Ved sjakting i dyrka mark ble det i en sjakt (sjakt 11) avdekket 15 strukturer. 2 strukturer ble avskrevet, 3 ble tolket som nedgravinger med uviss funksjon, 1 kokegrop og 9 stolpehull.
Lokaliteten er definert ut fra tre påfølgende sjakter med bosettingsspor i form av kokegroper, ildsted, stolpehull og udefinerte forhistoriske nedgravinger. Det ble også funnet brent bein og keramikk på lokaliteten.
Ved sjakting i dyrka mark ble det registrert 8 strukturer, herunder 6 stolpehull, en struktur av uviss funksjon og ett ildsted. Funnene ble gjort i en sjakt (sjakt 12).
13.08.1987: Befaring: Ledegjerdet som sammenknytter de to fangstgravene har opptil to steins høyde. Masse fra bunnen av begge fangstgravene ble tatt opp og undersøkt. Rester av dekningsmateriale ble ikke funnet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Anlegget ligger i et søkk mellom to høyder. I NV er en høyde der også travbane (ca 40 m) ligger. Fra NØ-S går en høyde langs Numedalslågen (ca 30 m mot Ø). Sideelv til Numedalslågen renner ca 10 m S for anlegget. Veg; gran og furu. Underveg; mose og lyng
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tydelig voll i N, V og Ø, høyde fra 5 - 50 cm. Kull påvist i voll. Dybde grop 70 cm. Ligger ca 10 m N for Jondalselven i et søkk mellom to høyder (NV og Ø-S), SSØ for travbanen. Gran vokser på voll.
Beskrivelse fra lokalitet:
Anlegget ligger mellom to høyder. På høyden i NV, ca 40 m, ligger travbanen. En høyde i retn NØ-S går paralellt med Numedalslågen (ca 30 m mot Ø fra kullgropen). Jondalselven renner ca 10 m S for anlegget. Vegetasjon; gran og furu. Underveg; mose og lyng
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tydelig voll i N, V og Ø, vollhøyde fra 5 - 50 cm. Kull ble påvist i voll. Dybde grop 70 cm. Gropen ligger ca 10 m N for Jondalselven i et søkk mellom to høyder (NV og Ø-S), SSØ for travbanen. Gran vokser på voll.
Kontrollregistrering 2022:
Kullgropen ligger tydelig i terrenget ute på et lite nes som stikker ut i Lågen. Beskrivelsen fra den originale innberetning i Askeladden stemmer godt. Kullgropen ble målt inn på nytt og kartfestingen ble oppdatert. Det ble gravd to prøvestikk i sørkanten for å hente ut kull til en C14-prøve. Det var lite kull, men gropen blir tolket som en kullgrop. Dateringen ble førromersk jernalder som er en meget tidlig datering for å være kullgrop, men gropen har alle kriteriene for å være en kullgrop.
Kullgroper er kjent fra jernalder og middelalder for fremstilling av trekull. Trekull er nødvendig for jernproduksjonen da kullet gir tilstrekkelig temperatur til at jern kan fremstilles og behandles. Kullet som er datert er funnet i sidekanten av kullgropen, der vi alltid setter uttaket for analyser. Det er slike steder det oftest ligger bevart kull etter produksjonen.
Imidlertid kan denne gropen også tolkes som en fangstgrop, spesielt etter beliggenheten ved elveløpet. At vi har tolket dette som primært en kullgrop og ikke en fangstgrop skyldes at fangstgroper oftest opptrer med flere groper for å sperre av et større terreng.
Beskrivelse fra lokalitet:
Øvst var røysa tørr, undre lag var jordblanda, somme stader koljord. B 8999 låg spreidt i jordlaget, ein og annan bit utanfor røysa. Tett i nedre kant låg B 8666.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
B6999: Vikingtids båtgrav fra Djupvik (Juvik) a. Rester av tveegget sverdklinge med blodrevle. b. Rester av spydfal med tverrgående skravering av innlagt sølv. 8 små biter. c. En del rester av jernredskap. Man kan skjelne stykker av en kniv, en bissel ring (?), fire sammenhørende stykker av et bøyd jernbånd som smalner av i den ene enden. d. Båtsøm, ingen hele.
Verkstedet ligger i østerfjære på Rognan og ble etablert i 1915 av Magnus Haagensen, som drev verkstedet sammen med sin bror Klaus. Ble etablert i forbindelse med framveksten av Rognan Patentslip(1918) og drifta var basert på oppdrag fra denne. Verkstedet var i drift fra til tidlig på 1960-tallet. Det gikk en skinnegang (ca 200m) mellom verkstedet og patentslipen. Fram til 1950-tallet var det få slike verksteder i Nord-Norge. Tidligere tilbygg mot vest, mot sjøen, er revet.