsfunn i dyrket mark. Søndre del av lokaliteten består av brent stein, mens den nordre delen består av oppløyd kvarts av god kvalitetinnenfor et område på 10 x 10 m. Et funn er mulig del av bipolar kvartskjerne. Hele lokaliteten har en utstrekning på ca 36 x 20 m. Funnene i området kan representere et aktivitetsområde fra senneolotikum / bronsealder, men området er foreløpig uavklart. Tiltak i området må avklares med Kulturminneseksjonen ved Østfold fylkeskommune.
Det ble bare tatt ett prøvestikk pga boplassflatens usedvanlige klare topografiske avgrensning. Prøvestikket viste at det ikke er noen arkeologisk relevant vertikal stratigrafi på boplass nr 1. Øverst i stikket var det et ca 5cm tykt torvlag som ble etterfulgt av et ca 7cm tykt lag med grå utvasket sand/grus. I bunnen var det rødbrun anrikt grov sand og fin grus. Undergrunnen kan m.a.o. best bestbeskrives som typisk podsol. Det ble ikke funnet skjørbrent stein eller trkull i prøvestikk, men bare et flintavslag ca 10cm under markoverflaten. Boplassen syntes derfor ikke å være særlig funnrik selv om man ikke kan utelukke at det finnes mer funnrike områder andre steder på boplassen. Ved planlegging av en aventuell utgravning bør man derfor forutsette at hele flaten er funnførende, og at tykkelsen på det funnførende laget er et sted mellom 20-40cm, målt fra dagens markoverflate.