I V-kant av moen, 10m SØ for og inntil vei til idrettsbane: Rundhaug. Klart markert med fotgrøft, br 6m, dybde 0,9m, unntatt i N-NV. I toppen rund grop, d 6m, dybde 0,8m, fylt med kvist og søppel. En 1m bred sti går VSV-ØSØ over N-kanten av haugen. Bevokst med furu, lyng og mose. D 30m, h 3,5-4m.
Soevesdahke (røykbål). Steinsetting som danner vegger rundt et ¿kammer¿. Lignende steinsettinger, om ikke fullt så store, ble også brukt når man kokte kaffe og ikke hadde annet brensel enn lyng og torv. Måten ildstedet er bygget på minner sterkt om den typen røykbål som var i bruk enda i min barndom (1950-tallet): Halvsirkelformet ringmur med åpning mot vinden. Det ble stablet lyng og torv inni og tent på. Dette ga sterk røykutvikling som varte lenge. Reinen, som i den tiden var vant med dette, stilte seg frivillig i røyken fordi røyken holdt klegg og brems unna. Ofte kunne de knuffe og skubbe hverandre for å få den beste plassen. Dersom dette virkelig er en soevesdahke, kan det være fra en tid da tamrein oppholdt seg sommers tid på Otterøya. Vi må regne med at det var snakk om svært små flokker i sammenligning med dagens driftsmåte. I en konkret fortelling (Hallstein Skorstad) heter det at en same ved navn ¿Lars-finn¿ holdt til året rundt på Otterøya. Han livnærte seg av sjøen og jakt/fangst samtidig som han hadde ¿60-70¿ reiner. Han skulle ha bosted i Larsvika ved Skorstad. Det kunne og hende at både små og store skokker ble igjen på Otterøya under vårflytting til indre strøk av Namdalen. De kunne bli gående igjen hele sommeren. Kanskje noen hadde et visst tilsyn med disse gjennom sommeren, og at soevesdahke kan være et spor etter det. I flg. Trad. skal dette konkret ha skjedd i allefall en gang med Stinnerbomfamilien.
Veien går på V-siden av Rådåa. Veien kan ikke følges med sikkerhet helt fra Åteigen, da det her er spor etter flere veifar. Det er bl.a. vei opp til nybygde hytter og veien er så mye brukt i senere tider at det ikke kan sies sikkert at dette er den gamle Kongeveien. Ca 450m N for Åteigen oppe i lia kan veien følges mot ØNØ for så å svinge mot NØ og igjen mot ØNØ. Etter dette kan veien følges mot N over flatere partier, dels myrledt terreng. Avbrekket i opptegningen av veien på bildet mellom R04 og R05 er fordi veifarets forløp i disse områdene ikke kunne avgjøres med sikkerhet. Det ser her ut til at veien kan ha hatt et par traséer. NNØ for myrområdet sees flere "klopper" tvers over veien - lagt opp av stein. Bredden på disse kloppene er ca 2,7-3m. Et sted strekker kloppen seg ut til ca 3,75m. Veien er oppmurt et stykke på siden som vender mot elva. Parallelt med stedet der Rådåa har en hovedsving mot NØ går Kongeveien i N-lig retning og går så hovedsakelig mot NØ. Veibredden er gjennomsnittlig 2-2,5m og er for det meste en jevn og fin spaservei.
Omgitt av asfaltert vei i Ø-SV, grusvei i SV-Ø: Langhaug, orientert NØ-SV. Klart men ujevnt markert Skadet i N-SV av masseuttak og veiplanering. I toppen liten grop, d 1m, dybde 0,5m. Haugen består av sand og grus. Bevokst med 2 store furuer, småfuruer, lyng og gress. L 12m, br 7m, h i NV 1m, i SØ 0,75m.
Ca 4m NV for driftsveg til Donstad 65/1: Rundaktig røys, klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av middelstor rundkamp. Synes urørt. Bevokst med litt mose. Mål: N-S 3m, Ø-V 4m, h 0,7m.
