Flere løsfunn av oldsaker: 1. Tolv spinnehjul av kleber. Ca. 2,5- 4,5 cm i dm. 2. Perle, trolig av glass. Noe vanskelig å bestemme materialet. Mørkerød bunn dekorert med sirkler. Hull til gjennomtreding. 3. Sølvmynt. Rund, meget tynn. På den ene siden et mannshode sett forfra, omgitt av sirkulært bokstavfelt. Knapt 1 cm i dm. Trolig angelsaksisk eller tidlig norsk middelalder. Funnene ble ved ØK-registreringen i 1974 oppbevart på gården. Trolig kan de fleste funnene relateres til flatmarksgraver. KHM undersøkte visstnok jordet i 1987 og fant enkelte flatmarksgraver datert til førromersk jernalder. Området er nå utbygget.
De fire skansene på Bakås ligger i Alna bydel i Oslo, ved endeplassen for T-banelinjen Ellingsrudåsen. Skansene ligger i nærheten av Bakås skole og blokkbebyggelse. Skansenes nærmeste område er imidlertid fortsatt i stor grad et uberørt landskap i forhold til hvordan skansene så ut da de var i bruk. Dette gjelder særlig Søndre skanse og Vakten. Selv om det er bygget ut boligblokker i moderne tid mellom Vakten og Hovedskansen og mellom Hovedskansen og Nordre skanse, er det fremdeles mulig å forstå sammenhengen mellom de ulike delene som utgjør befestningslinjen ved Bakås.
Skansene på Bakås er en type halvprovisorisk befestning. Det finnes svært få slike bevart. Skansene ved Bakås er med og utfyller bildet av det norske forsvaret som de store festningene som for eksempel Fredriksten og Akershus gir. Også veitraseen som ligger til grunn for plasseringen av skansene, er intakt. Selv om Gamle Strømsvei i våre dager er asfaltert og fungerer som turvei, ligger den med sin opprinnelige plassering i landskapet og viser hvordan skansene ble anlagt i forhold til veien. Gamle Strømsvei var en av de viktigste adkomstveiene inn til Christiania på 1700-tallet.
Det er ikke helt klart når skansene på Bakås ble bygd. De ble sannsynlig bygd i forbindelse med Den store nordiske krig (1709-20), men kan også være noe eldre. Skansene på Bakås er en del av et helt system skanser som beskyttet alle hovedinnfartsveiene til Christiania. Ved Haugbro i Oppegård lå det en skanse, og ved Stensrud i Aker lå det en skanse. Det var også skanser ved Skårerødegård i Skedsmo og ved Gjelleråsen. Det var også en befestet postering knyttet til gamle Trondheimsvei.
Alle de seks veisperringene betegnes i de militære dokumentene som «retransjementer», det vil si oppbygde befestninger. Skansene på Gjelleråsen nevnes i 1699. I 1709 ble det gitt ordre om at alle provisoriske befestningsanlegg fra Fredriksten til Elverum skulle settes i stand. Det er grunn til å tro at dette også kan ha omfattet Bakås. I dag er det bare to av de seks kjente posteringene rundt Christiania som kan stedfestes med tydelige rester. Det er Gjelleråsstillingen og skansene ved Bakås.
Skansene ved Bakås spilte en viktig rolle ved Karl XIIs angrep på Christiania i 1716. Han sendte ut fortropper både mot skansene ved Bakås og Gjelleråsen. Begge steder var befestningen for sterk. Dette, sammen med norske forsterkninger fra Kongsvinger, førte til at Karl XII måtte slå retrett og forsøkte å ta Christiania via den islagte Oslofjorden. Skansene på Bakås og på Gjelleråsen var fremdeles bemannet med 1000 mann, men nå for å forhindre at Karl XII trakk gjennom Groruddalen. I begynnelsen av april sendte Karl XII ryttere og infanterister av sted for å nedkjempe skansene ved Bakås og på Gjelleråsen. Dette klarte de da til slutt, men med tap både på svensk og norsk side. Skansene på Bakås og på Gjelleråsen ble så brent. Skansene på Bakås er et resultat av en betydelig arbeidsinnsats, og på 1700-tallet har de sannsynligvis inngått i en viktig strategisk planlegging.
Det er sannsynlig at skansene på Bakås ble satt i stand igjen og bemannet, da Karl XII kom tilbake og falt ved Fredriksten ved Halden i 1718. Dette vet vi ikke sikkert. Senere har sannsynligvis skansene fått forfalle, og i dag er det kun steinmurene som er bevart.