Mulig teltring, beliggende på en flate ca. 435 m NØ for selve Kvitvika, i SV-enden av innsjøen Gautsjøen. Strukturen ligger et godt stykke overfor vannkanten i øvre del av reguleringssonen i dette området. Strukturen er enkeltliggende. Den er relativt sirkulær og anlagt med flere flate mot runde stein i en tilnærmet regelmessig sirkel. Steinringen er derimot ikke helt intakt med stein rundt hele, se nedenstående. Strukturen ligger inntil en lav, flat bergknaus i NØ-del. Mål; ca. 7 x 7,5 m i diameter. Det ble ikke observert artefakter, kokstein eller øvrige strukturer i nærområdet. Det er ikke tatt prøvestikk. Teltringen er avbildet på s.32 i Jordhøy, P. 2001. Snøhettareinen. Snøhetta forlag AS, Lesja. Den ser ut til å være mer regelmessig i formen/bedre bevart på dette fotoet enn under registreringen 30.08.2006. Sannsynligvis blir strukturen forringet av div. omdannelsesprosesser som bølgeslag, kunstig heving/senking av vannstanden i reguleringssonen år for år, både naturlige og som en følge av vassdragsreguleringen. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4111.
Funnsted fra steinbrukende tid, beliggende ca. 50 m overfor vannkanten i øvre del av en liten vik mellom Buvika i SØ og Fiskeviki/Skjervike i V, i midtre del mot SV-enden av innsjøen Gautsjøen. Funnstedet er påvist ved funn av et enkelt mikroflekkelignende avslag i bergkrystall i overflaten innenfor et svært oversandet/gruset område, se funnreferanse. Det ble ikke observert øvrige artefakter, kokstein og/eller strukturer under registreringen. Funnstedet er ikke nærmere avgrenset. Både selve funnstedet og terrenget rundt er tildekt av overlagrete sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. De sekundære massene er relativt massive, noe som også synes å være et gjennomgående trekk i flere av vikene i Gautsjøen. Det er en mulighet for at avslaget kan være redeponert som følge av masseoverlagringer/-forflyttinger, samt sandflukt. Samtidig er nok ikke avslaget forflyttet særlig langt innenfor området. Det er ingen eroderte/utvaskete partier, med synlig utvasknings-/anrikningslag, i området. Det er sannsynlig at funnførende områder ligger tildekt under de sekundært deponerte massene, og det kan også være gode bevaringsforhold her. Det er derved mulig at avslaget kan indikere en opprinnelig lokalitet på stedet. Det er ikke tatt prøvestikk. En lokalitet fra steinbrukende tid ligger like øst for funnstedet (ID 101778). Det er også svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er området fra Fiskeviki/Skjervike til Buvika å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4012.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 55859.
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende på den første flaten/lav brink overfor vannkanten ved Vassenden, i SSØ-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten er omkranset av lave bergknauser i S, SØ og NV. Forøvrig åpne partier. Lokaliteten er påvist ved observasjon av mye spredt kokstein og et enkelt artefakt i selve overflaten. Det var kokstein over tilnærmet hele lokalitetsflaten. Artefaktet, et kvartsittavslag, ble funnet i NØ-del av lokaliteten, se funnreferanse. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 30 m N-S x 20 m Ø-V. Lokaliteten har sannsynligvis en større utstrekning. Lokaliteten og terrenget rundt er til dels overlagret av sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Samtidig er deler av overflaten på lokaliteten erodert/utvasket, med synlig utvaskingslag. Det var spesielt i disse eksponerte partiene at funnene ble gjort. Det er sannsynlig at videre funnførende områder ligger tildekt under de sekundært deponerte massene innenfor og rundt lokaliteten. Det er ikke tatt prøvestikk. Det er svært mange registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele Vassenden å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4069.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 55890.
Røysa ligger i dyrkamark. Røysa lå i en forsenkning i terrenget i et ellers relativt steinfritt område. Den var ca 2 x 2m i diameter og ca 60cm høy, og bestod av til dels jamnstor (ca 25 x 25cm), rund og enkelte avlange stein. Massen i røysa og undergrunnen rundt var mørkere enn i området ellers. Dette skyldes antagelig at den lå i det som ble tolket som et gammelt dyrkingslag. Det er usikkert om det dreier seg om en gravrøys eller en rydningsrøys, men plasseringen i terrenget gjør at det mest sannsynlig er en rydningsrøys
På lokaliteten er det registrert 91 strukturar frå førhistorisk tid. Strukturane er avdekka med 2 søkesjakter i området. Dei registrerte strukturane representerar spor etter busetnad i eldre/yngre bronsealder og jernalder. Det er avdekka spor etter 6-7 bygningar i form av stolpehol, eldstader og veggriller. I tillegg er det avdekka tre gravminne, felt med ardspor og kokegroper. Det eine gravminne er ein attfunne stor overdyrka gravhaug (Vamben).
