Beskrivelse fra lokalitet:
Røys, naturdannet
Beskrivelse fra Enkeltminne:
R1 er en lav røys, sannsynligvis en gravrøys. Den ligger på en forholdsvis flat terrasse i en skråning. Berggrunnen i området er kalkstein. Det er lite jordsmonn under torvlaget der røysen ligger. Steinene i røysen varierer i størrelse, men de dannner likevel en markert form, som henleder til at dette er en gravrøys. Det er en forsenkning omtrent midt oppe på røysen. SØ for denne, nesten i kanten, er en liten grop med rester av en stubbe i. R1 har en oval form som er målt fra N-S; 6,40 m, og Ø-V 4,60 m. Høyden i terrenget er lav, 0,3 m mot Ø, 0,5 m mot S. Det står et lite og et større grantre sør for forsenkningen på midten av røysen. Et ospetre står i kant med røysens synlige ytterkant mot SV. Mot N står et stort grantre over en liten forhøyning, men denner er trolig ikke en del av røysen, da det går et tydelig skille mellom denne haugen og R1.
Beskrivelse fra lokalitet:
B8027. Oval bronsespenne, R647, en del oksydert og litt skadet i den ene side, dobbelt nålefeste, har hatt nål av jern. Lengde 10 cm.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fjernet røys. Funnsted for B8027.
Lokalitet med 82 eller flere fangstgroper. Lokaliteten er registrert av Øystein Mølmen (reg. 407), ØK-registrert og registrert av NINA (Norsk Institutt for Naturforskning). NINA registrerte i området i 2001-2002. Dyregravene de fant ble målt inn med håndholdt GPS. Enkeltminnene viser innmålingene til NINA, med referanse til løpenr. i NINA sitt system og refreanse til Mølmens lokalitet 407, der en slik finnes. Beskrivelse hentet fra ØK-registreringen: R02: Fangstanlegg bestående av minst 60 dyregraver, alle fangstgroper. Anlegget starter i VSV ved sentrum. Det strekker seg mot ØNØ nærmest i rett linje midt i lia, hvor den stort sett følger midtpartiet av en terrasse. Den ender på en liten morenetopp, høyeste parti ved Gardsbekken. 16 av dyregravene er runde, 8 er traktformet og resten er rektangulære. 25 av gravene har U-formet tverrprofil, 6 har V-formet mens 10 har tverrprofil med tydelig bunnflate. Pga svært tett kratt av einer og vidje er det vanskelig å se en eventuell jordvoll på de fleste dyregravene. 5 av gravene er stort sett godt bevart, 2 virker gjenfylt, mens resten er svært sammenrast og gjenvokst. Dyregravene i VSV-enden er grasdekt. De i ØNØ og midtpartiet er dekket av tett bjørkeskog og VSV-enden nærmest er skjult av einer og vidjekratt. L 2,9m-5m, br 2,3-4m, dybde 0,2-1,4m. Fangstanlegget er ifølge Ø. Mølmen, en del av et større fangstanlegg som strekker seg fra Hondyrju til Kongsvollen. X01: Gjenfylte dyregraver, minst 5 stykker. Synlige som runde ringer i bakken. De er dekket av gras. D 2,9-6m, dybde 0,1-0,3m. Ifølge Ø. Mølmen skal det ha vært minst 10 dyregraver mellom R01 og R02, men av disse fant vi kun rester av 5 stykker.