Veifar/ hulvei beliggende i utmark/ gammel beitemark øst for jordene på Ukustad østre. Veifaret begynner i kanten av jordene, ca 190 m øst-nordøst for tunet på gården og følger kanten på ravinen ned til Sogna. Veifaret krysser så elva/ bekken og fortsetter videre oppover mot Gardermoen. Veifaret går gjennom et område med godt bevart ravinelandskap og fortsetter inn i Romerike landskapsvernområde. Vegetasjonen på stedet består av forholdsvis tett lauvskog, og området har med stor sannsynlighet tidligere blitt brukt til beiting. Hulveien er stedvis meget godt markert i terrenget; 1-1,5 m bred i bunnen og opp mot 1,5 m dyp. Både Ukestad og Lyshaug hadde fra gammelt av eiendommer helt opp mot Gardermoen og de to veifarene R118289 og R118292 er inntegnet på historiske kart fra 1800-tallet. Veifaret er i dag ¿blåmerket løype¿.
Området kan deles i 3: 1. Flaten ved Verssteinen. 2. Området NV for flaten. 3. Området Ø-SØ for flaten. 1. Verssteinen med skålgroper som ligger lengst SØ på flaten, er en stor, firsidig flyttblokk med ca 4m lange sider, et par m høy. Ujevn toppflate høyest i Ø og med slakt fall mot V og S. Bevokst med mose og lav som ble fjernet på den Ø-re halvdelen. Midtpartiet har noen nyere avskallinger. På den Ø-re delen ca 36 skålgroper, nøyaktig antall vanskelig å fastslå da noen groper er skadet og lite tydelig og vanskelige å skille fra forvitret overflate. Gropenes størrelse varierende opp til d 7-8cm, dybde 2,5-3cm. Steinens V-side har en lav åpning ca 1,5m lang og inntil 0,5m h inn til et nær 1,5m høyt rom. 7m fra Verssteinens V-hjørne: Tuft I. Ø-veggen er en ca 2m bred jord- og steinvoll, klart markert, V- og N-veggene mindre markerte, noen få stein og inngang i S-gavlen. Gulvet litt forsenket. Indre mål: Ca 5x3m, lendgeretning NNV-SSØ. Ca 15m N for tuft I: Tuft II. S-veggen er en stor, jordfast blokk med flat innside, de andre veggene av jord og stein, tildels heller i et par skift. Gulvet noe forsenket. Indre mål: 9x4,5m, lengderetning NNØ-SSV. Ø for tuft II en uklar, tuftliknende formasjon. Tuft III ligger mellom blokk ved Ø-kanten av flaten, ca 30m N for Verssteinen og foten av skråningen i N. Blokken har nesten loddrett N-side, ca 3m lang, fra Ø- og V-enden lave steinmurer SSV-NNØ, lengde ca 3,5m. Svakt forsenket indre. Mellom Verssteinen og blokk ved Ø-kanten av flaten ca 15m i N et lavt, ca 2m bredt belte av stein, som delvis ser ut til å være lagt der. 2. Fra NV-enden av flaten strekker en trekantet gresslette seg mot V og NV. På V-siden ujevn skogsmark, stigning mot N og NV. Ved Ø-kanten, like utenfor tuft II en laftet løe, delvis nedfallen. Tuft IV ligger ved V-enden av gressletten, ca 15m V for løa. V-veggen er stor blokk, lave, utydelig vegger av stein, noe forsenket gulv. Blåbærlyng og bjørk. Indre mål: Ca 4x3m, lengderetning V-Ø. 3m SSV for tuft IV: Tuft V. V-gavlen klart markert mot innsiden, N- og S-veggene ujevne med stein, åpen mot Ø. Indre mål: Ca 3,5x2,5m, lengderetning V-Ø. Fra NV-enden av gressletten sti ca 10m NV-over opp til 2 tufter på en avflating i terrenget: Tuft VI er nærmest kvadratisk, uanselige veggmarkeringer med mindre stein i Ø- og V-veggene, N-re del skåret inn i bakken. Skrint bevokst. Tuft VII ligger i flukt med VI i S. Tydelig steinfundament, inngang i S. Indre mål: 3x2m, lengderetning N-S. Løetuft? Tuft VIII. Oppe i lia ca 12m i NV en tuft med meterhøye murer. Indre mål: 4x3m, inngang i Ø-gavlen. Tuft VIII er en forholdsvis ung stølstuft, men man vet ikke når det var støl der. Fra gressletten går en sti opp NNV-skråningen til liten flate med gress og lyng. På flaten står en reist stein, grunnflate ca 0,4x0,4m, h 0,7m, toppen rygget. Steinpakning rundt foten. Gammel grensestein? 3. Ujevn, svakt hellende flate Ø og SØ for Verssteinen, nedenfor bratt skråning fra steinen. Flatens N-re del ender i skråning mot myr i Ø, brattere, mer ujevn mark i SØ og S mot vegen. N-S ca 60m, Ø-V 40m. På dette området ligger 15 runde røyser og 4 kullmiler. Røysene er helt eller delvis overgrodd av mose og lyng, på noen vokser osp eller bjørk. Den N-ligste ligger i nedre kant av skråningen fra flaten ved Verssteinen og ca 5m S for liten gressmyr med avløp til myra i S. Den S-ligste ligger på kanten av brattere skråning mot S, i V-kant av stien til Vassteinen. 2 kullmiler ligger i feltets Ø-kant, nær skråningen mot myra i Ø, den tredje i N-kanten av flate i SØ, den fjerde litt SSØ for den S-ligste røysa. Røysene har d 2-4m, h ca 0,25m. Noen mindre røyser innimellom. Kullmilenes d 1,5-2m. 6m SSØ for den S-ligste kullmilen en oppmurt tuft. Indre mål: 1,5x1,25m. Røysene ved Verssteinen: 1: Lengst i N, 5m S for liten gressmyr, lav, uregelmessig røys uten klar avgrensing i N. D 3m. 2: 3-4m i S røys med stor osp. D ca 3m. 3: 2m i S tydeligere røys med småbjørk. D ca 3m. 4: 2m i Ø røys. D 2m. 5-8: 4 røyser innenfor avgrenset område ved stikryss. 9-11: 3 røyser lengre S, den S-ligste på kanten av brattere fall mot Ø og i V-kant av sti. 12: Lengre Ø, inntil jordfast stein, røys. D ca 3m. 14: 15m ØNØ for nr 12 en røys med mindre fordypning. 15: Vel 15m SSØ for nr 14, overgrodd røys. D ca 3m. Kullmilene: I: 5m NØ for røys 3, ute på brinken mot myr i Ø. D ca 2m. II: 8m S for I mindre kullmile. III: Litt SSØ for den S-ligste røysa. D ca 2m. IV: SSØ i feltet på N-kanten av vid haug. D ca 2m. Røys 15 SØ? for den ?
