Beskrivelse fra lokalitet:
Stor lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende nede ved vannkanten innenfor en vid vik ved Vassenden, helt i SSV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten er stor og strekker seg fra midtre mot østre del av vika i Ø-V-retning, samt fra selve vannkanten og opp til reguleringsgrensen i N-S-retning. Lokalitetens synlige yttergrenser er digitalt innmålt som et polygon, se kartet. En markant bergknaus med slipespor ligger mellom store deler av lokaliteten og vannkanten. Det er videre flere lave bergknauser både innenfor og rundt lokaliteten. Øst for lokaliteten er et stort område ved strandkanten helt dekt av rullestein. Lokaliteten er synlig i terrenget i form av et markant koksteinslag som dekker store deler av de nedre partiene/N-del av lokaliteten. Koksteinslaget strekker seg fra den nevnte store bergknausen med slipespor ved vannkanten i N og S-over/innover på lokalitetsflaten. Ytre mål på koksteinslaget er omlag 20 m N-S x 35 m Ø-V. I tillegg er det flere enkeltliggende og mindre koksteinskonsentrasjoner (strukturer), spredte koksteinsansamlinger og kokstein, samt mye synlige artefakter i overflaten utenom koksteinslaget, dvs. innenfor lokaliteten forøvrig. Lokaliteten er kjent fra tidligere, mellom annet ved at privatpersoner har innsamlet artefakter i sommersesonger med lav vannstand (som det ofte er i denne søndre delen av magasinområdet). Arkeologiske undersøkelser i form av en registrering (1991) og en utgravning innenfor et utvalgt område av lokaliteten (1992) er utført av Heid Gjøstein Resi, Kulturhistorisk museum (tidligere Universitetets Oldsaksamling), se kilder samt nedenstående. En fornyet registrering og utgravninger innenfor nye delområder er utført i regi av Aursjøenprosjektet 2006, hhv. av Oppland fylkeskommune og Kulturhistorisk museum. Lokalt går lokaliteten under betegnelsen "Storplassen", i arkeologiske kretser "Heids lokalitet". Gjøstein Resi sin utgravningssjakt fra 1992 var fremdeles godt synlig på lokaliteten i 2006. Den er anlagt omlag i koksteinslagets midtparti i N-S-retning, fra berget med slipespor og utover, og er ca. 16 m lang. Nye sjakter og ruter ble anlagt på lokaliteten under utgravningene i 2006, se rapport E. Schaller Åhrberg. Samlet sett er mange artefakter innsamlet fra denne lokaliteten i årenes løp, både i form av løsfunn og i regi av de nevnte arkeologiske undersøkelsene. Lokaliteten er spesielt kjennetegnet ved mange funn av skiferpiler og halvfabrikata i skifer fra tidlig-/mellomneolitikum. Under fylkeskommunens registrering den 29.06.2006 ble det innsamlet en hel skiferpil og et halvfabrikata til en skiferpil som lå nær hverandre like i overflaten i koksteinslaget rett nedenfor bergknausen med slipespor i lokalitetens NØ-del. Artefaktene synes særlig konsentrert til det store koksteinslaget, men er også funnet i øvrige deler av lokaliteten. Det er i alt fem tydelig avgrensede slipespor på det store berget som avgrenser lokaliteten mot vannet. Området med slipespor dekker omlag 8 x 5 m av nedre del av berget, vendt mot lokaliteten. Slipesporene tolkes her som intensjonelt anlagt, til bruk for produksjon og sliping av økser, meisler og muligens også skiferpiler, se forøvrig diskusjon om disse i Gjøstein Resi sin rapport (1992). Lokaliteten er stor og meget funnrik og med en stor råstoffvariasjon; i tillegg til skifer, er det funnet ulike typer kvartsitter, kvarts, flint og bergart, se funnreferanse. