I skoghellingen N og S for den Ø-V-gående bygdevegen ligger et røysfelt med minst 50 røyser. De fleste er flate og utflytende sammenkastet av stein i forskjellig størrelse. De fleste er godt synlige i skogen, der det er lite bunnvegetasjon. Enkelte er helt nedgrodd og kjennes under mose og lyng. D 2-5m, h 0,2-0,5m. Området virker forøvrig steinfritt og jevnt planert med unntak av enkelte store jordfaste blokker. I områdets S-lige del N og inn fra en bratt S-vendt terrassekant og V for et N-S-gående gammelt veifar, ligger 3 gravrøyser. Lengst Ø og 2m SV for traktorvegen, der den er orientert NØ-SV: 1. Rundrøys av rundkamp og store jordfaste blokker. Klart markert i S-lige halvdel, går ellers jevnt over i terrenget. Tydelig. Avrunda profil. Noe ujevn overflate med omrotning i SØ-sida. Her ligger en stor flatsidet jordfast blokk. Granskog. D 8m, h ca 0,8m. 12m S for 1 og lavere i hellinga: 2. Rundrøys av rundkamp. Ganskeklart markert unntatt i NNV. Lett synlig. Jevnt avrundet profil. Forsenkning i midten. Lyng og gras, grantrær langs kanten. D 12m, st h 1,3m fra S. 20m VNV for 2: 3. Rundrøys av rundkamp og noe bruddstein. Entydig, men vag ytre markering. Lett synlig. Noe ujevn overflate. Grasdekke, lyng og gran. D 10m, h 1m. Mellom røys 2 og 3 ligger en steinrøys som fra 3 ser ut som gravrøys. Fra N går den i ett med terrenget og er trolig rydningsrøys. 100m Ø for røys 1, 2,5m S for Ø-V-gående vegfar som fortsetter Ø-over langs smal grysrygg: 4. Rundrøys av middelsstor og små rundkamp. Klart markert og tydelig. Synes urørt. Gress, lyng og grantrær. D 7m, h 0,7m. 4m V for denne, kant i kant SV for veien: 5. Rundrøys av rundkamp. Klart markert og lett synlig fra vegen. Avrunda profil. Ingen skader. Mose og lyng, høye grantrær. D 5m, h 0,6m. Kan være rydningsrøys. 3m Ø for 5, kant i kant V for vegen: 6. Rundaktig røys, trolig rydningsrøys. Vegetasjon som 5. D 5m, h 0,6m. Iflg Sigurd Thorstad har dette området i nyere tid vært slåttemark og beite. Røysfeltet og gravrøysene indikerer at jordbryting har foregått i forhistorisk tid.
Kontrollregistrert av OFK v/Øytsein R. Andersen den 27.09.2017: Områdene S for Lierengvegen og SV for skogsbilveg SØ fra gården Haug, gått opp og målt inn. Enkelte røyser langs og N for skogsbilvegen også gått opp og målt inn. Kontrollregistreringen viser at røysfeltet fortsetter mot SØ i forhold til opprinnelig registrering. Lokalitetsavgrensningen er justert i samsvar med dette. Feltet ble imidlertid ikke endelig avgrenset mot S/SØ da det ikke var rom for dette innenfor rammene av kontrollregistreringen. Befaringen ble avsluttet mot hogstfelt i S der terrenget flater noe ut. Ifølge LIDAR kan det se ut til at feltet fortsetter inn på hogstflaten, men dette kan også utgjøre kvisthauger fra selve hogsten. Må sjekkes opp ved ny befaring. Heller ikke skråningen videre vestover ble befart. Her er det imidlertid særdeles brattlendt, og den synes således noe uegnet for dyrking. Deler av feltet var allerede hogd med oppslag av tett krattvegetasjon. Disse områdene ble kun grovt befart og det må påregnes at det kan ligge ytterligere røyser her.
Bare innenfor det kontrollregistrerte området sør for Lierengvegen ble det påvist drøyt 80 røyser, så det totale antallet røyser synes å være betydelig høyere enn de opprinnelig estimerte 50 røysene.
