På flaten ble det gravd seks sjakter med maskin. I det meste av området var grunnen forstyrret av dyrkningsaktivitet, bl.a. ble det påvist en god del veiter og dreneringsgrøfter. I sjakt 1 som ble lagt i den NV delen av området ble det påvist et dyrkningslag som var ca 10cm på det tykkeste. Laget lå i den sørlige delen av sjakten, men ser ut til å fortsette videre nordover, utenfor planområdet. Laget hadde en brungrå farge og bestod av sandblanda humus.
På flaten ble det gravd to sjakter med maskin. I begge sjaktene ble det påvist et eldre dyrkningslag i profilen, ellers ingen strukturer/nedgravninger. Dyrkningslaget var ca 10cm tykt. I kanten av flaten ble det påvist fire rydningsrøyser ; to i den nordlige (S-1 og S-2) og to i den sørlige delen (S-3 og S-4). S-1 har form som to røyser med en liten åpning mellom som leder ut mot den dyrka/rydda flaten, omtalt som mulig spor av geil av registrartor. Samla størrelse er 15m (Ø-V) og 5m (N-S). På S-1 er det påført en del moderne rydningsstein , men her er også gresstorv i nedre del som indikerer at den ikke er moderne. Røysene S- 2, S-3 og S-4 har en diamter på henholdsvis 2,5m, 5,5m og 4,5m. Alle er en del overgrodd av gress, særlig S-4. Et hjørne av S-3 ble avtorvet og det ble laget til en profil. Røysen hadde en fin avgrensning, og det ble påvist et ca 20cm tykt dyrkningslag under røysen. Dette ser ut til å være det samme som ble påvist i de to sjaktene. Det ble tatt ut kullprøve fra laget under S-3 og i denne er det bl.a. funnet forkullet korn og frø.
Røys. Her ligg berre kilostor stein, for det meste under grastorv men ein større flekk med tynn mose kring sjølve toppen, der det ligg to steinar på over 1 m3. Det er truleg at dette er rest av ei røys med om lag 15 m tvm., men at dei fleste steinane har gått i dei imponerande steingardane her oppe.
Gravfelt med to gravhauger, en rydningsrøys og et skålgropsfelt med 3 sikre og 2 mulige skålgroper som ligger på en granittblokk på toppen av gravhaug 11825-1. Skålgropene varierer i diameter mellom 3,5-6 cm og i dybde mellom 0,5-1 cm.
Den gamle Shellstasjonen er et arkitekturhistorisk og kulturhistorisk viktig eksempel på den tidlige samferdselsutvikling etter bilens definitive gjennombrudd som transportmiddel i Norge på 1920-tallet, samtidig som den også viser hvordan funksjonalistisk arkitektur gjorde seg gjeldende i denne epoken av vår bygningshistorie. Det er i denne sammenheng vesentlig å ta vare på det kulturhistorisk verdifulle uttrykk bygningen representerer. Stasjonens plassering i tilknytning til det godt ivaretatte eldre trehusmiljøet i Sjøgata gir den en utvidet opplevelsesverdi og den er en vesentlig del av fortellingen om utviklingen av Mosjøen.
Anlegget dekker et helt kvartal avgrenset av Tovgata i øst, Rensåsgata i sør, Prinsens gate i nord og Proffessor Schyttes gate i vest. Bygningen er sentret på tomten med hovedfasade mot nord, mot Bodø domkirke. Byningen stod ferdig i 1903, tegnet av ingeniør Ole Aarnseth, og ble tatt i bruk i 1904. Bygningen har valmet tak og bærer preg av nyrenessanse / nyklassisisme. Fiskerimuseet, som det da het, brukte en del av første etasje til utstilling og kontor. Dette var et samtidsmuseum hvor de nyeste fiskeredskaper og nye fangsmetoder ble vist fram. Ellers var Bodø Biblotek i resten av første etasje og teknisk aftenskole i andre etasje. Etter hver flyttet og Bodø kunstforening inn. Så denne bygningen kan vel defineres som Bodøs første kulturhus. I dag benyttes bygningen kun til museumsformål med utstillinger, magasiner, kontorer og møterom. Hovedbygningen var av de få bygningene som stod igjen i sentrum av Bodø etter den tyske bombingen 27.mai 1940. I dag er Nordlandsmuseet en samling av museumsdriften i 9 kommuner i Salten.