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 80 m N-S x 60 m Ø-V i nedre del/N-del x 100 m Ø-V i øvre/S-del. Lokalitetens yttergrenser er som nevnt digitalt innmålt. Lokaliteten har sannsynligvis en større utstrekning. Et stort torvdekt område ligger mellom lokaliteten og nabolokaliteten like vestenfor (ID 101799). Under dette torvlaget er det meget sannsynlig funnførende områder, som også kan være godt bevart. Det er ikke tatt prøvestikk her. Overflaten på selve lokaliteten og terrenget rundt er preget av flere omdannelsesprosesser, både naturlige og som en følge av vassdragsreguleringen. Det er store utvaskete/eroderte partier preget av bølgeslag, kunstig vannheving/-senking, sandflukt etc. Det er også overlagrete partier med sekundært deponerte sand/grusmasser innenfor og rundt lokaliteten. I tillegg er det enkelte bevarte partier med rester etter opprinnelig torvdekke innenfor deler av lokaliteten, samt umiddelbart vest for den, jfr. overstående. Det var også enkelte helt eroderte/utvaskete partier med synlig utvasknings-/anrikningslag innenfor lokaliteten. Det er sannsynlig at funnførende områder kan ligge tildekt under de sekundært deponerte massene samt under rester av det opprinnelige torvdekket både innenfor og rundt lokaliteten. Det er ikke tatt prøvestikk i regi av registreringen, se derimot omtalen av utgravingene over. En ditto stor lokalitet fra steinbrukende tid (nevnt over) ligger like V for lokaliteten (ID 101799). Det er også svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele Vassenden å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4000.
29.11.2016: Deler av lokaliteten undersøkt av KHM i 2006. C-nr: 55852.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stor lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende nede ved vannkanten innenfor en vid vik ved Vassenden, helt i SSV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten er stor og strekker seg fra midtre mot østre del av vika i Ø-V-retning, samt fra selve vannkanten og opp til reguleringsgrensen i N-S-retning. Lokalitetens synlige yttergrenser er digitalt innmålt som et polygon, se kartet. En markant bergknaus med slipespor ligger mellom store deler av lokaliteten og vannkanten. Det er videre flere lave bergknauser både innenfor og rundt lokaliteten. Øst for lokaliteten er et stort område ved strandkanten helt dekt av rullestein. Lokaliteten er synlig i terrenget i form av et markant koksteinslag som dekker store deler av de nedre partiene/N-del av lokaliteten. Koksteinslaget strekker seg fra den nevnte store bergknausen med slipespor ved vannkanten i N og S-over/innover på lokalitetsflaten. Ytre mål på koksteinslaget er omlag 20 m N-S x 35 m Ø-V. I tillegg er det flere enkeltliggende og mindre koksteinskonsentrasjoner (strukturer), spredte koksteinsansamlinger og kokstein, samt mye synlige artefakter i overflaten utenom koksteinslaget, dvs. innenfor lokaliteten forøvrig. Lokaliteten er kjent fra tidligere, mellom annet ved at privatpersoner har innsamlet artefakter i sommersesonger med lav vannstand (som det ofte er i denne søndre delen av magasinområdet). Arkeologiske undersøkelser i form av en registrering (1991) og en utgravning innenfor et utvalgt område av lokaliteten (1992) er utført av Heid Gjøstein Resi, Kulturhistorisk museum (tidligere Universitetets Oldsaksamling), se kilder samt nedenstående. En fornyet registrering og utgravninger innenfor nye delområder er utført i regi av Aursjøenprosjektet 2006, hhv. av Oppland fylkeskommune og Kulturhistorisk museum. Lokalt går lokaliteten under