Mulig gravrøys, diameter: 0,5 m, høyde: 0,1 m. Det er tre synlige steiner ved siden av hverandre, og alle er løse. Disse ligger kanskje oppå en stor løs stein, men det var vanskelig å avgjøre ved bruk av jordbor. Det ligger en fugletue 0,9 m sør for den mulige grava.
Stor lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende nede ved vannkanten innenfor en vid vik ved Vassenden, helt i SSV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten er stor og strekker seg fra midtre mot vestre del av vika i Ø-V-retning, samt fra selve vannkanten og opp mot reguleringsgrensen i N-S-retning. Lokalitetens synlige yttergrenser er digitalt innmålt som et polygon, se kartet. Det er flere bergknauser både innenfor og rundt lokaliteten. Lokalitetsområdet utgjør en flate mellom disse. Lokaliteten er påvist ved observasjon av flere til dels massive koksteinsansamlinger, spredt kokstein og mange artefakter i selve overflaten, men derimot ingen egentlige koksteinskonsentrasjoner (strukturer) og/eller sammenhengende koksteinslag. Lokaliteten er stor og gir inntrykk av å være funnrik og med en stor råstoffvariasjon. Det er observert artefakter i skifer, ulike typer kvartsitter, kvarts, flint og bergart i lokalitetens overflate (ikke innsamlet). Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige kokstein og artefakter i overflaten er målt til ca. 45 m N-S x 52 m Ø-V. Lokalitetens yttergrenser er som nevnt digitalt innmålt. Lokaliteten har sannsynligvis en større utstrekning. Et stort torvdekt område ligger mellom lokaliteten og nabolokaliteten like østenfor (ID 101802). Under dette torvlaget er det meget sannsynlig funnførende områder, som også kan være godt bevart. Det er ikke tatt prøvestikk her. Overflaten på selve lokaliteten og terrenget rundt er preget av flere omdannelsesprosesser, både naturlige og som en følge av vassdragsreguleringen. Det er utvaskete/eroderte partier preget av bølgeslag, kunstig vannheving/-senking, sandflukt etc. Det er også overlagrete partier med sekundært deponerte sand/grusmasser innenfor og rundt lokaliteten. I tillegg er det enkelte bevarte partier med rester etter opprinnelig torvdekke innenfor deler av lokaliteten, samt umiddelbart øst for den, jfr. overstående. Det var også enkelte helt eroderte/utvaskete partier med synlig utvasknings-/anrikningslag innenfor lokaliteten. Det er sannsynlig at funnførende områder kan ligge tildekt under de sekundært deponerte massene samt under rester av det opprinnelige torvdekket både innenfor og rundt lokaliteten. Det er ikke tatt prøvestikk. Den nevnte lokaliteten like øst for denne (ID 101802) er nærmere undersøkt ved arkeolologiske utgravninger i regi av Kulturhistorisk museum (tidligere Universitetets Oldsaksamling) i 1991/92 og 2006. Det er også svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele Vassenden å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4001.
1. Rundrøys. Klart markert. Bygget overveiende av bruddstein av varierende størrelse. I S flere større stein i dagen. Virker ellers urørt, bortsett fra at den er noe sammensunket i midten. Furu og en gran i utkanten. Sterkt overgrodd av lav. D 8m, h 0,8m. 2m NNØ for 1.: 2. Røys, nærmest rund. Uregelmessig - rimeligvis er utkastet. Består av bruddstein. Lyng- og lavgrodd. 2-3 furuer i S-kant. St utstrekning Ø-V 11m, h i S 0,5m. 1m SV for 2.: a) Rundaktig steinsamling i ett lag. Urørt. Lavgrodd. Tvm 2,5m, h 0,1-0,2m. I skråningen 3m V for a): b) Ditto rundaktig steinsamling. Urørt. Lavgrodd. Tvm 4-5m, h 0,2m. a - b antagelig utkastet stein fra 2. 20m NØ for 1.: 3. "Innhegning", nærmest oval av form. Består av bruddstein markert med en 1m br, inntil 0,5m h mur. Det indre synes steinfritt. Nedsunket. Urørt? Lyng- og mosegrodd. Furu i NØ-kant. L NNØ-SSV 6,5m, br 5m, ytre mål. Mot høydens V-brink, 12m N for 2.: 4. "Innhegning", nærmest rektangulær, med mur av grov bruddstein, br 2m, h 0,5m. "Inngang" på Ø-siden inntil NØ-hjørnet. Urørt. Lavgrodd. Furu i S-kant. L N-S 7m, br 5m, ytre mål. 45m NNØ for 3.: 5. Rund røys. Klart markert. Bygget overveiende av jevnstor bruddstein med noe rundkamp. Urørt, bortsett fra en liten grop i Ø-kant. Bevokst med gran, furu, lav og mose. D 10m, h 0,5-1,1m. 2m NNØ for 5.: 6. Nå oval røys. Uklart markert. Består av bruddstein. Midten utkastet. Lavgrodd. L NV-SØ 7m, br 5m, h 0,5m. 4m NNØ for 6.: 7. Langaktig "innhegning" eller utkastet røys. Midten synes steinfri. Lavgrodd. L NV-SØ 6m, br 5m, h 0,6m. Opplyst ved tidligere eier Torstein Dottetorp.
