På NØ-SV-orientert bergplatå hvor skjæringen til riksvei 8 utgjør brattkanten i SØ, ligger 3 rundhauger: Lengst i NØ: 1. Rundhaug, klart markert bortsett fra i SØ hvor den går mer i ett med terrenget. Relativt lett synlig i terrenget. Haugen består av jord ned til omlag 30-40cm, deretter stein eller berg. Bevokst med lauvtrær og kratt. I bunnen bregner og liljekonvall. Haugen ser ikke ut til å være skadet. D ca 8m, h ca 1m i SØ. Ca 3m SV for 1: 2. Rundhaug, klart markert men går i ett med bergkanten i Ø-kanten. Lett synlig i terrenget. Består av jord ned til omlag 0,5m, under overflaten. Under jordlaget spredte steiner. På toppen av haugen i SØ nedgravning, d ca 2m, dybde ca 0,2-0,3m. Gropen er bevokst med lauvtrær i kantene. Ellers er haugen bevokst med lauvtrær. I bunnen lauvkratt og gress. D 15m, h ca 1,5m. Ca 3m SV for 2: 3. Rundhaug, klart markert og lett synlig. Består av jord ned til ca 1m under overflaten, under jordlaget stein. Kan virke som om noe av steinene danner en steinsetning rundt haugen. Steinene kunne kjennes ved stikking. Noen få middelsstore rundkamp i dagen i SØ. På toppen av haugen nedgravning, d 2,5m, dybde 0,5m. Sterkt bevokst med lauvtrær i kanten. Selve haugen er bevokst med lauvtrær og - kratt. I bunnen bregner, gress og liljekonvall. D ca 8m, h ca 1m. Påvist av Anders Assev.
Oppmurt gangeveg med rekkverk. Atkomstveg til sjøen for folk på Kleppa og Li. Melk, livdyr og varer måtte fraktes nedover denne vegen til Dåtlandsstronda og over Hidresundet med robåt. Fra Hidra gikk det rutebåt til meieri og slakter i Flekkefjord. Tare og ubrukt fiskefangst ble båret oppover denne vegen til Li og Kleppa for å brukes som gjødsel. Ved, kol og koks ble kjøpt på båt og båret oppover denne vegen, for på Kleppa var der snaut for skog, så de hadde ellers bare torv å fyre med. Hver dag gikk folk fra Kleppa og Li nedover denne vegen til sjøen for å fiske, for de var fiskebønder som hovedsakelig livnærte seg som fiskere, enda om de bodde 200 moh. På Hidra var der fiskemottak. Folk fra Kleppa og Li gikk nedover denne vegen og rodde videre for å komme til landhandel, kommunekontor og kirke. Også folk fra garder lenger inne på Hidreheia kom denne veg og ble skyssa over. Kleppa var bebodd til omkring 1960 og dessuten i en periode på 1970-tallet. Li var bebodd fram til ca. 1985. I 1994 skjedde det ei ulykke øverst i kleiva; derfor er det et brudd i rekkverket der. Gangevegen er merka som turløype.
Beskrivelse fra lokalitet:
Avrundet røys (båtgravlignende konstruksjon), mulig gravrøys. Røysa er orientert omtrent rett N-S. Mål: 4,95 m N-S X 1,65 m Ø-V. Røysstrukturen består av torso-store stein, med tildels hodestore stein som fyllmasse. Steinene er tildels overvokst av mose og lav, noe som kan indikere betydelig alder. I røysas Ø-lige del er det en mosedekt flate/forsenkning i forhold til strukturens ytterkant, som kan indikere mulig gravkammer. Flaten måler 1,70 m N-S x 0,90 m Ø-V. Ca 1,70 m NNV for røysa ligger en rektangulær oppmuring bestående av hode-/torso-store steiner. Mål: 1,50 m N-S X 1,40 m Ø-V. Ukjent funksjon, men har høyst sannsynlig tilknytning til røysstrukturen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Avrundet røys, mulig gravrøys, kan være knyttet til før-kristen religionsutøvelse. Orientert omtrent rett N-S. Mål: 4,95 m N-S X 1,65 m Ø-V. Består av torso-store stein, med tildels hodestore stein som fyllmasse. Steinene er tildels svært overvokst av mose/lav. I røysas Ø-lige del er det en mosedekt flate/forsenkning i forhold til strukturens ytterkant. Kan muligens indikere gravkammer. Mål: 1,70 m N-S X 0,90 m Ø-V.