betegnelsen "Storplassen", i arkeologiske kretser "Heids lokalitet". Gjøstein Resi sin utgravningssjakt fra 1992 var fremdeles godt synlig på lokaliteten i 2006. Den er anlagt omlag i koksteinslagets midtparti i N-S-retning, fra berget med slipespor og utover, og er ca. 16 m lang. Nye sjakter og ruter ble anlagt på lokaliteten under utgravningene i 2006, se rapport E. Schaller Åhrberg. Samlet sett er mange artefakter innsamlet fra denne lokaliteten i årenes løp, både i form av løsfunn og i regi av de nevnte arkeologiske undersøkelsene. Lokaliteten er spesielt kjennetegnet ved mange funn av skiferpiler og halvfabrikata i skifer fra tidlig-/mellomneolitikum. Under fylkeskommunens registrering den 29.06.2006 ble det innsamlet en hel skiferpil og et halvfabrikata til en skiferpil som lå nær hverandre like i overflaten i koksteinslaget rett nedenfor bergknausen med slipespor i lokalitetens NØ-del. Artefaktene synes særlig konsentrert til det store koksteinslaget, men er også funnet i øvrige deler av lokaliteten. Det er i alt fem tydelig avgrensede slipespor på det store berget som avgrenser lokaliteten mot vannet. Området med slipespor dekker omlag 8 x 5 m av nedre del av berget, vendt mot lokaliteten. Slipesporene tolkes her som intensjonelt anlagt, til bruk for produksjon og sliping av økser, meisler og muligens også skiferpiler, se forøvrig diskusjon om disse i Gjøstein Resi sin rapport (1992). Lokaliteten er stor og meget funnrik og med en stor råstoffvariasjon; i tillegg til skifer, er det funnet ulike typer kvartsitter, kvarts, flint og bergart, se funnreferanse. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 80 m N-S x 60 m Ø-V i nedre del/N-del x 100 m Ø-V i øvre/S-del. Lokalitetens yttergrenser er som nevnt digitalt innmålt. Lokaliteten har sannsynligvis en større utstrekning. Et stort torvdekt område ligger mellom lokaliteten og nabolokaliteten like vestenfor (ID 101799). Under dette torvlaget er det meget sannsynlig funnførende områder, som også kan være godt bevart. Det er ikke tatt prøvestikk her. Overflaten på selve lokaliteten og terrenget rundt er preget av flere omdannelsesprosesser, både naturlige og som en følge av vassdragsreguleringen. Det er store utvaskete/eroderte partier preget av bølgeslag, kunstig vannheving/-senking, sandflukt etc. Det er også overlagrete partier med sekundært deponerte sand/grusmasser innenfor og rundt lokaliteten. I tillegg er det enkelte bevarte partier med rester etter opprinnelig torvdekke innenfor deler av lokaliteten, samt umiddelbart vest for den, jfr. overstående. Det var også enkelte helt eroderte/utvaskete partier med synlig utvasknings-/anrikningslag innenfor lokaliteten. Det er sannsynlig at funnførende områder kan ligge tildekt under de sekundært deponerte massene samt under rester av det opprinnelige torvdekket både innenfor og rundt lokaliteten. Det er ikke tatt prøvestikk i regi av registreringen, se derimot omtalen av utgravingene over. En ditto stor lokalitet fra steinbrukende tid (nevnt over) ligger like V for lokaliteten (ID 101799). Det er også svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele Vassenden å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4000.
6 stk kokegroper i åker, hvorav 5 samlet Strukturene er svært nedpløyd k19 var ca 60x60cm i diameter k20 var ca 80x80cm i diameter k21 var ca 60x60cm i diameter k22 var ca 75x75cm i diameter k23 var ca 75x75cm i diameter k24 var ca 50x50cm i diameter. K19 ligger 150m øst for angitte stedfesting for de øvrige kokegropene.