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende ved vannkanten omlag midt i en vid vik ved Vassenden, i SSV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten utgjør en flate omkranset av bergknauser i N, Ø og tildels i V. Det er i tillegg noe berg innenfor lokaliteten. Lokaliteten er påvist ved observasjon av spredt kokstein og enkelte artefakter (ikke innsamlet) i selve overflaten. En lite ildsted lå i nordre del av lokaliteten. Ildstedet er av uviss alder, men dets form og karakter kan muligens tyde på at det er av nyere dato og således ikke skal ses i sammenheng med den forhistoriske aktiviteten på plassen. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 17 m N-S x 35 m Ø-V. Lokaliteten kan ha en noe større utstrekning, men er samtidig relativt naturlig avgrenset i terrenget. Innenfor deler av lokaliteten er det overlagrete partier med sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av reguleringen. Det var også enkelte eroderte/utvaskete partier med synlig utvaskings-/anrikningslag innenfor lokaliteten. I følge Aud Hole fra Lesja, som har observert flere av lokalitetene i dette området gjennom flere sesonger, er lokaliteten blitt mer og mer utvasket med årene. Det er sannsynlig at funnførende områder kan ligge tildekt under de sekundært deponerte massene både innenfor og rundt lokaliteten. Det er ikke tatt prøvestikk. Et funnsted for en slipt bergartsmeisel ligger like ØSØ for denne lokaliteten (ID 101741). En ditto lokalitet ligger like SØ for dette funnstedet igjen (ID 101804). Det er også svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele Vassenden å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4003.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 55853.
Beskrivelse fra lokalitet:
Meget stor lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende på en stor flate på østsiden av selve Kvitvika, i SV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten er benevnt Kvitvika I. Lokaliteten strekker seg fra selve reguleringsgrensen i S og i retning Gautsjøen i N. Den store elva Kvitåa renner langs lokalitetens vestside og videre ut i Gautsjøen ved lokaliteten NV-del. Elva avgrenser følgelig lokaliteten mot V-NV. Lokaliteten er videre naturlig avgrenset av et rullesteinsbelte og bergknauser i S, som igjen grenser like opp til reguleringsgrensen. Øst for lokaliteten er det en stor flate som for en stor del er tildekt av rester etter opprinnelig torvdekke. Det er derved mulig at lokalitetsområdet fortsetter videre østover, se nedenstående. Lokaliteten avgrenses av selve Gautsjøen i N-enden. Lokalitetens antatte yttergrense er digitalt innmålt i form av et polygon, se kart. Lokaliteten er registrert av Oppland fylkeskommune 01.08. og 29.08.2006 og er nærmere undersøkt av Kulturhistorisk museum den... FØR INN DATO, begge faser i regi av Aursjøenprosjektet 2006, se kilder. Lokaliteten er påvist ved observasjon av svært mange koksteinskonsentrasjoner, -ansamlinger og spredt kokstein, kullforekomster, samt ikke minst mange artefakter i selve overflaten. De mange koksteinskonsentrasjonene er spredt over tilnærmet hele lokalitetsflaten. De er gjennomgående sirkulære mot ovale i formen og er fra 0,5 til 3 m i diameter. Flere av strukturene inneholder mindre, svært oppsprukkete, hardt brente kokstein av "steinalderkarakter", mens enkelte av strukturene inneholder større skjørbrente mot varmepåvirket stein (bunn av kokegroper?). Det er et åpent spørsmål om den ulike karakteren til koksteinen versus den skjørbrente steinen kan representere aktiviteter i ulike