Beskrivelse fra lokalitet:
Hulvei, går tvers gjennom et skogholt og stopper inn mot dyrket mark i N og S. Tidligere ID-nr 95465. 2015:omdefinert til avkreftet kulturminne på bakgrunn av tilstandsregistrering 2008.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Faret er ca 1 m dyp, 1 m bredt i bunn, noe smalere i N. Typisk hulveiform med slake kanter, men i slakt terreng. I søndre ende er det lagt ned et sementrør, som går under dyrka marken.
9 tufter både av hus, fjøs og uthus. Tuftene er tydelige og steinmurene ligger fremme i dagen. Noen av tuftene er meget store og dype (dvs nedgravde). Samisk gårdsbosetting.
Løsfunn i dyrket mark. Funn av automatisk fredete kulturminner i form av bearbeidet flintmateriale / flintgjenstander. Det bør påpekes at funnområdet slik det er markert på ØK-kartet ligger ca 10 m o.h., så det er vanskelig å forsvare at flintfunnene representerer er steinalderboplass. Feil avmerkning? Avgrensningen av området er uavklart. Tiltak i området må avklares med Kulturminneseksjonen ved Østfold fylkeskommune.
Løsfunn i dyrket mark, omtalt av E. Johansen som boplass. Funn av automatisk fredete kulturminner i form av bearbeidet flintmateriale / flintgjenstander. Det bør påpekes at funnområdet slik det er markert på ØK-kartet ligger ca 10 m o.h., så det er vanskelig å forsvare at flintfunnene representerer en steinalderboplass. Avgrensningen av området er uavklart. Tiltak i området må avklares med Kulturminneseksjonen ved Østfold fylkeskommune.
Område med teigpløying og åkerreiner som strekker seg fra steingjerdet S for Bogsbingen opp mot Lillebog. Flere paralelle flater med smale grøfter i mellom. Nedefor dyrkningsflaten er det mindre rydningsrøyser. Avgrensningen av lokaliteten er uavklart. Tiltak i området må avklares med Kulturminneseksjonen ved Østfold fylkeskommune.
Ruin etter mølle. Mølla blei bygd 1890 og var i full drift fram til 1940-åra. Den måtte rives i 1974 da E39 skulle utvides. Det er fremdeles i 2018 bevart deler av bygninger og kanalsystemer for tilførsel av vann. I tillegg ligger det mye rester etter mekanikk tilhørende mølla og sagbruket.
Postvegen som kjøreveg (Vestlandske hovedveg), Optedal bru
opphav
Agder fylkeskommune
informasjon
Optedal bru er ei steinhvelvbru, bygd 1851, i bruk til 1945. Den er 10,5 m lang og 6 m brei medregna stabbesteinsrom. Stabbesteinene er borte nå. Det budde en fant her, dels i telt, dels i bilen, på den gamle veggrunnen, fram til 1960-åra.
Postvegen som kjøreveg (Vestlandske hovedveg), Herdal bru
opphav
Agder fylkeskommune
informasjon
Herdal bru er ei steinhvelvbru i to spenn, bygd 1850, i bruk til 1932. Brua blei brukt som anleggsveg i 1970-åra og blei derfor forsterka med ei betongplate i brubanen.