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende nede ved vannkanten omlag midt i en vid vik ved Vassenden, i SSV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten er omkranset av bergknauser, hvorav en stor bergknaus i nord ligger mellom lokaliteten og vannet. Lokalitetsområdet utgjør en flate mellom bergknausene, og er også naturlig avgrenset av disse. Lokaliteten er påvist ved observasjon av spredt kokstein og enkelte artefakter (ikke innsamlet) i selve overflaten. En rest av et mulig ildsted med kokstein og kull lå i søndre del av lokaliteten. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 20 m N-S x 15 m Ø-V. Lokaliteten kan ha en noe større utstrekning, men er som nevnt naturlig avgrenset i terrenget. Innenfor deler av lokaliteten, spesielt i V, er det overlagrete partier med sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av reguleringen. Det var også enkelte eroderte/utvaskete partier med synlig utvaskings-/anrikningslag innenfor lokaliteten. Det er sannsynlig at funnførende områder kan ligge tildekt under de sekundært deponerte massene både innenfor og rundt lokaliteten. Det er ikke tatt prøvestikk. Et funnsted for en slipt bergartsmeisel ligger like VNV for denne lokaliteten (ID 101741). En ditto lokalitet ligger et stykke VNV for dette funnstedet igjen (ID 101800). Det er også svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele Vassenden å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4002.
Stor lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende på en flate ca. 90 m Ø-SØ for selve Kvitvika, i SV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten ligger i øvre del av reguleringssonen, like nedenfor selve reguleringsgrensen. Lokalitetens antatte yttergrense er digitalt innmålt i form av et polygon, se kart. Lokaliteten er påvist ved observasjon av flere koksteinskonsentrasjoner, mye spredt kokstein og flere artefakter i selve overflaten. Koksteinskonsentrasjonene ligger spredt over hele lokalitetsflaten. De er gjennomgående sirkulære mot ovale i formen og er fra 0,5 til 4 m i diameter. Flere av strukturene inneholder mindre, svært oppsprukkete, hardt brente kokstein av "steinalderkarakter", mens enkelte av strukturene inneholder større skjørbrente mot varmepåvirket stein (bunn av kokegroper?). Det er et åpent spørsmål om den ulike karakteren til koksteinen versus den skjørbrente steinen kan representere aktiviteter i ulike perioder og/eller alternativt ulike brenningsprosesser - derav ulike hensikter med varmetilvirkningen? Spredt kokstein ligger i overflaten oppå sand/grus i områdene rundt strukturene. Artefaktene har en viss spredning innen for store deler av lokaliteten. Det er innsamlet/innlevert materiale både under Oppland fylkeskommune sin registrering 2006 og av fam. Hole, Lesja (tidligere funn). Materiale er funnet både i og ved koksteinskonsentrasjonene, samt i overflaten utenom disse. En funnkonsentrasjon er fra en koksteinskonsentrasjon i V-del (F1), en mindre konsentrasjon er fra en ditto struktur i midtre del (F2), mens to avslag er fra overflaten i V-del av lokaliteten (F3, F4). Materialet fra fam. Hole har ikke nærmere angitt funnsted (løsfunn), med ett unntak, se nedenstående. Det vises også til funnreferanse. Det er stor råstoffvariasjon; flint, kvartsitt, skifer, bergkrystall. Det er også funnet en tein i jern innenfor lokaliteten. Et annet særpreg er funn av råasbest, som kan vise mot produksjon og bruk av asbestkeramikk på plassen. Det samlete materialet viser mot bosetning og aktiviteter gjennom flere perioder, med et tidsspenn fra steinalder og inn i eldre jernalder. Råasbesten viser spesielt mot yngre bronsealder - eldre jernalder. I tillegg er det tidligere funnet en flateretusjert kvartsittpil v. Helge Hole, Lesja i Ø-del av lokaliteten, se ID 101766. Pilen ble funnet for flere år siden og er i privat eie. Funnstedet er plottet innenfor lokaliteten av arkeologer i Oppland fylkeskommune 30.08.2006, etter anvisning fra Hole. Se nevnte ID-nr.. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 70 m N-S (hvor S-del utgjør reguleringsgrensen) x 90 til 100 m Ø-V. Lokalitetens antatte yttergrense er som nevnt innmålt i form av et polygon. Lokaliteten har sannsynligvis en større utstrekning. Lokalitetsflaten og terrenget rundt er helt tildekt av overlagrete sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Det er sannsynlig at videre funnførende områder kan ligge tildekt under disse massene, og det kan også være gode bevaringsforhold her. Det er ikke tatt prøvestikk. Lokaliteten kan sannsynligvis ses i sammenheng med/i forlengelsen av en meget stor lokalitet i selve Kvitvika (ID 101801) som ligger ca. 90 m V-NV for denne lokaliteten. Det er flere øvrige registrerte lokaliteter fra steinbrukende tid og enkeltliggende områder med ildsteder i nærområdet, se kartet. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4037.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 55868.