I en liten bjørk og furulund på den flate sletten: Rundhaug, klart markert med en 1-2m br, 0,3m dyp fotgrøft, og en noe uregelmessig fotkjede i V-S-Ø. Lett synlig. Bygd av jord og rundkamp. Uregelmelssig overflate med spredt rundkamp i dagen. Svakt stigende inn mot midtpartiet som består av en klart markert, men noe uregelmessig forhøyning noe avflatet i toppartiet der det stikker små til mellomstor rundkamp i dagen. Forhøyninen i midtpartiet, d 7m, h 0,75m. I NNV skjærer en jordekant seg ca 3m inn i haugen. Bevokst med store bjørke- og furutrær, grass i bunnsiktet. D 25m, h ca 1,2m.
I NV-hjørnet av grisebingen, på en liten flat bergnabb: Røys av kokstein og svart jord. Utflytende markering, men tydelig. V-delen bevokst med løvtrær, Ø-delen omtrent fri for vegetasjon. D 10-15m, h inntil 0,6m. Mellom koksteinen sees jernslagg som trolig stammer fra en gårdssmie.
I skogen, 10m SV for skogkanten mot hugstfelt: Rund røys. Klart markert. Lett synlig. Består av små rundkamp. Ingen skader. D 8m, h 0,5-1m. I hellinga S og SV for denne ligger minst 5 små, lave åkerrøyser. Røysa kan være usikker som gravminne
Lengst i N: 1. Langrøys, orientert N-S. Klart markert. Mulig fotkjede i SØ-SV. Bygd av rundkamp i forskjellig størrelse, tvm opptil 0,5m. Toppartiet noe ujevnt, og her er det trolig kastet på en del åkerstein. Steinene er mosegrodde og røysa er delvis skjult av osp, eik og bregner. L 9m, br 6m, h 0,7m. 15m S for 1: 2. Rundrøys. Klart markert. Fotkjede SØ-SV. Lett synlig. Bygd av rundkamp og jord. Virker urørt. Påkastet noen få åkerstein. Bevokst med gress, eik, selje og or. D 6m, h 0,7m. 35m SSV for 2: 3. Rundrøys. Ø-lige halvdel fjernet ved dyrking. Den gjenværende delen er klart markert. Består av rundkamp og jord. Påkastet en del rydningsstein på toppen. SV-V og inntil røysa ligger store blokker. I det som var sentrum i røysa, ligger en helle med synlige mål 0,6x0,4m.Den er skråstilt. Ved denne er det funnet deler av kleberkar. Disse oppbevares på gården, men kunne ikke gjenfinnes. Opprinnelig d: 5m, h 0,5m. I jordekanten, 6m N for forannevnte helle, finnes nok en skråstilt helle med mål 1,1x0,9x0,1m. Opplyst og påvist av Åse Øygarden, 4828 Mjåvatn.
Feltet ligger på en SV-hellende flate og består av: 7 rundrøyser, tildels noe uklar markering, men trer likevel klart fram i terrenget. Samtlige er jordblandet med spredt rundkamp og bruddstein i dagen. Skader: Skogsbilvei skjærer seg i NV ca 2m inn i røys 1. Bark og masse er fylt oppå den og gjør den noe vanskelig å vurdere som fornminne. Røysene 3, 5 og 7 virker noe avflatet eller utjevnet, muligens som følge av tømmertransport. Røysene 2, 4 og 6 har grop i midtpartiet, tvm 1-4m, dybde 0,1-0,3m. I røys 4 går dessuten en 2,5m l, 3m br, sjakt fra SV inn mot midten. En del kvist ligger slengt rundt på røysene. Røys 1, 4 og 6 er furutrær, gress og lyng. De øvrige bare med gress og lyng. D 8 - 11m, h 0,4 - 1,7m
Skal ha blitt oppført ca. 1770 på gården Dale i Dale, som kontorbygning for sorenskriver H. Arentz. Omkring 1806 ble bygningen kjøpt av lensmann Johannes Falch og flyttet til Falchensten.
Eldre steinalderboplass funet ved prøvestikk. Lokaliteten ble påvist med 1 prøvestikk AT1. I prøvestikket ble det funnet 1 avslag og 25 mikroavslag i sort chert, alle av samme materiale. Avslagene ble funnet ca. 7-20 cm ned i prøvestikket.