Dette ligger på en større, slett flate inne i det som har vært en beskyttet liten bukt i steinalderen. Det ble funnet tre flintavslag (ett med retusj). Funnene lå på mellom 10-20 cm dybde, i overgangen mellom torvjord og et grusblandet rødbrunt sandlag, samt 10 cm ned i dette laget.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ligger på en liknende flate som prøvestikk 10, men denne flaten er noe smalere og ligger litt høyere i terrenget. Her ble det funnet ett flintavslag på mellom 10-20 cm dybde
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ligger på en smal, slett flate inne i det som har vært en beskyttet liten bukt i steinalderen. Her ble det funnet ett flintavslag på mellom 10-20 cm dybde
Denne lokaliteten viste seg å ligge under en kullmile anlagt i nyere tid. Under torven lå et tykt lag kullholdig masse som i et skarpt skille gikk over i lysbrun sand ca 30 cm fra overflaten. Omtrent i dette skillet kom det frem et flintavslag, men fuktige masser og ingen tilgang på vann til solding gjør at flere funn lett kan ha blitt oversett.
4m NNV for bratt skråning ned mot veien finnes under pløying: Slaggklumper, på et område ca 4m i d. Påvist av Johan Brenna. Slaggprøver levert avd. konservator primo januar 1976.
Ligger på en lang, smal flate over en skråning ned til sjøen. Det kom frem ett flintavslag på mellom 10-15 cm dybde i toppen av et mørkt gråbrunt sandblandet lag like under torvjorda.
Bislet bad ble oppført for Krisitiania kommune i perioden 1917-1920. Det var akriktekt Harald Aars som fikk tildelt oppdraget etter en arkitektkonkurranse. Bislet bad var på 1920-tallet et av de mest avanserte og moderne anlegg og ble regnet som Nordens største og vakreste anlegg da det stod ferdig. Badet var også den første av en rekke svømmehaller som ble bygd i Norge frem mot andre verdenskrig. Bare et år etter at Bislett bad stod ferdig i 1921, hadde badet tatt imot 287.890 besøkende. I takt med den økende standarden på boligutbyggingen utover 1900-tallet hadde stadig flere hustander fått innlagt bad. Svømmehallene ble nå viktige arenaer for svømmeopplæring, mosjon og idrett. Bislet bad gjennomgikk en større modernisering i 1985-86, men til tross for opphørte Oslobadenes virksomhet på stedet i 2005, etter nesten 85 års sammenhengende drift i kommunal regi.
Gravrøys med rund form, 4,9 i diameter og 0,5 m høy. Gravrøys er dårlig markert, og har et tydelig krater i midten. Krateret er inntil 1,7 m NV-SØ og 1,5 m NØ-SV. Det er en fugletue vest på røysa. Det ble foretatt et prøvetsikk rett nord for krateret og løs, stablet, stein ble påvist.
En kraftig utkastet og forstyrret gravrøys, mål: 5,1 m N-S og 4,3 m Ø-V, og er 0,5 m høy. Røysa har krater som er ca. 1,5 m i diameter og inntil 0,5 m dypt. Røysa er veldig vanskelig å avgrense.
Fetts fk. 1/1: Haug. Staden heiter (Rossa-)Minnene. Der var store steinar rundt, men haugen var visstnok korkje vid eller høg. Der var ei hellekiste N-S, og langs vestsida låg B5028, pilane samla i ein bundel. Jarnringen d og ein liten kleberstein med hol i "fandtes en ca. 6-8 Alen fra Kisten", kljåsteinen f. i kista i nordre ende. Kista var 3 alen lang. Eit skjold fall i sund og vart ikkje innsendt. B5151 er f. "paa Samme Sted" som B5028, mogleg ei grav 2 sidan der er øks i begge fund. Fk 1/2: Haug? Her låg B8354 og ein del piler.
"Klybberhaugen". På austre side er det teke ut kleber på tolv stader. Den djupaste er 0,5 m. Store avfallshauger framfor kvar hole. Emnet til auser står framleis att. Rundt på gardane (Skarde og Berge) ligg mange brot og uferdige emne, serleg til auser og nokre to-øyra gryter med rette vegger, men inga klar bolleform. Kleberet er ikkje heilt godt.