Jernframstillingsanlegg med to slaggforekomster/slagghauger, fire malmlagre, to tufter, en kullhaug, ovnsområde samt et mulig ildsted. Ved befaringen ble det gjort løsfunn av en pilspiss samt en jerngjenstand med ukjent funksjon. Ustrekningen på lokaliteten er ca. 80 x 50 m (N-S).
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys. Her er også registrert flere moderne hustufter, disse er ikke tatt med her.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravrøys med rund form, 6,5 m i diameter og 1,0 m høy. Gravrøysa er spesielt tydelig i N-NØ-Ø. I tillegg er det en stablet sirkel, som kan være en fotkjede, i NØ-N-NV-V, og mellom steinene kan denne sirkelen følges i SV-S-SØ-Ø. Røysa er sterkt omrotet inni, og det er flere mulige kammer, det største ligger i SV og er 0,75 m dypt, og har målene 0,6 m SV-NØ og 0,5 m NV-SØ.
En overgrodd gravrøys som i dag er dekket av fulgetuer, 1,5 i diameter og 0,4 m høy. Det er 2-3 synlige steiner i vegetasjonen, og jordbor påviste flere løse steiner under torven.
HORJEM. To felt med bergkunst som ligger på to sørvendte bergflater i en hage, mellom to bolighus. Begge bergflaten er sterkt forvitret. De to feltene er omgitt av plen. HORJEM 1 ligger på den vestligste bergflaten, ca. 3 m SØ for det ene bolighuset. Feltet består av 11 fuglefigurer, av typen langhalset svømmefugl, og en hel del linjerester (ca. 10). HORJEM 2: Feltet skal bestå av en buet linje og en ufullstendig fuglefigur. Sognnes fant ved sitt første besøk en buet linje (Sognnes 1994), og ved undersøkelsen i 1996 fant de i øvre del av bergflaten en ufullstendig fuglefigur, konturtegnet og vendt mot høyre. Bakre del av kroppen mangler (Sognnes 1998). Eva Lindgaard klarte ikke å gjenfinne figuren under registrering (19.06.2000).
Gravhaug.
1967: Rundhaug. Forholdsvis dårlig markert. Ø-delen har et par rundkamp og groper etter graving. Her er funnet beinrester ca 0,3m under overflaten. V-siden er noe avflatet. Haugen er bevokst med gress, i S en rognebusk. D 12m, h 0,7-1m. 1m Ø for haugen er en ny kjeller som ikke er fornminne.
2025: Kontrollregistrering av gravhaugen i forbindelse med opprydding og fjerning av vei innenfor sikringssonen. Geometrien ble skjøvet 2,80 m lenger sørvest.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinbrudd omtrent 12x2,5 meter. Omtrent 1,5 til 2 m dypt. Bruddet er dekt av greiner og kvist.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinbrudd 12x2,5 meter. 1-2 m dyp. Dekket med greiner og kvister. En del av en større mengde steinbrudd gående sørvest-nordøst. Det ligger tre steinbrudd rett nordøst for dette bruddet. Bruddene ble ikke målt inn på grunn av dårlige forhold for GPS. Nils Øverland og Kristen Oxehovud leverte kalk til Akershus festning 20.januar 1602. Leverte også kalk til bergverket i Bleiker sammne år.
VANGBERG [gamle], gnr. 43-46 Vangberg (Frosta sogn). Eneste kilde til en kirke på Vangberg er i en fortegnelse over katedraticum i 1533 (Vagnberg kiercke, OE s. 52, 85). Kirken skal ha stått der hovedbruket på (gnr. 43/1) Vangberg nå har sin hage. I 1938 ble det reist en bauta der tuften etter kirkebygget skal være lokalisert, og det er ved flere anledninger funnet skjeletter på denne lokaliteten. Nåværende Frosta kirke ble reist i 1866 på (77) Presthus, drøye 100 m østsørøst for det gamle tuftstedet. Siden kirken på Vangberg ikke omtales i Reformatsen i 1589, må den på dette tidspunkt ha vært nedlagt. Ingen av de eldre topografene bringer lokal tradisjon om kirke på Vangberg (Brendalsmo 2006:570f m/ref.). Storgården Vangberg ble i 1308-09 testamentert av Hr. Bjarne Audunsson på Bjarkøy til Kristkirken i Nidaros mot sjelemesser for hans avdøde hustru og sønn (DN XV:1). Nabogården (77) Presthus viser til et tidligere prestebol til kirken på Vangberg. Eldste omtale av denne er i 1559 (NG 69), hvilket tyder på at den før dette var et bruk av Vangberg og som i seinmiddelalderen ble bortbygslet. Tidligere lå det en mindre røys på gården (Petersen 1917b:38). På Vangberg, uklart hvilken av gårdene, ble det under pløying inntil en stor gravhaug funnet ei spenne fra en vikingtids kvinnegrav (Christiansen 1989:63). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
Eldre beskrivelse:
Lokalitet for gamle Vagnberg kirke. Skal ha opphørt som kirkested før 1580-åra. Det ble her reist en bauta, i 1938. En mindre utgravning foretatt i 1937. Ligger med meget god utsikt mot sørøst og over mot sørvest. Ligger på høydedrag som vender mot SSV.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av slagg i åker. Påtruffet ved kulturminneregistreringer, høsten 2006. Usikker hvilken type slagg dette er. Innlevert til Vitenskapsmuseet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn av slagg i åker. Uavklart hvilken type slagg dette er. Innlevert til Vitenskapsmuseet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnsted for tveegget sverd av jern. T 19179. F. på Kvitsandvika ca. 70-80 m S for gården, på dyrket mark ca. 80 m fra sjøen. Sverdet lå i plogdybde under noen steiner. Haug eller røys ikke sett.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnsted for sverd. innlevert til museet. T 19179. Tveegget sverd av jern, av vikingtidstype C, bevart i full lengde (91 cm). Overhjaltets/knappens l. 7,5 cm, br. 5,2 cm. Underhjaltets l. 9,3 cm, br. 3,0 cm. Klingens br. 5,5 cm.