Beskrivelse fra lokalitet:
Berby-stua sto fram til 1938 på Berby gård i Rakkestad. Etter mellomlagring ble bygingen satt opp på Borgarsyssel Museum i 1940. Bygningen er av laftet tømmer i to etasjer med to rom i hver etasje og lukket svalgang på langsiden foran inngangsdørene. Svalgangen er i to etasjer, og her finner man også trappa mellom etasjene.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Den gamle Kirkeby-bygningen er i dag på Borgarsyssel Museum. Dit ble den flyttet i 1938-39. Tidligere sto den på gården Kirkeby i Marker, like sør for Øymark kirke. Riksvei 21 går gjennom tunet på Kirkeby gård, og med gavlen ut mot riksveien står det fortsatt en staselig hovedbygning av midtkammertype fra 1797-98. Den østre delen av denne bygningen er reist over en hvelvet kjeller. Stabburet på gården er kanskje også fra siste halvdel av 1700-tallet. En vindfløy skal ha vist årstallet 1771.
Kirkeby-bygningen som i dag er på Borgarsyssel, sto tidligere midt på Kirkeby-tunet, parallelt med riksveien, omtrent der dagens kårbolig ble oppført i 1939 etter at det gamle huset ble flyttet til museet. Dørhella som tidligere lå for enden av svalgangen ved det nordvestre hjørnet av huset, ligger fortsatt på sin opprinnelige plass på gårdstunet.
Kirkeby-bygningen er oppført av laftet tømmer i to etasjer. Veggene er utvendig bordkledd, og taket er tekt med tegl. Bygningen har svalgang i begge etasjer på to sider. Planløsningen er den såkalte "akershusiske stuetype" med tre rom i hver etasje, med inngang fra svalen til det største rommet i hver etasje.
Bygningen ble i 2011 dendrokronologisk undersøkt. Da fant man at tømmeret i første etasje skrev seg fra 1776, mens andre etasjes tømmer var fra 1699. Dagens bygning er dermed reist i siste halvdel av 1770-tallet med delvis gjenbruk av gammelt tømmer.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Veien er opp til 5 meter bred inkludert steingard og bakkemur.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Vegen går i 150 m lengde frå åni Kvinda og SV til bilveg. Ogso på A-sida av åni syner ein kort vegstubb. Ved Kvinda er det restar etter brukjær på A-sida. Her låg "Bustegidda", ei smal bru over åni. På V-sida er vegen truleg utbetra, er rydda og har den mektige "Muren" på NV-sida. Dette er eit eldgamalt grendedele som gjekk ca. 1 km NV-over og er framleis synleg stykkevis. På SA-sida av vegstubben er ogso stykkevis steingard.
7 kokegroper og 3 mulige stolpehull påvist gjennom arkeologisk påvisningsundersøkelse ved hjelp av maskinell søkesjakting på platået Hallset. Det er dispensert for kulturminnene og området er gravet ut av NTNU-Vitenskapsmuseet 2001.
Ovalformet røys av mellomstor og stor stein. Stor stein spesielt langs kanten i V, noe og i Ø. Påfylt mye småstein på midtpartiet; her nærmesten liten røys oppå røysa, d 1,5m, h 0,2m. Bevokst i S og N av bjørkekratt. Røysa delvis dekket av gammel mose og gamle, tørre kvister. L NNØ-SSV ca 8m, br ca 4,5m, h ca 0,4m.