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende ved vannkanten i østre del av et opprinnelig SØ-NV-gående nes/smal odde (før vassdragsreguleringen) mellom Vassenden i øst og Kvitvika i vest, i SSV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten ligger innenfor en flate omkranset av bergknauser. Lokaliteten er påvist ved observasjon av artefakter og spredt kokstein i selve overflaten. Det var en liten funnkonsentasjon i N-del av lokaliteten (F1) og en ditto konsentrasjon i SV-del (F2), se funnreferanse. En mulig hustuft ligger innenfor lokaliteten, i form av en liten forsenkning med større stein i ytterkant. Tufta er relativt liten og rektangulær i formen. Mål; ca. 6 x 4 m i diameter. Strukuren bør undersøkes nærmere for å kunne bekrefte, evt. avkrefte, om det virkelig dreier seg om en regulær hustuft, samt i forhold til type og datering. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 31 m N-S (fra vannkanten og oppover) x 26 m Ø-V (på det bredeste). Lokaliteten kan ha en noe større utstrekning, men er samtidig relativt naturlig avgrenset i terrenget. Overflaten på lokaliteten er helt dekt av naturlig stein og grus. Det er sannsynlig at videre funnførende områder kan ligge tildekt under disse massene. Lokaliteten synes svært erodert/utvasket som en følge av vassdragsreguleringen. Det er ikke tatt prøvestikk. En ditto lokalitet ligger ikke langt NV for denne lokaliteten (ID 101744). Det er også svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele området fra Vassenden i øst til Kvitvika i vest å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4005.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 55854.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig gravrøys
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rund gravrøys uten krater, men det er en fugletue på toppen. Diameter: 8,9 m, høyde: 1,5 m. Rett NØ for toppen er det to løse steiner synlig. Jordbor påviste fast berg ca 0,5 m under torva sør i grava.
Beskrivelse fra lokalitet:
I tre sjakter (sjakt A, B og C) påvist bevart rester av fossilt dyrkningslag mellom dagens matjord og undergrunn. Sjakt A og B ligg frå 28 m o h og oppover, sjakt C ligg nedanfor dagens tun på ca 34 m o h . Sjakt A: påvist frå 8,6 - 19,8 m i sørvestleg langside, frå 19,1 -22,7 m i nordvestleg langside (NV-ende er nullpunkt). Lagskildring: Sjakt A: Sterkt kolblanda svart jordlag iblanda noko småstein og finkorna sand. Sjakt B: Kolblanda gråsvart jord og sandlag med noko småstein. Sjakt C: Sterkt kolhaldig jord- og sandlag med noko småstein iblanda. Mektigheit: Sjakt A( totalt 23 m lang): sørvestleg langside: tynt og diffust frå 8,6 - 12 m. 10m: 6 cm tjukt, 16 m: 11 cm, 18 m: 9 cm. Sjakt B (totalt 16,5 m lang): Synleg i sørvestleg langsideprofil frå 0 (NV-nullpunkt) godt synleg - forsvinn ved 10,3 m, skimtast igjen ved 14,5 m. 2m: 4 cm 8m: 8 cm. 12m: 0 cm. 15m: 3 cm. Sjakt C (totalt 17,3 m lang, krossforma) Ved nullpunkt svakt synleg, 0,7 m - 5,5 m markant. 5,5 m forsvinn Ved 5 m maks djupn 12 cm. totalt 0-12 cm. Veite bryt lag både i sjakt B og C. Overliggande matjordslag inkl. torv ca 25-35 cm.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
KP 3 frå sjakt C frå profil mellom 4 og 5 m frå nullpunkt. Resutlt forventa ca 20.11.06.