perioder og/eller alternativt ulike brenningsprosesser - derav ulike hensikter med varmetilvirkningen? Det er i tillegg flere koksteinsansamlinger, som mer har karakter av "opphopninger" av kokstein og ingen egentlige strukturer innenfor flere områder av lokaliteten. Spredt kokstein ligger både i overflaten på sand/grus og til dels også innimellom/i overflaten av store naturlige steinansamlinger/-belter, som ligger innenfor deler av lokaliteten. Kull synes stedvis i overflaten, både i form av enkelte kullbiter/-striper mot større konsentrasjoner. Kull finnes særlig i sammenheng med koksteinskonsentrasjoner og kokstein. Artefaktene har en vid spredning innen for store deler av lokaliteten. Materiale er funnet både i og ved koksteinskonsentrasjonene, samt i overflaten utenom disse. Materialet består av mange steinartefakter og med en stor råstoffvariasjon; flint, kvartsitt, kvarts, bergart etc. Det er også funnet fragmenter av klebergjenstander, noe som er et særpreg på denne lokaliteten. Et annet særpreg er funn av mange skår av asbestkeramikk og mye råasbest, i form av både smale, tynne fibre og større stykker. Både skårene og råasbesten viser mot produksjon og bruk av asbestkeramikk på plassen. Det samlete materialet viser mot bosetning og aktiviteter gjennom flere perioder av steinbrukende tid i Kvitvika, med et tidsspenn fra senmesolitikum og inn i eldre jernalder. Asbestkeramikkken og sannsynligvis også klebermaterialet viser spesielt mot yngre bronsealder - eldre jernalder. Det ble ikke innsamlet materiale under Oppland fylkeskommune sin registrering, derimot i regi av Kulturhistorisk museum sin nevnte undersøkelse. I tillegg er det innlevert en god del materiale, både i form av steinartefakter, kleberfragmenter og asbestkeramikk, av forskjellige privatpersoner, se funnreferanse. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 180 m N-S (fra øvre del av reguleringsgrensen i S og ned til et sterkt overlagret parti ca. 60-70 m ned mot selve vannkanten i N) x 100 til 140 m Ø-V (fra Kvitåa i V til partiet med synlige funn opphører i Ø). Lokaliteten er bredest i midtpartiet og smalner av i S- og N-del. Lokalitetens antatte yttergrense er som nevnt innmålt i form av et polygon. Lokalitetsflaten er til dels tildekt av overlagrete sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Samtidig bærer deler av lokaliteten preg av erosjon/utvasking, med partier med synlig utvaskings/anrikningslag, og det var spesielt i disse partiene funnene ble gjort. Ved museets gravinger ble det mellom annet konstatert at funnførende områder fortsatte lenger ned i undergrunnen; de fleste funnene ble gjort i selve utvaskingslaget, mens det var mindre funn dypere ned i anrikningslaget. Det er også en del partier med naturlig større og mindre stein/grusansamlinger og enkeltliggede stein innenfor lokaliteten. Øst for lokaliteten er det som nevnt en stor flate som for en stor del er tildekt av rester etter opprinnelig torvdekke. Det er sannsynlig at funnførende områder kan ligge tildekt under partiene med sekundært deponerte masser på lokaliteten og under restene av torvdekke øst for det pr i dag definerte lokalitetsområdet. Det kan også være gode bevaringsforhold her. Det er ikke tatt prøvestikk i regi av registreringen. Derimot er det åpnet flere sjakter og ruter i regi av utgravningen innenfor selve lokaliteten, se overstående. Det er flere registrerte lokaliteter fra steinbrukende tid og enkeltliggende områder med ildsteder i nærområdet til Kvitvika, se kartet. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4036.
