For ca 5 år siden fant gårdens eier: Emne til øks av grønnsvart bergart. Godt bevart, grove spor antakelig etter hugging over det hele. Mål: 28 x 5,5 x 3cm. Oppbevares på gården. Se skisse M 1:1 Torleiv Løvland kunne bare omtrentlig angi funnstedet.
Rundhaug. Meget klart markert til tross for at den har vært overpløyd gjennom flere år. Johannes Glørud husker at den tidligere hadde en grop i toppen og han hadde også sett spor etter "brann" da han pløyde over haugen ca 1925. D 35m h 3m.
På en gresslette innunder foten av Langefønnegge, få meter NV for stidele:Rektangelformet hustuft med lave, steinblandete 1-1,5m brede veggvoller. Endel stein i gulvet, både synlig og like under torven. ØNØ-VSV ca 10,5m, br ca 8,5m. I tuftas SV-del: Røys, omtrent flat oppå. Bygd av heller, 3 ca m l, smale heller som står på skrå i røysa. D 3m, h ca 0,3m. Den NV-gående stien går gjennom tufta.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig boplass fra yngre steinalder. Kan være en del av samme bosetningspor som lokalitet 1 og 3, men delt opp i egen på bakgrunn av negative prøvestikk og av praktiske grunner. Det er ikke funnet noen diagnostiske funn i Lok 2, og en kullprøve fra TGB 5 ble datert til førromersk jernalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boplass/aktivitetsområde som består av 3 positive prøvestikk som er bra avgrenset av 8 negative. 23 flintavslag, hvorav ingen er diagnostiske.
Beskrivelse fra lokalitet:
Liten steinalderboplass fra MNa, basert på c-14 datering av nøtteskall og strandlinjedatering. Lokaliteten kan være forstyrret av dyrking i yngre steinalder og bronsealder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det ble gjort funn av en flekke i KO 3. I alt ble det funnet 6 avslag og 1 flekke (KO3) på denne lokaliteten.
I NV-hellende terreng: Rund dyregrav med voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Grava er kvadratisk oppbygd av rundkamp og smalner mot bunnen. Vollen er tydeligst i SV og NØ. Bevokst med gran på vollen, litt mose og gras. L 2m, br 2m, dybde 1,4m. Vollens br 1,5m, h 0,1-0,5m.
Tufta tegner seg som en avflatning av terrenget, og S-del er skåret inn i bakken, avgrensning på denne siden usikker. Overkanten ligger betydelig høyere enn steinene i N-veggen. N-re langvegg markert av enkel steinrekke nå overgrodd med gress. 2 rom, det V-ligste har vært ca 2m smalere, rommenes lengder 10 og 4m. Ingen tydelige indre anlegg. L ØSØ-VNV 14m, br ca 6m.
På fast fjell med slakt fall mot V, grå lagdelt bergart med årer av hvit kvarts: 4 groper nær bergets Ø-re kant og ca 1,5m inn fra N-kanten. 3 er tydelige og dype, den fjerde mindre. St d ca 5cm, dybde 2cm. A. Eltun har laget groper ved Eltunselet, 13/3, som i Ø grenser til 15/1.
På en Ø-hellende bergknaus: Rund tjæremile, klart markert med en ca 1m br tørrmur av tildels stor rundkamp. Åpning mot Ø. Fra sentrum en renne som fortsetter 1,5m utenfor åpningen og måler 0,7 x 0,2 - 0,5m. Godt bevart. Overgrodd av småbjørk, lyng og mose. Ett grantre i midten. D 5,5m, h i Ø ca 0,7m, h i V ca 0,2m.
På gressplen på NØ-siden av moen som her faller bratt av mot NV-SØ-gående bekkedal, Grødebekkdalen: Rundaktig forhøyning. Noe uregelmessig, men forholdsvis klart markert. Tydelig i terrenget. I midten høystammet furu. Ellers bevokst med gress og noen hagevekster. Tvm 3-4m, h 0,4-0,5m. Kan være rest av gravhaug. Iflg opplysninger fra Å. Knutson, Digerhaug, 4760 Birkeland (se u litteratur) ble det før 1940 gravd opp en grøft på stedet. Den skulle ha blitt brukt til vannledning fra Grødebekken til Osekleiva, men ledningen ble aldri lagt. Kristian Dolven, 4760 Birkeland opplyste at det foruten den bevarte haugen 6235 A4 R01 på 88/229, fantes 2 hauger til på denne moen. Det kan tenkes at denne forhøyningen er rest av en av disse. På På Osebakken NØ for Osekleiva lå mellom Bendiks sementstøperi og Grødebekkdalen en rekke gravhauger. Noen er blitt ødelagt etterhvert. Under 2. verdenskrig bygde de tyske okkupasjonsstyrker hestestaller på området. Senere ble 5 villaer oppført, regnet fra SSV: 88/184, 88/229, 88/195, 88/220, 88/320.
Området ble kontrollregistrert i 2023. Fullstendig nedbygd av moderne bygningsmasser og vei. Kulturminnet regnes dermed som tapt.