To kullgroper på hver sin bredside av en lav rygg som strekker seg gjennom en åpen granskog. 1) Ganske stor grop med bred voll og slake sider. Brent sand og kullag påvist. Størrelse: 8 m ytre diameter, 4 m indre diameter. Dybde ca. 1 m. 2) Dyp grop med bratte indre sider og tykk markert voll. Størrelse: 7.5 x 6.5 m ytre mål, 4 x 2.5 m indre mål. Dybde ca 1.1 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Innmålt på nytt 23.5.2016. Se beskrivelse under enkeltminne. Jordblandet røys.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Miljørevisjon 23.5.2016 (Nils Ole Sundet):
Kulturminnet ble innmålt med CPOS GPS, men det er vanskelig å vurdere mot sør og vest hvor røysa slutter og den naturlige forhøyningen overtar. Som tillegg til tidligere beskrivelse så har eiken blitt hogget, mange små eiketrær og en den lille furuen i østre kant har vokst seg stor. Mot nordøst, ca. 0,2-1 m fra synlig ytterkant så er det tatt ut masser, og noen av disse er lagt over kulturminnets ytterkant. Røysa er ca. 1 m høy sett fra sør.
Tidligere beskrivelse:
Dekkende mesteparten av knausens topparti: Rundhaug. For det meste klart markert. Forholdsvis tydelig i terrenget. Bygd av mellomstore rundkamp og jord. Noen stein i dagen. I midten grop, 1,3x1x0,5m. Utkastet stein i Ø og V-kant av haugen. Bevokst med en del løvkratt og gress. I NØ-kant av gropen liten eik, i Ø-kant av haugen liten furu. På SV-siden liten eik. D 12m, h 0,75m. Torvald Gauslå, Osedalen, 4820 Froland, opplyste at han hadde hørt at det i skogteigen - fremdeles ubebygd - skulle ligge 2 gravhauger. Området ble gjennomsøkt uten resultat; men en rekke hauglignende formasjoner finnes her. Hvis det har vært gravhauger i dette området, kan de ha blitt fjernet i forbindelse med villabebyggelse. Det ble også opplyst at trekullbrenning for Froland verk hadde forgått på området som grenser til skogteigen i SSV. Her er en lokalitet som kalles Kolåkeren.
Undersøkt av KHM i 2017.
Ca 5,5m NV for den gamle Kongeveien og i SV-enden av liten SV-hellende flate: Såkalt bønnealter. Lengderetning NØ-SV. Står oppreist ved hjelp av et fundament av større og mindre stein. Str fra nevestor til 0,55m lange. St synlige mål: 0,55x0,3x0,15m. På NØ-siden og inntil ligger to større steiner, den ene kant i kant med sideflaten, den andre kant i kant med foregående mot veien. Den har ganske jevne, parallelle sideflater. Den største sideflaten mot SØ heller svakt mot NV. Den NV-lige sideflaten virker vertikal, men buer svakt konkavt mot midten. Sett fra SØ mot NV er overflaten svakt buet, kortsiden mot NØ skråner svakt utover og kortsiden mot SV skråner øverst utover for så å svinge svakt innover igjen mot bakken. Toppflaten på "alteret" er høyere mot SØ enn NV. Bredden på toppflaten og sidekantene varierer mellom 0,38-0,45m. St lengde på den andre langsiden mot NV ca 1,6m. Opplyst v/Tor Vigestad, 2662 Dovre.
To kullgroper like ved skogsmaskinvei. 1) En relativt liten grop med lav voll. Kullag påvist nedi. Størrelse: 4.5 x 4 m ytre mål, 2.5 m indre diameter. Dybde 0.5 m. 2) En meget stor kullgrop med en 0.4 m høy, tykk voll rundt. Kull funnet i overflaten og minst to kullag påvist under overflaten. Størrelse: 12 m ytre diameter, ca. 6.5 m indre diameter. Dybde ca. 1.5 m.