Funn av automatisk fredete kulturminner i dyrket mark / plogfurer i form av bearbeidet flintmateriale / flintgjenstander. Det er gjort mange funn av flint i åkrene på Gipsen, og funnene i området representerer trolig et eller flere bosetnings- eller aktivitetsområder fra steinalder, men avgrensningen av området er uavklart. Tiltak i området må avklares med Kulturminneseksjonen ved Østfold fylkeskommune.
Klart markert, rund røys, bygget av mellomstor bruddstein og rundkamp. Består av ett lag stein. Delvis lavbevokst. Urørt. Kan være tvilsom som gravminne. Det kan være en rydningsrøys da det i området er fossile åkre. Det kan også være ei delerøys. Plasseingen i terrenget passer for gravrøys. D 4-5m, h 0,4m.
Kontrollregistrert 20.4.2017 av AFK: Den ble gjenfunnet 30 m lenger VNV enn opprinnelig kartfesting. Den ligger på toppen av en bergkolle, ca. 4 m nord for et steingjerde som går langs grensen mellom gbnr. 98/1 og 39/1. Gravrøysa er delvis bevokst med unge grantrær og er dekket av mose, gress og lyng og er derfor vanskelig å oppdage. Den er noe uklart avgrenset, men ser ut til å være tilnærmet sirkulær i formen. Består av rundkamp og bruddstein og har tilsynelatende ett lag med stein. Plasseringen i terrenget sannsynliggjør at dette er en gravrøys. Mål: 3,5x4 m, 0,3 m høy.
Dyrket mark / sandjord. Funn av automatisk fredete kulturminner i form av bearbeidet flintmateriale / flintgjenstander. Funnene i området representerer trolig et aktivitets- eller boplassområde, men avgrensningen av lokaliteten er uavklart. Tiltak i området må avklares med Kulturminneseksjonen ved Østfold fylkeskommune.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop med funn av tappeslagg i ytterkant.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgropa har en liten forsenknng i midten. Lave, utydelige voller. Gropa er ca 3m i diameter. Funn av kull flere steder i rundt gropa. I skjæringa ned mot vedskjulet er det i følge eier funnet slagg ved flere anledninger. Sannsynligvis tappeslag siden gropa ligger rett ved jernvinneanlegget id 118303.
Beskrivelse fra lokalitet:
Jernvinneslagg (tappeslagg).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tappeslagg. I følge eier har slagghaugen strukket seg fra bjørketre i SØ inn mot hytta. I dag er en mindre del bevart (jf kartavmerking). Det skal også være funnet slagg i området mellom hytta og stranda og i strandkanten ned mot Birtevann.
Beskrivelse fra lokalitet:
Dyrket mark / sandjord. Funn av automatisk fredete kulturminner i form av bearbeidet flintmateriale / flintgjenstander. 1875; innsendt skafthulløks, funnet på gården, nærmere stedfestelse ikke kjent.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Et av løsfunnene; C.7526.Stenøxe med Skafthul, 17. cm. (6 1/2") l. F. paa Fiulstad i Rygge Pgd., Smaalenenes Amt. 7526. Gave fra Lensmand Fr. Røyem, 09.11.1875.
På holmens høyeste del, på en NØ-SV-gående knaus, ca 30m NØ for fastmerke, Pp 1: 1. RUNDRØYS, klart markert, bygd av større rundkamp over en senkning i berget. I midten avlangt krater, orientert N-S, oppmurt mot Ø, mål ca 2 x 1,4 x 1m. Stein fra røysen ligger utover knausens Ø-skråning. I krateret bringebærbusker, ellers er steinene ubetydelig lavgrodd. D ca 7m, nåverende h ca 1m. Ca 25m NV for 1 på en smal, NØ-SV-gående, noe lavere knaus, adskilt fra den foregående ved en fuktig, lyng- og gressbevokst senkning: 2. RUNDRØYS, klart markert unntatt mot VSV, bygd av større og mindre rundkamp med en del små strandstein innimellom. I midten grop, d 1,6m, dybde 0,5m. Mye stein inntil knausens fot i S, en del også i N. I gropen bregner, steinene ubetydelig lavgrodd. D ca 7,5m, h 0,7-0,8m. På samme knaus kant i kant og VSV for 2: 3. Rundrøys, som 2, bygd over en N-S-gående senkning. Virker urørt, men stein ligger utover knausens N- og S-skråning. 2 lave einerbusker henholdsvis i røysens Ø- og V-kant, steinene ubetydlig lavgrodd. D ca 6m, h ca 0,4m. I følge litteraturen (se det følgende) skulle flere røyser ligge på fastlandet innenfor holmen. Ingen funnet ved gjennomsøking av terrenget eller ved å spørre lokalkjente. 17.09.1979 opplyste Karsten Org Nielsen, Justøy, 4780 Brekkestø at ved kjøreveien fra gården til stranden innenfor og NV for holmen skulle finnes en steinansamling. Ikke gjenfunnet. Kan være fjernet ved nydyrking.
Pilespiss av jern funnet en gang før 1937. Kommet bort senere. Marit Lia fortalte at hun fant pilen på et jorde som kaltes Pålsun, men hun husket ikke hvilket jorde som hadde dette navn.
Nyere tids veifar beliggende i beitemark nordøst for Eik nordre. Veifaret begynner i kanten av jordene, ca 280 m nordøst for driftsbygningen på 50/1 og følger toppen av ravinen på østsiden av Romedal mot Austdalen. Veifaret går gjennom et område med godt bevart ravinelandskap. Vegetasjonen på stedet består av forholdsvis åpen lauvskog, og området brukes i dag til beite for hester. Veifaret går på toppen av ravinen og fremstår som en avflatning av toppen på ravinen.