Boerne - melkegrop - på en spiss bakketopp. Gropa er 3 x 1,2 m og 0,4 m dyp. Melkegropa er uvanlig lang og er muligens blitt gravd ut senere. Ut fra plasseringen og målene ellers ser det ut som en tradisjonell melkegrop. På den ene siden ligger enkelte steiner under torv.
Vijreme-svaalke - fangstgrop - med voll rundt som er delvis bevokst med reinlav. Gropa er 2,5 x 1,2 m og 0,8 m dyp. Det vokser bjørker i og ved gropa. Bengt Jåma fant fangstgropa i forbindelse med registering i området. Det finnes mange dyregraver i dette området.
På et eldre beite ligger et felt med med minst fire gravrøyser og flere mindre rydningsrøyser. Rydningsrøysene er vanskelig å datere, men antas å være samtidig med gravene. Før 2021 var kun gravøysa i øst (nr 1 registreringen) registrert, men ved befaring høsten 2021 ble det påvist flere røyser. Det ligger også en del ryddet stein utenfor området som er avgrenset, men disse er lagt opp på en måte som tyder på at det er gjort etter 1537. Det er flere mindre flater i området som kan ha vært dyrket for mer enn 100 år siden. Her er potensial for å finne både flere graver og bosettingsspor.
Kant i kant og Ø for en noe utydelig traktorvei, mellom denne og myrsøkket: 2 små rundaktige, uryddige røyser. Bygd av rundkamp med d 0,1-0,3m. De er dårlig markert og utydelige. Uten vegetasjon. Langs røysfoten vokser lyng. Avstanden mellom dem er ca 1,5m, og det er noe stein mellom dem. Den N-ligste røysa har et søkk, 1x0,5m. Den S-ligste ligger kant i kant og N for jordfast blokk. Røysene er like store. D 3m, h 0,2m. Det var tidligere vanlig å slå gresset på myrene her. Det er derfor mulig at dette kan være rydningsrøyser. Ødegården Hågstøyl, ligger ca 450m NV for røysene. Påvist av Mathias Mjåland, Gjøvdal.
Lokalitet 1 består av 4 postitive prøvestikk. Området anslås å være på ca 500 kvadratmeter. Til sammen dreier det seg om 9 flintfunn hvorav en er en del av en smalflekke (9 mm bred) og en er en del av en mikroflekke (8mm bred). De positive prøvestikkene ligger svært lavt og kun ca 4-5 moh. Strandlinjekurven for området viser at flintfunn fra denne høyden bør stamme fra mellommesolitikum eller yngre bronsealder. Fraværet av flateretusjeringsfliser som er typisk for bronsealder og funnene av smal- og mikroflekker med fin parallellitet i linjene antyder en datering til mesolittikum og strandlinjekurven for området viser at lokaliteten dermed har vært transgredert. Enkelte funn er vannrullede, noen patinerte, mens andre er skarpe og fine.
Befinner seg noe høyere i terrenget enn lokalitet 1, ca 10-13 moh. Den består av 3 positive prøvestikk med til sammen 3 flintfunn. Det ene er en sannsynlig borspiss som er retusjert langs kantene. Slike borspisser er mest vanlig i mellom og senmesolittisk tid, og lokaliteten dateres dermed mest sannsynlig til disse periodene. Funnene er i rapporten tolket som enkeltfunn i sammenheng med lokalitet 1.