29.11.2016: Deler av lokaliteten ble undersøkt av KHM i 2016. C-nr: 55867.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Meget stor lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende på en stor flate på østsiden av selve Kvitvika, i SV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten er benevnt Kvitvika I. Lokaliteten strekker seg fra selve reguleringsgrensen i S og i retning Gautsjøen i N. Den store elva Kvitåa renner langs lokalitetens vestside og videre ut i Gautsjøen ved lokaliteten NV-del. Elva avgrenser følgelig lokaliteten mot V-NV. Lokaliteten er videre naturlig avgrenset av et rullesteinsbelte og bergknauser i S, som igjen grenser like opp til reguleringsgrensen. Øst for lokaliteten er det en stor flate som for en stor del er tildekt av rester etter opprinnelig torvdekke. Det er derved mulig at lokalitetsområdet fortsetter videre østover, se nedenstående. Lokaliteten avgrenses av selve Gautsjøen i N-enden. Lokalitetens antatte yttergrense er digitalt innmålt i form av et polygon, se kart. Lokaliteten er registrert av Oppland fylkeskommune 01.08. og 29.08.2006 og er nærmere undersøkt av Kulturhistorisk museum den... FØR INN DATO, begge faser i regi av Aursjøenprosjektet 2006, se kilder. Lokaliteten er påvist ved observasjon av svært mange koksteinskonsentrasjoner, -ansamlinger og spredt kokstein, kullforekomster, samt ikke minst mange artefakter i selve overflaten. De mange koksteinskonsentrasjonene er spredt over tilnærmet hele lokalitetsflaten. De er gjennomgående sirkulære mot ovale i formen og er fra 0,5 til 3 m i diameter. Flere av strukturene inneholder mindre, svært oppsprukkete, hardt brente kokstein av "steinalderkarakter", mens enkelte av strukturene inneholder større skjørbrente mot varmepåvirket stein (bunn av kokegroper?). Det er et åpent spørsmål om den ulike karakteren til koksteinen versus den skjørbrente steinen kan representere aktiviteter i ulike perioder og/eller alternativt ulike brenningsprosesser - derav ulike hensikter med varmetilvirkningen? Det er i tillegg flere koksteinsansamlinger, som mer har karakter av "opphopninger" av kokstein og ingen egentlige strukturer innenfor flere områder av lokaliteten. Spredt kokstein ligger både i overflaten på sand/grus og til dels også innimellom/i overflaten av store naturlige steinansamlinger/-belter, som ligger innenfor deler av lokaliteten. Kull synes stedvis i overflaten, både i form av enkelte kullbiter/-striper mot større konsentrasjoner. Kull finnes særlig i sammenheng med koksteinskonsentrasjoner og kokstein. Artefaktene har en vid spredning innen for store deler av lokaliteten. Materiale er funnet både i og ved koksteinskonsentrasjonene, samt i overflaten utenom disse. Materialet består av mange steinartefakter og med en stor råstoffvariasjon; flint, kvartsitt, kvarts, bergart etc. Det er også funnet fragmenter av klebergjenstander, noe som er et særpreg på denne lokaliteten. Et annet særpreg er funn av mange skår av asbestkeramikk og mye råasbest, i form av både smale, tynne fibre og større stykker. Både skårene og råasbesten viser mot produksjon og bruk av asbestkeramikk på plassen. Det samlete materialet viser mot bosetning og aktiviteter gjennom flere perioder av steinbrukende tid i Kvitvika, med et tidsspenn fra senmesolitikum og inn i eldre jernalder. Asbestkeramikkken og sannsynligvis også klebermaterialet viser spesielt mot yngre bronsealder - eldre jernalder. Det ble ikke innsamlet materiale under Oppland fylkeskommune sin registrering, derimot i regi av Kulturhistorisk museum sin nevnte undersøkelse. I tillegg er det innlevert en god del materiale, både i form av steinartefakter, kleberfragmenter og asbestkeramikk, av forskjellige privatpersoner, se funnreferanse. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 180 m N-S (fra øvre del av reguleringsgrensen i S og ned til et sterkt overlagret parti ca. 60-70 m ned mot selve vannkanten i N) x 100 til 140 m Ø-V (fra Kvitåa i V til partiet med synlige funn opphører i Ø). Lokaliteten er bredest i midtpartiet og smalner av i S- og N-del. Lokalitetens antatte yttergrense er som nevnt innmålt i form av et polygon. Lokalitetsflaten er til dels tildekt av overlagrete sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Samtidig bærer deler av lokaliteten preg av erosjon/utvasking, med partier med synlig utvaskings/anrikningslag, og det var spesielt i disse partiene funnene ble gjort. Ved museets gravinger ble det mellom annet konstatert at funnførende områder fortsatte lenger ned i undergrunnen; de fleste funnene ble gjort i selve utvaskingslaget, mens det var mindre funn dypere ned i anrikningslaget. Det er også en del partier med naturlig større og mindre stein/grusansamlinger og enkeltliggede stein innenfor lokaliteten. Øst for lokaliteten er det som nevnt en stor flate som for en stor del er tildekt av rester etter opprinnelig torvdekke. Det er sannsynlig at funnførende områder kan ligge tildekt under partiene med sekundært deponerte masser på lokaliteten og under restene av torvdekke øst for det pr i dag definerte lokalitetsområdet. Det kan også være gode bevaringsforhold her. Det er ikke tatt prøvestikk i regi av registreringen. Derimot er det åpnet flere sjakter og ruter i regi av utgravningen innenfor selve lokaliteten, se overstående. Det er flere registrerte lokaliteter fra steinbrukende tid og enkeltliggende områder med ildsteder i nærområdet til Kvitvika, se kartet. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4036.