Beskrivelse fra lokalitet:
Vraket av det man antar er "Pallas" av Tønsberg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
ant. ¿ Pallas ¿ av Tønsberg, 555 reg. tonn. forlist 18. november 1919, på reise fra Leith til Kristiania. Mannskapet, unntagen styrmannen, som ble igjen ombord, kom inn til Kjøvangen ved Son med skipsbåten, i høy sjø. Kull-lasta ble losset ved å gjøre lukene større. Skipet ble nedrigget på stedet, men skroget ble slått i stykker i et senere uvær.
Beskrivelse fra lokalitet:
Vrak som angivelig skal være seilskuta "Helios".
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ror, rorbeslag og kull funnet - ingen rester av skrog.
Veifar/ hulvei beliggende i utmark/ gammel beitemark øst for jordene på Lyshaug. Veifaret begynner i kanten av jordene, ca 90 m nordøst for driftsbygningen på 37/2 og følger kanten på ravinen ned til Sogna. Veifaret krysser så elva/ bekken og fortsetter videre oppover mot Gardermoen. Veifaret går gjennom et område med godt bevart ravinelandskap og fortsetter inn i Romerike landskapsvernområde. Vegetasjonen på stedet består av forholdsvis tett lauvskog, og området har med stor sannsynlighet tidligere blitt brukt til beiting. Veifaret går i kanten av ravinen og fremstår i hovedsak som en terrase/ hylle i terrenget. Stedvis fremstår imidlertid veien som en hulvei. Dette gjelder i første rekke i den øverste delen av veifaret, opp mot jordene på Lyshaug og nederst mot Sogna. Her er hulveien godt markert i terrenget; 1,5 til 2 m bred og opp mot 1 m dyp.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av diverse gjenstander. Trolig to vrak.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnet murstein glass keramikk, krittpiper, kobber, garnering og noe tau bevart. Minst to fartøyer. En røys av murstein inne ved skjæret. Lenger ute: sandblandet mudder meget løst. Del av akterskip. Flak av garnering spant og hud. Tilsammen tre ankere observert. To like ved vraket - tilstand dårlig. Det tredje litt unna - bedre tilstand - ca 3m langt.
Det funnet en lokalitet i skogholtet nord for Skøyenveien. Den består av to parallellgående hulveier, en gammel dyrkningsflate og en tuft. Gammel dyrkningsflate er teigpløyd og ligger på flate i skogbevokst område og strekker seg helt ut til nåværende åker i nørdøst og øst. I nord ligger den på et flatt høydedrag helt inntil Rv120 med mange nord-sør gående teigfurer hver andre til tredje meter. I vest er det en bratt skråning ned til Rv 120, men hulveiene går inn til den gamle dyrkningsflaten på nedsiden. Den ligger litt høyere i terrenget enn nåværende åker i nord og øst. Hulveiene ligger parallelt med rv 120 i vest og rett og nedenfor den gamle åkeren. Den østlige hulveien er ca 1 m bred og er N-S gående. Den vestlige hulveien ligger ca 3 meter V for den østlige hulveien. Den er tydelig hul i terrenget, den ligger nedenfor en smal brink og er likeledes N-S gående. Den er noe bredere enn den østlige. Hulveiene er noe vanskelig å følge i terrenget, men de ligger noenlunde parallelt. Den mulige tuften ligger på vestkanten av gammel åker, helt ut mot skråningen vestover. Tuften består av flere hodestore til halvmeter store steiner, de fleste overgrodd av mose. Det er flere steiner enn de som vises i toppen. Utstrekningen på den synlige steinsettingen er 4,25 x 1,85 m, og formen er tilsynelatende rektangulær. Den er orientert NNV-SSØ.
Område med veifar/ hulvei og mulig kullfremstillingsplass beliggende i utmark/ gammelt beiteområde nordøst for tunet på Eik nordre. Kulturminnet ligger i et område med godt bevart ravinelandskap og vegetasjonen på stedet består av forholdsvis tett lauv- og barskog.