Beskrivelse fra lokalitet:
Oppbevaringssted.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boerne - melkekjeller - som ligger på en tørr sandbakke under noen busker. Gropa er halvveis gjenvokst. En gammel bjørk og masse einer i slutten av bakken. Ca. 30 m øst for bakken renner en liten bekk. 40 m mot vest går stien fra Lifjellet til Høkla.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fangstanlegg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bogastelle som ligger på en flat gressbevokst slette, godt skjult bak en grusrygg. Her er det en hesteskoformet oppmuring av flate steiner. Oppmuringen er svært sammenrast i dag, men ganske tydelig. Åpningen i "hesteskoen" er mot sør, noe som indikerer at skuddretningen har vært mot nord-nordøst. Rein som har trukket sørover ned langs bekken ville kommet på kloss hold før den ville oppdage skytteren. Litt lenger ned langs den sammen bekken, ligger to groper som kan karakteriseres som tvilsomme fangstgroper. Rett vest for bogastellet er melkekjeller, lokalitet 118586. Arkeolog Lars Stenvik var her på befaring sammen med registrator i 1985. Registreringen er basert på hans observasjoner. Stenvik sier dette er et uhyre interessant område og at disse kulturminnenene er fra før tamreinholdet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hulvei, har trolig vært hovedferdselåre mellom Tranby og Egge?
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hulvei, ca 2-3m i bredde. Går langs brink NØ for tettbebyggelse. Dypest i SØ, mens det i NV er flere parallelle spor.
Like S for dragets høyeste punkt: 1. Gravrøys, ubestemmelig form. Uklart markert, avflatet profil. Lett synlig i terrenget, bygd av rungdkamp og strandstein og bygd rundt fast fjell. Helt utkastet. Tre store, flate stein i N som kan være fra kammer. Stor furu i V-kant, slåpetornkratt, mose og gress i undervegetasjonen. D 7m, h 0,5m. Kant i kant og S for 1: 2.Rundrøys, klart markert, ikke lett synlig i terrenget, profil jevnt avrundet. Ingen synlige skader. Slåpetornkratt og villapal i SV-kant. Mose i undervegetasjonen. NØ for 1 er det en del stein som kan være fra rydning.
Beskrivelse fra lokalitet: beskrivelse fra 2006
Hulvei/sti, mellom Buttedal og Hallingstad
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hulvei. Mest markant lengst N, hvor den stykkevis har flere løp. Mer preg av sti i det flatere berglendet lengre S.
Beskrivelse 2021
Hulveien går nord-sør, slakt på skrå av lia i det udyrkede skogspartiet mellom Butterdal og Hallingrud.
I Hulveiens søndre ende slutter den før et steingjerde, og det er i dag ikke mulig å se om hulveien har relatert seg til gjerde og fulgt dette på en av sidene, eller om gjerde er bygget etter at hulveien falt ut av bruk. Grunnen i hulveiens søndre ende består av forvitringsstein og hulveien danner her flat sti. Den blir sakte dypere mot nord og man kan se at stein har vært ryddet ut av hulveien og kastet til sidene. Den kan her følges i omtrent120 m, og før det midtre, bergete partiet er hulveien opp til 160 cm bred og 30 cm dyp.
I det midtre partiet er det mye berg og få muligheter for veifaret og danne hulvei. Men det er tegn til et øvre løp ovenfor berget. Et sted kan det også se ut til at en bred bergsprekk er fylt opp med masser for å danne en bro, og man kan anta et løp som har gått over berget her.
Hulveien er absolutt tydeligst i nord hvor den har flere løp som er opp til en halv meter dype. Noe av hulveien kan ha forsvunnet i et lite, moderne massetak. Hulveien kan her følges i nesten 130 meter før den forsvinner i nord like før Gamle Ringeriksvei og en frukthage.
Tydelig i terrenget og klart markert. Diameter 7 m, høyde ca 1 m. Krater i sentrum orientert N-S, l 2 m, br 1 m. Bygd av mellomstor rundkamp og noe bruddstein iblandet jord. Bevokst med tre høye furuer i SV-N, einer i S- og Ø-kanten. Ellers mose og gress.
Heller dannet av store flyttblokker. Åpning i N og S. Åpningen i S er muret igjen med stein. Taket utgjør en stor flyttblokk som hviler på flere mindre blokker. En voksen mann kan stå oppreist i helleren. Et rom på ca 4x4m. Flere jordfaste steiner på gulvet, men også noe lausmasser.
2020: Helleren ble undersøkt med prøvestikking ifm E39 Nye Veier, Arkeologi på nye veier. Det ble ikke gjort noen funn i helleren som kunne støtte opp under en forhistorisk datering. Helleren ble derfor endret fra uavklart til ikke fredet. Den opprinnelige geometrien var feil. Dette ble også endret ifm registreringsarbeidet.
Lokaliteten ligger på en nord - sør vendt flate som grenser til berg i øst, og myr samt bekk i vest. Det renner bekker som grenser til lokaliteten i nord og sør, 30m fra den nordligste grensen av lokaliteten er det en fjellknaus som nok har beskyttet mot vinder fra nord i mesolitikum. I sør er det en fjellknaus 10m fra den sørligste grensen av lokaliteten. Området er dekket av blandingsskog, mest gran. Pauler 2 (ID-97791) som ble utgravd under E-18 Brunlanesprosjektet i 2007, ligger ca 50m sør - vest for denne lokaliteten. Flere negative stikk fra registreringene i 2005-2006 ligger mellom lokaliteten og berget i sør.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ligger på gården Anvik (gbnr 4067/9), lengst vest i vårt planområde, på en nordvendt flate mellom kraftige knauser. Lokaliteten ble påvist ved to positive prøvestikk med funn av én flintbit i hvert (prøvestikk 513 og 514). Undergrunnen består for det meste av podsolert grus, selv om det ene positive prøvestikket (nr 514) hadde undergrunn av noe mørkere, kullholdig jord. Området øst for dette stikket er noe våtere enn resten av flaten. De to positive prøvestikkene ligger omtrent midt på flaten, inntil et lavt svaberg. De to positive stikkene ligger 102 meter over havet. Dersom lokaliteten er strandbundet gir dette en datering til om lag 9200 BC, tidligmesolitikum (Henningsmoen 1979, Jaksland 2008). På dette tidspunktet lå lokaliteten i en nordvendt vik ut mot et sund som forbandt datidens ¿Farrisfjorden¿ med skjærgården som fantes vestover mot Langangen. Flaten er stor og vid, og det var uklart hvordan lokaliteten skulle avgrenses. Det ble lagt om lag 14 negative prøvestikk på flaten. En avgrensning kun ut fra negative prøvestikk syntes likevel utilstrekkelig ettersom det er vanlig med svært lav funnfrekvens innen lokaliteter fra de tidligste periodene i mesolitikum. Ved lav funnfrekvens minker sannsynligheten for å finne flint selv i områder der det har vært høy aktivitet i steinalderen. Etter befaring med Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum 14. november 2008 ble det besluttet at den riktige avgrensningen for lokaliteten måtte være i henhold til den topografiske avgrensningen av flaten. Dette gir en nokså stor lokalitet, som strekker seg utover plangrensa. Den endelige avgrensningen gir et areal på 4110 kvadratmeter. Området umiddelbart omkring de positive prøvestikkene ble lagt i Askeladden som et enkeltminne, mens avgrensningen av selve flaten er lagt til som geometri på lokalitetsnivået.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lok 1, 2 positive provestikk med 1 flint I hver