Beskrivelse fra lokalitet:
I åker et kokegropfelt bestående av 18 stk kokegroper. Kokegropene lå i klynger på 5 og 7 stykker sammen, med spredte kokegroper i mellom. Strukturene var svært nedpløyd og det var kun små rester igjen av kokegropene. Restene består av skjørbrent stein og kull og var sjelden over 80cm i diameter. Området har også et tynt kull/sot holdig lag som antas å være en rest av et kulturlag. Det er sannsynlig at kokegropfeltet fortsetter utenfor det undersøkte området. Strukturene ble fotodokumentert og innmålt med GPS før matjorda ble lagt tilbake i sjakta. Strukturer sjakt 6: k1 var ca 55x55cm i diameter k2 var ca 65x65cm i diameter k3 var ca 80x80cm i diameter k4 var ca 70x70cm i diameter k5 var ca 60x60cm i diameter k6 var ca 60x60cm i diameter k7 var ca 65x65cm i diameter k8 var ca 70x70cm i diameter k9 var ca 75x75cm i diameter k10 var ca 50x50cm i diameter k11 var ca 80x80cm i diameter k12 var ca 65x65cm i diameter k13 var ca 75x75cm i diameter k14 var ca 80x80cm i diameter k15 var ca 50x50cm i diameter k16 var ca 70x70cm i diameter k17 var ca 55x55cm i diameter k18 var ca 125x90cm i diameter
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I åker 18 stk kokegroper. Kokegropene lå i klynger på 5 og 7 stykker sammen, med spredte kokegroper i mellom. Strukturene var svært nedpløyd og det var kun små rester igjen av kokegropene. Restene består av skjørbrent stein og kull og var sjelden over 80cm i diameter. Området har også et tynt kull/sot holdig lag som antas å være en rest av et kulturlag. Det er sannsynlig at kokegropfeltet fortsetter utenfor det undersøkte området. Strukturene ble fotodokumentert og innmålt med GPS før matjorda ble lagt tilbake i sjakta. Strukturer sjakt 6: k1 var ca 55x55cm i diameter k2 var ca 65x65cm i diameter k3 var ca 80x80cm i diameter k4 var ca 70x70cm i diameter k5 var ca 60x60cm i diameter k6 var ca 60x60cm i diameter k7 var ca 65x65cm i diameter k8 var ca 70x70cm i diameter k9 var ca 75x75cm i diameter k10 var ca 50x50cm i diameter k11 var ca 80x80cm i diameter k12 var ca 65x65cm i diameter k13 var ca 75x75cm i diameter k14 var ca 80x80cm i diameter k15 var ca 50x50cm i diameter k16 var ca 70x70cm i diameter k17 var ca 55x55cm i diameter k18 var ca 125x90cm i diameter
En heller som er åpen mot øst under et fremspring. Enkelte sotflekker er synlige på berget i helleren, og et enkelt stikk med jordbor påviste litt trekull og kulturlag. Det ligger noen løse steiner i nord, men det er ingen synlige strukturer. Helleren er 17,4 m lang N-S og inntil 2,0 m dyp Ø-V fra dryppfallet og til bunnen. Høyde innerst (i vest) er 0,5 m og høyde ytterst (i øst) er ca 4 m. Helleren er ellers gressdekt og tørr.
Rundhaug. Klart markert i NV, ellers på grunn av bevoksning og pløying vanskelig bestembar. Steinblandet. Overgrodd av syrin og kaprifol, et steinbed er anlagt i haugens S-del. I Ø sto en smie - nå fjernet. D 11m, h 0,9m.